Tiende: Vårt uttrykk for tro

Bilde

familie samlet for å spille bowling

Foto gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren

For mange år siden, da barna var små, dro jeg for å snakke med min prestedømsleder for å få fornyet tempelanbefalingen. Men da han spurte om jeg betalte full tiende, måtte jeg innrømme at jeg ikke gjorde det. Jeg ønsket å gjøre det, men det var vanskelig å betale tiende på grunn av en feil avgjørelse jeg hadde tatt i et mislykket foretak.

Etter å ha lyttet til problemene mine og spurt meg om de økonomiske behovene våre, minnet han meg vennlig og medfølende om hvor viktig det er å sette sin lit til Herren og betale full tiende. Så gjennomgikk vi det som står skrevet i Malaki 3:10: “Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål.”

“Jeg forstår at det er smertefullt for deg å ikke få tempelanbefalingen fornyet akkurat nå”, sa han. Men gleden du vil føle, og velsignelsene du vil motta, vil være mye større etter at du ærefullt har betalt tiende. Vi kan møtes igjen for en fornyelse av tempelanbefaling om tre til seks måneder.”

Etter denne samtalen snakket min hustru og jeg sammen, og vi ba angående det. Vi var sikre på at vår himmelske Fader visste hvor sterkt vi ønsket å komme tilbake til tempelet for å delta i hellige ordinanser. Å dra til tempelet er så viktig for oss. I Herrens hus kan vi ikke bare gi hjelp til dem vi er glad i som har gått bort, men vi opplever også stor glede, fred og ro. Alt dette er uvurderlige velsignelser vi kan få ved å inngå og holde tempelpakter, og ved å utføre hellige ordinanser der. Vi bestemte oss for at tiende handler mindre om penger, og mer om å sette vår lit til vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Og vi satte oss som mål å betale full tiende og vende tilbake til tempelet.

Med disse målene i tankene følte vi oss tilskyndet til å selge bilen vår. Det var familiens eneste komfortable transportmiddel, men vi hadde tro på at Herren ville velsigne oss hvis vi gjorde dette offeret. Vi visste at det ville være vanskelig for oss å pendle i en jeepney med tre unge jenter, mens min hustru holdt veskene våre, men vi visste at det var det rette å gjøre for å nå målene våre. Vi begynte å betale full tiende.

Etter tre måneder møtte jeg prestedømslederen igjen til en oppfølgingssamtale. Han spurte meg hvordan det gikk med tienden, og nå kunne jeg fortelle ham at jeg betalte full tiende.

Endelig fikk min hustru og jeg fornyet våre tempelanbefalinger, og vi dro tilbake til tempelet med det samme. Vi hadde nådd målet om å vende tilbake til tempelet for å inngå pakter og motta ordinanser på vegne av forfedrene våre. Himmelens luker begynte å åpne seg. Velsignelsene begynte å strømme inn. Det er ikke mulig å beskrive lykken og den indre freden jeg følte.

Vi fortsatte å pendle med jeepneyer og gikk av og til glipp av stoppene våre fordi vi sovnet, men gleden ved å betale full tiende, og velsignelsene ved å kunne tilbe i tempelet, er større enn alle fysiske vanskeligheter.

Velsignelsene fortsatte. Etter seks måneder ble jeg forfremmet på jobben. Jeg fikk ikke bare høyere lønn, men kvalifiserte i tillegg for firmabil. Etter seks måneder ga Herren oss et nytt fremkomstmiddel – familien vår hadde igjen en bil, som nå var mer komfortabel enn den vi solgte.

Herren holdt sine løfter til meg, og ved å holde hans bud holder jeg løftene jeg har gitt ham også.