Overkompliserte jeg evangeliet?

Perspektivet mitt endret seg da jeg lyttet til en andakt med søster Patricia T. Holland. Hun sa: “Det jeg angrer mest på i min ungdom, er at jeg ikke så evangeliets enkle skjønnhet, jeg gjorde til og med evangeliet for komplisert.”¹

Budskapet hennes slo meg.

Jeg innså at jeg kompliserer evangeliet ofte! Mange av oss gjør det. Vi forventer at vi skal være fullkomne, og tror at det ikke er rom for feil og fremgang. Og hvis ting ikke går slik vi forventer at de skal gjøre, blir vi engstelige for fremtiden, sammenligner oss med andre, mister forbindelsen til vår himmelske Fader og begynner til og med å lure på om etterlevelse av evangeliet er verdt det.

Jeg innså at angsten min ikke skyldtes etterlevelse av evangeliet. Jeg var engstelig fordi jeg hadde sluttet å fokusere på grunnen til at jeg etterlevde evangeliet: Jesus Kristus.

Jeg glemte at han og vår himmelske Fader elsker meg med fullkommen kjærlighet (se Johannes 15:9; 2 Nephi 1:15).

Jeg glemte at det er meningen at jeg skal ha glede på reisen (se 2 Nephi 2:25).

Jeg glemte at jordelivet innbefatter å ha ufullkommenheter og ha tillit til at Frelseren vil overvinne dem (se Ether 12:27).

Jeg glemte at Frelseren er her for å hjelpe meg til å lære og vokse og utvikle meg, og at han innvier min innsats underveis (se 2 Nephi 2:1–2; 32:9).

Vi støter på vanskeligheter når vi gjør evangeliet til en sjekkliste over regler og glemmer Jesu Kristi rene sannheter. Når vi streber etter å holde våre pakter og budene i den hensikt å bli ham mer lik, da etterlever vi virkelig evangeliet.

Som president Russell M. Nelson underviste, er det da Jesu Kristi evangelium “forandrer livet til alle som forstår [det] og søker å implementere [det] i sitt liv. Kristi lære hjelper oss å finne og holde oss på paktens sti.”²

Vår himmelske Fader ønsker at vi alltid skal huske at Frelseren kan hjelpe oss å nå vårt guddommelige potensial. Men hvordan kan vi huske denne viktige sannheten?

Her er noen vaner som har hjulpet meg:

• Jeg ber om at vår himmelske Fader må hjelpe meg å føle at han elsker meg og aksepterer min beste innsats.

• Jeg tar del i nadverden med fokus på Jesu Kristi forsoning. Jeg minner meg selv på at hans nåde kan hjelpe meg i fremtiden, og allerede er virksom mitt liv når jeg streber etter å følge ham.

• Jeg vender meg til Skriftene for å få trøst. Jeg leste om dem som også følte seg utilstrekkelige og ble styrket av Herren.

• Jeg drar ofte til tempelet. Alt i Herrens hus minner meg om hans barmhjertighet og at jeg er i stand til å ha fremgang. Der kan jeg føle fred midt i så mange bekymringer.

Disse vanene har fått meg til å verdsette det som betyr mest i evangeliet. De minner meg på at jeg ikke må komplisere dets enkelhet.

Hvis du strever med perfeksjonisme eller utilstrekkelighet eller følelsen av at evangeliet er i ferd med å bli en byrde, kan du huske ordene til eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum:

“[Evangeliet] er så enkelt at det er vakkert, og det virker helt fantastisk.

… Hvis dere noensinne tror at evangeliet ikke virker så godt for dere, vil jeg be dere om å ta ett trinn tilbake, se på livet fra et høyere nivå og forenkle deres tilnærming til disippelskap. Fokuser på evangeliets grunnleggende læresetninger, prinsipper og anvendelse. Jeg lover at Gud vil veilede og velsigne dere på deres vei til et givende liv, og evangeliet vil definitivt virke bedre for dere.”³

Ved å fokusere på Jesu Kristi evangeliums rene sannheter, har jeg sett mitt liv og min tro på mirakuløst vis bli forenklet. Jeg vet at det vil du også.