Klou el Ongdibel
Momdasu el Ngarbab el Dauch!
October 2023 el klou el ongdibel


Momdasu el Ngarbab el Dauch!

A ikel soam a mo sumechokl ra kmo kemo kiei er ker elmo ra ulebongel, ngera mo bedengem sel obekiis e ra kodall, me tirkel bom kiei lobengterir elmo cherechar.

Betik er a renguk el rodam me a rodos, ak dmeu a renguk el mengedecheduch er kemiu er chelecha el sils. Me tial rekik, ea bekl el sils a okeed a ungil ma etiteuokel el tekoi. Edei el sandei ra memong, eng miltemall a ulekek. Uaisei, mak mla mengedecheduch el betok ra dart el taem eldi dechor, chelechal sils e ak kumdasu ak di mo dengchokl. Ak meluluuch ma Chedaol Reng bol ngai a tekingek el mora chelsel a rengmiu er a chelechal sils.

Ak direke mlo merek el loutkeu ra oketiu ma etiu el burdei er ngak e mocha muchel e ra dart el rrak el ngar. Te blechoel e loker er ngak el kmo ngera bertelek mak chad el kmal meketeketang. A bai ungil ker a kmo “Meng ngerang a blak subii ra bekord el tal senturii el kngar?”

Ngdiak a taem el sebechek el longer er ngil ker el moungil, engdi el sebechel e kuuchais er a tara kmal klou a ututelel e suobel el blak subii.

Ak mla subii el kmo a uldesuel a Demad ra BabeIuades el kired a klebokel, le ikel deketmokl er tial klengar a ngarngii a belkul, esel Tngakireng e ra Osobel ea uchul ma ikel luldesuel a Demad a mo tekoi.1

Mek blok meringel el ngara ongarem er tial direke mlo rengii el telmelek, e ak melchesuar ra tmolech el lomereng el saul el kirel a Jesus Kristo mesel diak ke desang a ulebengelel el Tngakireng er Ngii. Ka momtab er ngii! A Osobel a ilarem a “ringel ma ongitikaik el bekbedengel”2mel sebechel el Ngii bol chelmengid, omekunged,el lolsobel er kid—ra taem el de metacherbesud.3 A Jesus Kristo a silodii sel blekeradel le blorengii ra Gethsemane me a Calvary: Ngii el longarem a rirelak, molmuut e ra Dios, el kot e ra mesisiich e ra rokui el tekoi, el mlo mritel ra ringel, e mlo merael a rasech ra bedengel rokir.4 A telemelek a mla rulak mak blechoel melebedebek er a “klungiolel ngkal di Imong el Chedaol ra Israel.”5 Sel taem el lomekchubs a telemelek, ea Rubak a ulechotii sel chedaol klisiich e lokiu a budech ma diak el eleuid el betok el lolchotel.

Leng sel diak a ulebengelel Tngakireng e ra Jesus Kristo, ea telbilel a Demad ra Babeluades a cherrungel el telbiil! A ungil klemedengei ersel klebokel el telbilel a Dios a nguu sel rauerreng el oridii ra klengar mesel dou mededenger el oridii ra ngar medad el taem el mong. Ng meskid a techall me kede melilt el mekerang a de kiei er tial beluulechad e ngar re ker a bode kiei er ngii elmo cherechar. Sel mengelail el luldasu el kmong kired el “mengang, melim, e oldeu a rengud, le klukuk e kede mo mad; engdi moungil a rokui el kired”6 a tara kot el mekngit el cheleblad el diak a mo uai ngii.

Tiakid sel meang el chais ra telbilel a Dios: a ikel modengei el tekoi elmo kutmeklau er chelechal klengar el kot e lungile ngii a sebechel eldi uai ngii e losisiu el tekoi el kutmeklii a klengar er kau el mora diak a ulebengelel el kot el ungil klengar! Chelechal sils, e ak molngeseu er kau elmo ngmai a ikel berikt el klengeltengat el Demad ra Babeluades a molab el lomeskau, e ak siotai er kau elmo olab a ikel doruul elmo “momdasu el ngarbab el dauch!”7 Sel domdasu el ngarbab el dauch a belkul a kmo kede mui ra reng. Kede medengei ra Babier ra Mormon profet er a Jacob el kmo “sel reng e ra uldasu a klengar el diak a ulebengelel.”8

Tial klechad ea mastang ra olisechakl sel dosuub el melilt a ikel diak a ulebengelel tekoi el meklou a belkul. Te kmal betok el chad a kiei eldi ngii meng di tiakid ea klengar e diak a ngodech. Ngdi, a ikel soam er chelechang a mo sumechokl a edei el tekoi: kemo kiei er ker elmo ra ulebongel, ngera mo bedengem sel obekiis e ra kodall, me tirkel bom kiei lobengterir elmo cherechar. Ma le uaisei, momdasu el ngarbab el dauch.

Sel mle kot el klemechek e ra bok President ra Ikelesia, e ak milngesuseu er kemiu elmo muchel el loba mo iakuriul el ngara uldesuiu. Tiang a belkul a mengetmokl ersel kot el ngarbab el renged el diak a ulebengelel meng moktek er kau e meral mo kerekikl el lomes a bekl el molib el tekoi er tial klengar el kmong mo terkeklau er ker ersel tara beluulechad.9

A Rubak a mla moungil lolisechakl el kmo tedi resechal ma redil el lulak el kaubuch e ra templo, e mengeluolu a telbilir, a mo tmak el mora diak a ulebengelel klengar. Ngii a dilung el kmo a rokui el telbiil, contract , ngudoud, ngerachel, yaksok, ngureor, klauchad, cheldebechel, malechub eng ngurunguled, el ngii a diak el keltmokl e bol le merenged e lokiu ra Chedaol Reng e ra telbiil … a ngarngii a ulebengelel sel mad a chad.10

Seikid, a lsekum e kid a diak ke dungil melilt meke demo kiei ra lechul a telestial er chelechang, e kede melilt elmo mekiis ra kodall e loba sel telestial elmo bedenged. Kede melilt el diak bo de kiei e lobengterir a telungalek er kid elmo ra ulebongel.

Ma le uaisei, a re betik e ra renguk el rodam ma rodos er ngak, ng mekerang e ngar ker e obengterir a re ua techang el kau a soam a mdak elmo ra ulebongel? Kau a mo melilt.11

Sel kau a mo mengetmokl a soam, eak siotai er kau elmo kemanget osengem—sel ues ra diak a ulebengelel. Mnguu a Jesus Kristo elmo kot, leng diak a ulebengelel klengar er kau a ultuil e ra klaumerang er kau er Ngii me a Tngakireng er Ngii.12 Ng dirrek el lultuil er kau el loltirakl a llechul. Oltirakl a dmedesii a rael el bedul a klengar ra deurreng el kirem er chelechal taem me a tokubets, el diak a ulebengelel nguked e ra klukuk.

Sel mchebengelii a etiteuokel el tekoi, momdasu el ngarbab el dauch! Sel mchelbangel e ra ongitikaik, momdasu el ngarbab el dauch! Sel klengar malechub eng kmeed er kau a mekngit er kau, momdasu el ngarbab el dauch! Sel mad a chad leng mle bkais emrungel, momdasu el ngarbab el dauch. Sel tara chad a meketeket el smecher e ra mekngit el rakt, momdasu el ngarbab el dauch. Sel rengelel a klechad a mengimkumk e ra chelsel a btelum, momdasu el ngarbab el dauch! Mesel ke mesisichang leng mle aksident malechub eng telemall, el uai ngak er chelechang, momdasu el ngarbab el dauch!

Mesel momtab el lomdasu el ngarbab el dauch, bom keltmokl el kirel a ultekengel a cheraro.13 A rrak ra memong, a ulsemuuch el chad el keldemek a milchedech er ngak el kmal “mui ra templo,” e betok el lorurt a ureor a milelsak leng klaumerang er ngak. A kumerang, e uaisei, el kmo omdasu el ngarbab el dauch a silsichii a urerek.

Mesel bom momdasu el ngarbab el dauch. e a rengum a mekekokil el mengodech. Kemo soam el blechoel el meluluuch e meral ngara rengum. Kulengit ma ikal nglunguchem me lak el kemanget. A osengel a Rubak a lmuut el chengelakl ra lemsed e ra klechad. A nger er Ngii el kirel a nglunguchem a bom kibetiekl el kirel e mo ngosukau me komdasu el ngarbab el dauch.

Mesa nger ra Rubak el mora Joseph Smith sera le lolengit a ngeseu e ra Liberty Jail. A Rubak a ulsisechkelii a Profet el kmo tial mekngit el longarem elmo rengii a mo msang a tara blekeradel e moungil kirel.14 A lsekum e kemo ungil loltekau er ngii, a Rubak a yaksok, a Dios a mo ngoikau elmo rebab e ra rokui.15 A Rubak a ulsisechakl ra Joseph el momdasu el ngarbab el dauch e lomes e ra diak a ulebengelel el nguked ra bai lomes a ikel rengelel a tekoi ra bekl el sils. A nglunguched a sebechel— e kirel—cheldecheduch ra bekl el sils e lobengkel a Demad ra Babeluades.

Mesel momdasu el ngarbab el dauch, ke mo metik elmo mengeroid er kau ra ngidil tekoi elmo tomelau ersel lemeltem el melilt. Ngidil kse—a le klekool, bakutsii, blals, mekngit el kar, rrom,ngasech el reng, mekngit el siasing, deleboes el delengerengel, malechub eng kall—a diak el soal a Dios. E ngerang? Le ikal soam el tekoi a mo chedum. Ke mo mes er ngii ra bai momes elmo re Ngii el kirel a budech. Alsekum ke cheuarem e ra mekngit el blekeradel, e mosiik ra reng ma re meduch el lomkar me bol lolengeseu er kau. Kulengit me lak ke becherei a soam mel temelii sel lemeltem elmo oltirakl ersel lungil telbilel a Dios.

Momdasu el ngarbab el dauch a dirrek elmo ngosukau el loltirakl ra llach e ra deleboes el delengerengel. Kesai el tekoi a mo etiteuokel ra klengar er kau eldi mereched ra bai bom temelii tial chedaol llach. Mo er tirkel mla kutmokl a telbiil lobengkel a Dios, a delengerengel a tara kot el mereched el rolel a moridii a klaumerang er kau.

Betok e ra ikel diak el mekimd el rolel a cheraro a longitikaik a uldimukl e ra telemelel a klikiid el bedenged. Sel klisiich el lomeob a klengar sel imol lemelted ra re chelid el Demad ra Babeluades a kongei e ra Rengelekel er tial klengar el meruul er ngii. Meng uaisei, ea Dios a kutmokl a bleketakl el dodai el doltirakl el kirel tial, chedaol el klisiich. A deliongel ra cheliuaiu a di kirel mo ra sechal ma redil el kaubuch el terung.

Klou ra beluulechad a diak el lomerang ra uai tial tekoi, ngdi a uldesuel a buai a diak el lomiich e ra klemerang. A Rubak a mla kmung el kmo ngdiak a dengerengel el chad elmo nguu sel kot el ngarbab el renged. Meng uaisei sel kau a kutmokl a uldasu el kirel a klechad, a kulengit me momdasu el ngarbab el dauch. E a lsekum meng diak kem klikiid, e ak kulengit er kau me bo mouchel a rengum. Mei ra kristo e mnguu a telbiil er Ngii el kirel a cherungel el klausubes sel bom mui el louchel a kengtim.16

Mesel momdasu el ngarbab el dauch, ke mo mesang a ongarem ma cheraro ra kuk tara beches el llomes. Sel sekum eng chad el betik a rengum er ngii a oldechelakl a klemerang, momdasu el ngarbab el dauch, e lak ke momdedenger ersel kau a oumerang er ngii. A Apostol Paulus a ulemlaoch el kmo “sel luriul klebesei ea re bebil a mo cheroid e ra klemerang, el morenges a mekngit el reng, me a osisecheklel a diablong.”17

Ngdiak a ulebengelel a chelebeldil a cheraro. Kulengit me bom keltmokl. Kmal kelem morenges a tekingir tirkel diak el loumerang. Mosiik a ulekrael er tirkel mou merang er tir—a re profet, rumes a ocholt, ma melai ocholt e lokiu a ngor ra Chedaol Reng, el ngii a mo lecholt er kau a rokui el tekoi el kirem el mo meruul.”18 Kulengit me moruul a ureor ra reng me bol dechel a klisichem elmo melai a ocholt lekor kau.19

Mesel momdasu el ngarbab el dauch, ea klaumerang er kau a ngoriakl. Sera ngeasek el ngara skuul, e a ududek a tacher ma kleim el kluk ra tal buil. A tara klebesei, e a bechik e ra Dantzel a uleker a lsekum mak harau a ongeltacher er tial kmal kekerei el ludoud. Ng dim lak. Ak mle mereched el louchel e mlo muchel el harau a ikel mle kuabes el imol kluk ma kleim el sense ra bekl el buil el longeltacher.

A Ikelesia ng milngodech leng kid el milkukii a ongeltacher? Ng kmal diak. Ngdi, sera bok mui el harau a ongeltacher eng ngildechak. Sei e ngak a silubii el kmo a de harau a ongeltacher a mui el kirel a klaumerang, e diak el ludoud. Mesel blek mui el harau a ongeltacher, ea techall ra babeluades a mlo muchel el lobok el kirek. Ak kultobed a bebil ra milrael mong el techall e ra ureor lulekiu a klaumerang el harau ongeltacher.20

A harau a ongeltacher a kirel a doumerang, e ngii a dirrek el mekdebechii a klaumerang ra Dios ma Ngelekel.

A melilt elmo kiei ra melmalt el klengar ra elsel a beluulechad el lolsiich a tekoi ra delboes el delengerengel a smisichii a klaumerang.

Sel de blechoel ngara templo a smisichii a klaumerang. E sel mosiou e menguul ra elsel a templo a mo ngosukau el lomdasu el ngarbab el dauch. A templo a basio er a ocholt. Ngar sei e kau a locholt el kmo ke mekerang om morael bedul sel kot el ngarbab el klengar. Ngar sei e kau a mo kmeed e ra Osobel e nguu a klou el techall el nguu sel klisichel. Ngar sei e kau a lomekrael er kau el mengisemuk a mondelngel a klengar er kau, molmuut e ra ikel kmal etiteuokel el mondai.

A ikel chedaol lureor ra telbiil e ra templo a di kirel a meklou el diak e ulebengelel el tekoi. Aki melemolem el lomekedechor a templo elmo kutmokl a ikal chedaol el techall mel bol klemerang el tekoi e ra elsel a klengar er kemiu. Aki obang a klou el omereng el saul e mo ouchais a uldesuam el mo omekedechor a beches el templo er a chelsel a ikal lluich el basio.

  • Savai’i, Samoa

  • Cancún, Mexico

  • Piura, Peru

  • Huancayo, Peru

  • Viña del Mar, Chile

  • Goiânia, Brazil

  • João Pessoa, Brazil

  • Calabar, Nigeria

  • Cape Coast, Ghana

  • Luanda, Angola

  • Mbuji-Mayi, Democratic Republic of the Congo

  • Laoag, Philippines

  • Osaka, Japan

  • Kahului, Maui, Hawaii

  • Fairbanks, Alaska

  • Vancouver, Washington

  • Colorado Springs, Colorado

  • Tulsa, Oklahoma

  • Roanoke, Virginia

  • Ulaanbaatar, Mongolia

A Rubak a omekrael er kid elmo mekedechor a ikal templo elmo ngosukid el lomdasu el ngarbab el dauch. A Dios a ngar. A Jesus a Kristo. A Ikelesia er Ngii a mla moluut elmo omekngeltengat e ra rokui el ngelekel a Dios. Aika kuuchais el ngara chedaol ngklel a Jesus Kristo, amen.

Uleklatk

  1. Mesa Johanes 6:38.

  2. Alma 7:11.

  3. Mesa Alma 7:12.

  4. Mesa Doctrine and Covenants 19:18.

  5. 2 Nephi 9:40.

  6. 2 Nephi 28:7.

  7. Locha bai beot el douchel e ngoriakl e ra reng ra de ngar tial klechad, le reng er kid a direke dmak ma bedenged, ra bai kuk sel tara beluulechad ra delongelel a taem el de mad ma de bekiis e ra kodall. Ma Amulek ra lolsisechakl ra re terakl el Zoramites, “Tiakid el klengar ea taem … el dongetmokl elmo mesa Dios” (mesa Alma 34:32–35).

  8. 2 Nephi 9:39.

  9. Mesa Mosiah 4:30sera King Benjamin longedecheduch el mo er a rechedal: “A lsekum eng mo diak bom kerkikl el kiriu, me a uldesuiu, me a tekoi er a ngeriu, me a omerelliu, e moltirkal a llechul a Dios, e molemolm loumerang … , e ko kmal di mo remiid.”

  10. Mesa Doctrine and Covenants 132:7; smisichii a belkul.

  11. Adang, kau el melilt a diak kem ngelakl ra tara chad me a mo dubech el tekoi. Ak mlo kurusii elmo merenged el mora rechad ra blik. Ngdi, ak kirek el mengiil le merkmo tir lolilt elmo mechedaol sera lsal meklungang el ngelakl ra okai a rekrir. E tir a mocha merenged el lobekel, e kemam a rengalek a mlo merenged el mo er tir.

  12. A chedaol llechukl a blechoel el louchais el kmo sel sengk e ra diak a ulebengelel klengar a di sebechel lokiu ra urellel, klechubechub, ma krasia er a Osobel el Jesus Kristo (mesa, okesiu, Moroni 7:41mesa el dirrek 2 Nephi 2:6–8, 27.

  13. Mesa 2 Nephi 2:11.

  14. Mesa Doctrine and Covenants 122:7.

  15. Mesa Doctrine and Covenants 121:8.

  16. Mesa Isaia 1:16–18; Doctrine and Covenants 58:42–43.

  17. 1 Timothy 4:1. Sel tara bades a melemolm el kmo, “Melekoi a telingaol eldi berotel; ea uldesuir a ngara ngeuil a mekeald el deel” (bades 2). A Paulus a dirrek el dilung el kmo tirkel tir a “kiei el loltirakl ra Kristo el Jesus a mo cheuarem e ra odechelakl” (2 Timothy 3:12).

  18. 2 Nephi 32:5smisichii a belkul. A lsekum me kede olengit, e kede “ngmai a chelisois el locholt, chelisois el llomes” (Doctrine and Covenants 42:61).

  19. Mesa Russell M. Nelson,“Revelation for the Church, Revelation for Our Lives,” LiahonaMay 2018, 96.

  20. Tia diak el lomtutk el kirel a uchul ma telmelel a deliongel. A rebebil el dimlak el harau a ongeltacher a ngmai a ungil techall e ra ureor ea rebebil el harau a ongeltacher a diak. Sel yaksok a kmo a techall ra babeluades a mo blok er ngkel a harau a ongeltacher. A teletelel a ikel klengeltengat a diak el lultebechel.