Fremtidsrettede forsørgere, timelig og åndelig

Hvor velsignet vi er som blir ledet av en levende profet! President Thomas S. Monson vokste opp under den store depresjonen, og han lærte å tjene andre. Ofte ba hans mor ham levere mat til trengende naboer, og hun pleide å gi hjemløse menn forskjellige jobber i bytte for hjemmelaget mat. Senere, som ung biskop sa president J. Reuben Clark til ham: «Vær snill mot enken, og se etter den fattige.» (Thomas S. Monson: «En fremtidsrettet plan – et verdifullt løfte», Lys over Norge, nr. 6 1986, 64.) President Monson passet på 84 enker og viste dem omsorg helt til de døde. I årenes løp har hans tjeneste for medlemmer og naboer i hele verden blitt kjennemerket på hans virksomhet. Vi er takknemlige for hans eksempel. Takk, president Monson.

Brødre og søstre, i likhet med president Monson vokser våre barn opp i en tid med økonomisk usikkerhet. På samme måte som våre besteforeldre og oldeforeldre høstet viktig lærdom på grunn av økonomisk motgang, kan det vi lærer nå, i vår nåværende situasjon, velsigne oss og vår etterslekt i kommende generasjoner.

I dag taler jeg til alle hvis frihet til å velge har blitt redusert ved virkningene av dårlige valg i fortiden. Jeg taler spesielt om valg som har ført til altfor stor gjeld og avhengighet av mat, narkotika, pornografi og andre mønstre for tanke og handling som reduserer vår følelse av egenverd. Alle disse utskeielser påvirker oss personlig og underminerer våre familieforhold. Naturligvis kan noe gjeld i forbindelse med utdannelse, et enkelt hjem eller en rimelig bil være nødvendig for å forsørge en familie. Men dessverre pådrar vi oss ytterligere gjeld når vi ikke kan beherske ønsker og vanedannende impulser. Og både for gjeld og avhengighet er den lovende løsningen den samme – vi må vende oss til Herren og følge hans bud. Vi må ønske mer enn noe annet å forandre vårt liv så vi kan bryte sirkelen av gjeld og våre ukontrollerte ønsker. Jeg ber om at dere de neste minuttene og gjennom hele konferansen vil bli fylt med håp til vår Frelser Jesus Kristus og finne håp i læresetningene i hans gjengitte evangelium.

Våre utfordringer, inkludert dem vi skaper ved våre egne avgjørelser, er en del av vår jordiske prøve. La meg forsikre dere om at deres situasjon ikke er utenfor vår Frelsers rekkevidde. Gjennom ham kan enhver kamp gi oss erfaring og være til vårt gode (se L&p 122:7). Hver fristelse vi overvinner er for å styrke oss, ikke ødelegge oss. Herren vil aldri la oss lide mer enn vi kan tåle (se 1. Korinterbrev 10:13).

Vi må huske at den onde kjenner oss særdeles godt. Han vet hvor, når og hvordan han kan friste oss. Hvis vi er lydige mot Den hellige ånds tilskyndelser, kan vi lære å oppfatte den ondes lokkemidler. Før vi gir etter for fristelse, må vi lære å si med ubøyelig beslutning: «Vik bak meg, Satan» (Matteus 16:23).

Vår suksess blir aldri målt ut fra hvor sterkt vi blir fristet, men hvor trofast vi reagerer. Vi må be vår himmelske Fader om hjelp og søke styrke gjennom hans Sønns, Jesu Kristi forsoning. Både timelig og åndelig vil slik guddommelig hjelp gjøre oss i stand til å bli fremtidsrettede forsørgere for oss selv og andre.

Hva er en fremtidsrettet forsørger?

Vi har alle ansvar for å forsørge oss selv og vår familie, både timelig og åndelig. For å forsørge på en fremtidsrettet måte, må vi praktisere prinsippene for fremtidsrettet livsførsel. Vi må med glede leve innenfor rammen av våre midler, være tilfreds med det vi har, unngå unødvendig gjeld og flittig spare og forberede oss til dårligere tider og krisesituasjoner. Når vi er fremtidsrettet, kan vi forsørge oss selv og vår familie og også følge Frelserens eksempel på å tjene og velsigne andre.

Som fremtidsrettede forsørgere, må vi holde det mest fundamentale bud: «Du skal ikke begjære» (2. Mosebok 20:17). Vår verden er full av kravmentalitet. Noen av oss føler oss forlegne, skamfulle og mindre verdifulle hvis vår familie ikke har alt naboene har. Derfor pådrar vi oss gjeld for å kjøpe ting vi ikke har råd til – og ting vi egentlig ikke trenger. Når vi gjør dette, blir vi fattige timelig og åndelig. Vi gir bort noe av vår dyrebare, uvurderlige handlefrihet og havner i selvforskyldt slaveri. Penger vi kunne ha brukt til å ta oss av oss selv og andre, må nå brukes til å betale gjeld.

Det som blir igjen, er ofte bare nok til å dekke de mest grunnleggende fysiske behov. Når vi er på et eksistensminimum, blir vi deprimert, vårt selvbilde påvirkes, og vårt forhold til familie, venner, naboer og Herren svekkes. Vi har ikke tid, energi eller interesse av å søke åndelige saker.

Hvordan kan vi så unngå og overvinne slik gjeld og avhengighet av timelige, verdslige ting. La meg gi dere to lærdommer om fremtidsrettet livsførsel som kan hjelpe oss alle. Disse lærdommene, sammen med mange andre viktige lærdommer i mitt liv, har jeg fått av min hustru og evige ledsager. Disse lærdommene fikk jeg på to forskjellige tidspunkter i vårt ekteskap – begge da jeg ønsket å kjøpe en spesiell gave til henne.

Den første fikk jeg da vi var nygift og hadde svært lite penger. Jeg var i Luftforsvaret, og vi hadde ikke fått feire jul sammen. Jeg var på oppdrag i utlandet. Da jeg kom hjem, så jeg en vakker kjole i et butikkvindu, og jeg foreslo for min hustru at vi skulle kjøpe den hvis hun likte den. Mary gikk inn i prøverommet. Etter et øyeblikk kom butikkdamen ut, strøk forbi meg og hengte kjolen på plass i vinduet igjen. Idet vi gikk fra butikken, spurte jeg: «Hva skjedde?» Hun svarte: «Det var en nydelig kjole, men vi har ikke råd til den!» De ordene traff meg rett i hjertet. Jeg har lært at de tre kjærligste ord er «Jeg elsker deg», og de fire mest omtenksomme ord for dem vi er glad i, er «Vi har ikke råd.»

Den andre lærdommen fikk jeg noen år senere da vi hadde bedre økonomi. Bryllupsdagen vår nærmet seg, og jeg ønsket å kjøpe en pen jakke til Mary for å vise min kjærlighet og takknemlighet for våre mange lykkelige år sammen. Da jeg spurte hva hun syntes om jakken jeg tenkte på, svarte hun med ord som igjen trengte inn i mitt hjerte og sinn. «Hvor skulle jeg bruke den?» spurte hun. (På den tiden var hun Hjelpeforeningens president i menigheten og hjalp til med å dekke trengende familiers behov.)

Da ga hun meg en uforglemmelig lærepenge. Hun så meg inn i øynene og spurte vennlig: «Kjøper du den for min eller din skyld?» Med andre ord spurte hun: «Er hensikten med denne gaven å vise at du er glad i meg eller å vise meg at du er en god forsørger eller å bevise noe for verden?» Jeg grunnet på spørsmålet og innså at jeg tenkte mindre på henne og familien og mer på meg selv.

Etter dette hadde vi en alvorlig, livsendrende samtale om fremtidsrettet livsførsel, og vi ble enige om at det var best å bruke våre penger til å nedbetale huslånet og til våre barns utdannelse.

Disse to lærdommene er kjernen i fremtidsrettet livsførsel. Når vi står overfor valget om å kjøpe, forbruke eller engasjere oss i verdslige saker og aktiviteter, trenger vi alle å lære å si til hverandre: «Vi har ikke råd til det, selv om vi ønsker det!» eller: «Vi har råd til det, men vi trenger det ikke – og ønsker det ikke engang!»

Det ligger et like viktig prinsipp bak disse lærdommene – vi kan lære mye av å kommunisere med vår ektefelle. Når vi rådslår og arbeider sammen i familieråd, kan vi hjelpe hverandre å bli fremtidsrettede forsørgere og lære våre barn også å ha en fremtidsrettet livsførsel.

Grunnlaget for fremtidsrettet livsførsel er tiendeloven. Det primære formål med denne loven er å hjelpe oss å utvikle tro på vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. Tiende hjelper oss å overvinne ønsker om ting av denne verden og til villig å ofre noe for andre. Tiende er den store rettferdige lov, for uansett hvor rike eller fattige vi er, betaler vi alle den samme «én tiendedel av hele [vår] årlige innkomst» (L&p 119:4), og alle mottar vi «velsignelser … i rikelig mål» (Malaki 3:10).

I tillegg til tiende skulle vi også være et eksempel når det gjelder fasteofferbidrag. Et fasteoffer er minst det de to påfølgende måltider koster som vi unnlater å spise hver måned. Ved ikke å spise disse to måltidene holder vi oss nær Herren i ydmykhet og bønn, og deltar også i anonymt å gi for å hjelpe våre brødre og søstre i hele verden.

En annen viktig måte vi hjelper våre barn å lære å være fremtidsrettede forsørgere på, er ved å sette opp et familiebudsjett. Vi skulle regelmessig gjennomgå familiens plan for inntekt, sparepenger og forbruk i familieråd. Dette vil lære våre barn å forstå forskjellen mellom ønsker og behov, og planlegge på forhånd meningsfylt bruk av familiens ressurser.

Da guttene våre var unge, hadde vi et familieråd der vi satte oss som mål å ha en «drømmeferie» nedover Colorado-elven. Når noen av oss ønsket å kjøpe noe det neste året, spurte vi hverandre: «Ønsker vi virkelig å kjøpe den tingen nå, eller ønsker vi å ta drømmeturen senere?» Dette var en flott undervisningserfaring i å velge fremtidsrettet livsførsel. Ved ikke å gi etter for ethvert umiddelbart ønske fikk vi den mer ønskverdige belønning i form av familiesamhold og gode minner for kommende år.

Hver gang vi ønsker å oppleve eller eie noe som vil påvirke oss og våre ressurser, kan vi spørre oss selv: «Er nytten timelig, eller vil den ha evig verdi og betydning?» Ved å besvare disse spørsmålene oppriktig kan vi få hjelp til å unngå overdrevent stor gjeld og annen avhengighet.

Når vi søker å overvinne gjeld og avhengighet, skulle vi huske at avhengighet er begjær fra det naturlige menneske, og det kan aldri bli tilfredsstilt. Det er en umettelig appetitt. Når vi er avhengige, søker vi verdslige eiendeler eller fysiske gleder som synes å lokke oss. Men som Guds barn, skulle vår dypeste hunger og det vi skulle søke etter, være det Herren alene kan gi oss – hans kjærlighet, den følelse han gir oss av å være verdt noe, hans sikkerhet, hans trygghet, hans håp for fremtiden og forvissningen om hans kjærlighet, som gir oss evig glede.

Vi må mer enn noe annet ønske å gjøre vår himmelske Faders vilje og på en fremtidsrettet måte forsørge oss selv og andre. Vi må si som kong Lamonis far sa: «Jeg vil forsake alle mine synder for å kjenne deg» (Alma 22:18). Da kan vi gå til ham med urokkelig beslutning og love ham: «Jeg vil gjøre hva som enn kreves.» Gjennom bønn, faste, lydighet mot budene, prestedømsvelsignelser og hans sonoffer vil vi føle hans kjærlighet og kraft i livet. Vi vil motta hans åndelige veiledning og styrke gjennom Den hellige ånds tilskyndelser. Bare gjennom vår Herres forsoning kan vi oppnå en mektig forandring i hjertet (se Mosiah 5:2, Alma 5:14) og erfare en mektig forandring i vår avhengighet.

Med all den kjærlighet som finnes i meg og med Frelserens kjærlighet gjennom meg, oppfordrer jeg dere til å komme til ham og høre hans ord: «Bruk derfor ikke penger på det som er uten verdi, eller deres arbeid på det som ikke tilfredsstiller. Lytt oppmerksomt til meg, og husk de ord som jeg har talt, og kom til Israels Hellige og nyt det som ikke forgår og heller ikke kan forderves» (2. Nephi 9:51).

Jeg vitner om at appetitten på å eie verdslige ting bare kan overvinnes ved å vende seg til Herren. Avhengighetens hunger kan bare erstattes av vår kjærlighet til ham. Han står klar til å hjelpe enhver. «Frykt ikke,» sa han, «for dere er mine, og jeg har overvunnet verden» (L&p 50:41).

Jeg bærer mitt spesielle vitnesbyrd om at han gjennom forsoningen har overvunnet alt. Må vi også overvinne verdens fristelse ved å komme til ham og ved å bli fremtidsrettede forsørgere både timelig og åndelig for oss selv og andre, er min ydmyke bønn, i Jesu Kristi navn. Amen.