Hellige hjem, hellige templer

For en storartet konferanse det har vært. Vi er så velsignet som kan få rettledning fra Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum, som vi oppholder som profeter, seere og åpenbarere.

Jeg husker en varm og solrik ettermiddag da våren prøvde å bryte gjennom etter en lang vinter i Cache Valley, Utah. Min far, hvis lørdager alltid var fylt med oppgaver til hans barnebarn, kom innom oss med et tilbud om å «ta en kjøretur». Våre fire og seks år gamle sønner var alltid glade for å kjøre med bestefar, og smatt inn og satte seg på klappsetet bak, mens jeg satte meg foran sammen med far. Vi kjørte gjennom sentrum av Logan og rundt Logan tempel, som ligger lett synlig på en vakker og sentral plass på en høyde midt i byen. På vei ut av byen kjørte vi fra asfalterte, travle gater og over på sjeldent brukte grusveier hvor vi krysset gamle broer og snodde oss mellom trærne til vi kom langt ut på landet. Vi var langt fra annen trafikk og helt alene.

Da han skjønte at barnebarna var på et sted hvor de aldri hadde vært før, stoppet far bilen. «Tror dere vi har kjørt oss vill?» spurte han de storøyde guttene idet de stirret ut av vinduet utover dalen. Etter et øyeblikks stille ettertanke, kom det dypsindige svaret fra et lite barn. «Se,» sa han og pekte, «bestefar, man kan ikke gå seg vill så lenge man kan se templet.» Vi kikket i samme retning som ham og så solen glinse i spirene på Logan tempel på den andre siden av dalen.

Dere kan aldri gå dere vill så lenge dere kan se templet. Templet vil være en rettesnor for dere og deres familie i en verden preget av kaos. Det er en evig veiviser som vil hjelpe dere så dere ikke går dere vill i «den mørke tåken»¹. Det er Herrens hus². Det er et sted hvor pakter inngås og evige ordinanser utføres.

I Mormons bok ledet kong Benjamin de hellige på sin tid til å samles «slik at hver mann hadde teltdøren sin vendt mot templet».³ Som medlemmer av Kirken har vi nylig mottatt rettledning fra vår tids profeter som, hvis vi følger den, i større grad vil vende døren til vårt hjem mot templet.

Det første presidentskap har oppfordret voksne medlemmer til å ha en gyldig tempelanbefaling og besøke templet oftere, så langt tid og omstendigheter tillater, og de har oppfordret medlemmene til å erstatte noen av sine fritidsaktiviteter med tempelarbeid. De har også oppfordret nyere medlemmer og ungdom som er 12 år og eldre, til å leve verdig til å assistere i dette strålende arbeidet som stedforstredere ved dåp og bekreftelser.⁴ Selv små barn har blitt oppfordret til å besøke området utenfor templet og til og med ta på templet.⁵ President Thomas S. Monson sa en gang: «Når vi berører templet, vil templet berøre oss.»⁶

Vi er velsignet med å leve i en evangelieutdeling med tempelbygging, hvor 146 templer er innviet eller kunngjort⁷. Under definisjonen på «tempel» i Bible Dictionary leser vi følgende: «Det er det helligste av alle gudshus på jorden,» etterfulgt av denne dypsindige erklæringen: «Bare hjemmet kan sammenlignes med templet når det gjelder hellighet.»⁸ For meg antyder dette et unikt forhold mellom templet og hjemmet. Ikke bare kan vi vende våre hjems dører mot templet, eller Herrens hus, vi kan gjøre vårt hjem til et «Herrens hus».

På en stavskonferanse nylig ble alle tilstedeværende oppfordret av den besøkende generalautoriteten, eldste Glen Jenson, en områdesytti, til å foreta en tenkt rundtur i sitt hjem ved hjelp av sine åndelige øyne. Jeg vil oppfordre dere alle til å gjøre det samme. Hvor enn deres hjem måtte være, og uansett utforming, er anvendelsen av evige evangelieprinsipper innenfor dets vegger, universell. La oss begynne. Forestill dere at dere åpner hoveddøren og går inn i deres hjem. Hva ser dere, og hvordan føles det? Bærer det preg av kjærlighet, fred og tilflukt fra verden, slik templet gjør? Er det rent og ryddig? Når dere går gjennom rommene i deres hjem, ser dere oppbyggende bilder, som for eksempel passende bilder av templet og Frelseren? Er soverommet eller soveområdet et sted som er egnet for personlig bønn? Er samlingsområdet eller kjøkkenet et sted hvor dere tilbereder og nyter mat sammen, og hvor dere har oppbyggende samtaler og tid sammen som familie? Finnes Skriftene i et rom hvor familien kan studere, be og lære sammen? Kan dere finne deres personlige plass for skriftstudium? Er musikken dere hører eller underholdningen dere ser, på Internett eller ellers, krenkende for Ånden? Er samtalen oppbyggende og uten strid? Da var rundturen slutt. Kanskje dere, i likhet med meg, fant noen punkter som kan trenge litt forbedring – forhåpentligvis ingen «ekstrem forvandling».

Enten vår bolig er stor eller liten, beskjeden eller ekstravagant, er det plass til alle disse evangelieprioriteringene i ethvert hjem.

For å holde templene og de som kommer dit, hellige og verdige, har Herren fastsatt normer gjennom sine tjenere profetene. Vi gjør klokt i at vi sammen, i familieråd, vurderer normer for vårt hjem, slik at vi kan holde det hellig og la det være et «Herrens hus». Formaningen: «Bygg et hus, ja et bønnens hus, et fastens hus, et troens hus, et lærdommens hus, et herlighetens hus, et ordens hus, et Guds hus,»⁹ gir guddommelig innsikt i hva slags hjem Herren ønsker at vi skal bygge. Når vi gjør dette, begynner vi på oppføringen av et «åndelig herskapshus» vi alle kan bo i, uavhengig av våre verdslige omstendigheter – et hjem fylt av skatter som hverken møll eller rust tærer på.¹⁰

Det finnes en rettferdig forening mellom templet og hjemmet. Hvis dere forstår templets evige natur, blir dere trukket til familien. Hvis dere forstår familiens evige natur, blir dere trukket til templet. President Howard W. Hunter sa: «I tempelordinansene blir grunnlaget for evige familier lagt.»¹¹

President Boyd K. Packer har gitt følgende råd: «Si ordet tempel. Si det lavt og ærbødig. Si det om og om igjen. Tempel. Tempel. Tempel. Legg så til ordet hellige. Hellige tempel. Si det som om det var skrevet med store bokstaver, uansett hvor det står i setningen.

Tempel. Et annet ord er like viktig for en siste-dagers-hellig: Hjem. Sett ordene hellige tempel og hjem sammen, og dere har beskrevet Herrens hus!»¹²

I fjor møtte Primær-barn sammen, tusenvis av dem fra hele verden, i sine menigheter og grener og sang for sin familie og de andre medlemmene som en del av Barnas program på nadverdsmøtet. De sang om ønsker, løfter og forberedelse. Det de sang om, begynner i hellige hjem og fortsetter i hellige templer. Jeg tror dere vil høre melodien i deres hjerte mens jeg leser ordene:

President Boyd K. Packer har sagt: «Det endelige formål med alt vi forkynner, er å forene foreldre og barn i troen på den Herre Jesus Kristus, slik at de er lykkelige i hjemmet, beseglet i evig ekteskap, knyttet til alle generasjonene i sin slekt og forsikret om opphøyelse i vår himmelske Faders nærhet.»¹⁴

Jeg vitner om at det å anvende disse prinsippene vil bidra til å vende døren til deres hjem mot templet, eller Herrens hus, og hjelpe dere i større grad å gjøre deres hellige hjem til et Herrens hus.

Jeg avslutter der jeg begynte, med et uskyldig barns ord: «Man kan aldri gå seg vill så lenge man kan se templet.» Jeg tilføyer mitt eget vitnesbyrd om våre hjems og Herrens templers hellige natur. Jeg vet at Gud er vår kjærlige himmelske Fader. Jeg bærer vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans rolle som vår Frelser og Forløser, og om levende profeter med myndighet til å utøve alle prestedømsnøkler fra Joseph Smith til Thomas S. Monson. Jeg gjør det i Jesu Kristi hellige navn. Amen.