2008
Celestialt ekteskap
November 2008


Celestialt ekteskap

Erklæringen om familien hjelper oss å forstå at celestialt ekteskap gir større muligheter for lykke enn noe annet forhold.

Bilde
Russell M. Nelson

Mine kjære brødre og søstre, jeg er inderlig takknemlig for dere alle. Sammen føler vi en dyp takknemlighet for Jesu Kristi evangelium. I denne verden som er så full av elendighet, er vi virkelig takknemlige for Guds store plan for lykke.1 Hans plan erklærer at menn og kvinner er til «for å kunne ha glede»2. Denne gleden kommer når vi velger å leve i harmoni med Guds evige plan.

Viktigheten av å kunne velge kan illustreres ved et enkelt prinsipp jeg kom til å tenke på en dag jeg handlet i et stort varehus. Jeg kaller det «den handlendes mønstre». Ettersom handling er noe vi gjør til daglig, er kanskje disse mønstrene kjente.

Kloke kunder studerer alternativene nøye før de gjør sitt valg. De fokuserer hovedsakelig på produktets kvalitet og holdbarhet. De ønsker det aller beste. Andre kunder leter derimot etter røverkjøp, og andre igjen flotter seg, bare for senere å finne ut – til sin store forferdelse – at deres valg ikke var særlig holdbart. Dessverre finnes det også enkelte som setter til side sin egen integritet og stjeler det de vil ha. Vi kaller dem naskere.

Den handlendes mønstre kan også anvendes på temaet ekteskap. Et forelsket par kan velge et ekteskap av høyeste kvalitet, eller en lavere kvalitet som ikke er så holdbar. De kan også velge ingen av delene, og freidig stjele det de vil ha som «ekteskapsnaskere».

Ekteskapet debatteres over hele verden, hvor det finnes forskjellige samlivsordninger. Min hensikt med å ta opp dette emnet er å erklære, som en Herrens apostel3, at ekteskap mellom mann og kvinne er hellig – det er forordnet av Gud4. Jeg vil også fremheve fordelene med et tempelekteskap. Det er den høyeste og mest holdbare formen for ekteskap som vår Skaper kan tilby sine barn.

Selv om frelse er en individuell sak, er opphøyelse en familiesak5. Bare de som gifter seg i templet og hvis ekteskap blir beseglet ved forjettelsens Hellige ånd, vil fortsette som ektefeller etter døden6 og motta den høyeste grad av celestial herlighet, eller opphøyelse. Tempelekteskap kalles også celestialt ekteskap. Innenfor den celestiale herlighet finnes tre nivåer. For å oppnå det høyeste, må mann og hustru bli beseglet for tid og all evighet og holde de pakter de inngår i et hellig tempel7.

Et menneskes edleste lengsel er lengselen etter et ekteskap som kan vare også etter døden. Er man trofast mot et tempelekteskap, oppnår man dette. Da kan familien være sammen for evig.

Dette målet er vidunderlig. Alle Kirkens aktiviteter, forfremmelser, quorumer og klasser er hjelpemidler til å nå målet, en opphøyet familie8.

For å gjøre dette målet mulig, har vår himmelske Fader gjengitt prestedømsnøkler i denne evangelieutdeling slik at nødvendige ordinanser i hans plan kan utføres ved den rette myndighet. Himmelske sendebud – herunder døperen Johannes,9 Peter, Jakob og Johannes,10 Moses, Elias og Elijah11 – har deltatt i denne gjengivelsen.12

Kunnskapen om denne åpenbarte sannhet er spredt ut over jorden.13 Vi, som Herrens profeter og apostler, erklærer igjen for verden at «familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid»14.

Vi erklærer videre at «alle mennesker – menn og kvinner – er skapt i Guds bilde. Hver især er en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre, og har som sådan en guddommelig natur og et guddommelig potensial. Kjønn er en grunnleggende del av enkeltmenneskets førjordiske, jordiske og evige identitet og hensikt.

I den førjordiske tilværelse kjente og tilba Guds åndelige sønner og døtre ham som sin evige Fader og aksepterte hans plan hvorved hans barn kunne få et fysisk legeme og høste jordisk erfaring for å utvikle seg mot fullkommenhet og til sist virkeliggjøre sitt guddommelige potensial som arvinger til evig liv. [Vår himmelske Faders store] plan for lykke muliggjør en fortsettelse av familieforholdet på den andre siden av graven. Hellige ordinanser og pakter som er tilgjengelige i hellige templer, gjør det mulig for enkeltmennesker å vende tilbake til Guds nærhet og for familier å bli evig forenet.»15

Denne erklæringen om familien hjelper oss å forstå at celestialt ekteskap gir større muligheter for lykke enn noe annet forhold.16 Jorden ble skapt og denne Kirken ble gjenopprettet for at familier kunne bli stiftet, beseglet og opphøyet i evigheten17.

Skriftene erklærer at det er «ifølge loven at [en mann] skulle ha én hustru, og de to skal være ett kjød, og alt dette for at jorden kan oppfylle sin skapelses mål»18. Et annet skriftsted bekrefter at «i Herren er verken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen»19. Med andre ord er ikke ekteskapet bare et opphøyende prinsipp i evangeliet, men en guddommelig befaling.

Vår himmelske Fader erklærte: «Dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.»20 Hans elskede Sønns forsoning gjorde begge disse målene mulig. På grunn av forsoningen ble udødelighet, eller oppstandelse fra de døde, en realitet for alle21. Og på grunn av forsoningen ble evig liv – som er å leve evig i Guds nærhet, «den største av alle Guds gaver»22 – en mulighet. For å kvalifisere oss for evig liv, må vi inngå en evig pakt med vår himmelske Fader.23 Det vil si at et tempelekteskap ikke bare er mellom mann og hustru, men innbefatter et partnerskap med Gud.24

Erklæringen om familien minner oss også om at «mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre»25. Barn som fødes innenfor denne ekteskapsunion, er «en gave fra Herren»26. Når en familie blir beseglet i templet, kan denne familien bli like evig som Guds rike.27

En slik belønning krever mer enn et håpefullt ønske. Iblant leser jeg i en dødsannonse om en forventning om at et dødsfall har gjenforent vedkommende med en avdød ektefelle, selv om de ikke hadde valgt det evige alternativet. Isteden valgte de et ekteskap som bare var gyldig til døden skilte dem ad. Vår himmelske Fader hadde tilbudt dem en himmelsk gave, men de avslo den. Og da de forkastet gaven, forkastet de gavens Giver.28

Et sterkt skriftsted setter et klart skille mellom et håpefullt ønske og evig sannhet: «Alle pakter, kontrakter, … forpliktelser, eder, høytidelige løfter … eller forventninger som ikke er stiftet og inngått og beseglet ved Forjettelsens Hellige Ånd av ham som er salvet, både for tid og for all evighet, … har ingen virkning, kraft eller gyldighet i og etter oppstandelsen fra de døde, for alle kontrakter som ikke er inngått i denne hensikt, opphører når menneskene er døde.»29

Disse sannhetene er absolutte. Medlemmene av denne Kirken innbyr alle til å lære dem og kvalifisere seg for evig liv30. Vi innbyr alle til å utvikle tro på Gud den evige Fader og hans Sønn Jesus Kristus, til å omvende seg, til å motta Den hellige ånd, til å oppnå templets velsignelser, til å inngå og holde hellige pakter og til å holde ut til enden.

Heldigvis kan Guds store plan for lykke og dens evige velsignelser utvides til dem som ikke fikk muligheten til å høre evangeliet i jordelivet. Tempelordinanser kan utføres stedfortredende for dem31.

Men hva med de mange modne medlemmer av Kirken som ikke er gift? Uforskyldt er de alene om å takle livets prøvelser. La oss alle huske at Herren, i sin egen tid og på sin egen måte, vil se til at ingen velsignelse blir berøvet hans trofaste hellige32. Herren vil dømme og belønne hver enkelt i henhold til både dyptfølte ønsker og gjerninger33.

I mellomtiden kan jordiske misforståelser skape problemer i et ekteskap. Faktisk begynner hvert ekteskap med to medfølgende handikapper. Det består av to ufullkomne mennesker. Lykke kan bare komme til dem gjennom deres oppriktige innsats. Akkurat som harmoni i et orkester først oppnås når dets medlemmer gjør en samordnet innsats, krever også harmoni i ekteskapet en samordnet innsats. Denne innsatsen vil lykkes hvis begge parter vil redusere sine egne krav og øke sin kjærlige uselviskhet.

President Thomas S. Monson har sagt: «For å finne sann lykke, må vi søke den i et fokus utenfor oss selv. Ingen har lært meningen med livet før han har gitt slipp på sitt ego for å tjene sine medmennesker. Tjeneste for andre er som plikter – når vi utfører dem, opplever vi sann glede.»34

Harmoni i ekteskapet oppnås først når man har sin ektefelles velvære som en av sine høyeste prioriteter. Når dette virkelig skjer, blir et celestialt ekteskap en realitet, og vi oppnår glede i dette liv og i livet heretter.

Guds plan for lykke lar oss velge selv. Som med den handlendes mønster, kan vi velge celestialt ekteskap eller dårligere alternativer35. Noen ekteskapsalternativer er billige, andre dyre – og noen er listig utarbeidet av den onde. Vær oppmerksomme på hans alternativer. De medfører alltid elendighet!36

Det beste valget er et celestialt ekteskap. Om man tidligere har gjort et dårligere valg, kan man heldigvis nå velge å oppgradere til det beste alternativet. Dette krever en mektig forandring i hjertet37 og en permanent personlig oppgradering38. De velsignelser man får på denne måten, er verdt enhver anstrengelse39.

Tempelekteskapets fulle velsignelser overgår nesten vår fatteevne. Et slikt ekteskap vil fortsette å utvikle seg i det celestiale rike. Der kan vi bli fullkommengjort40. Slik Jesus til slutt mottok fylden av Faderens herlighet41, kan vi også «komme til Faderen … og når tiden er inne, motta av hans fylde»42.

Celestialt ekteskap er en vesentlig del av forberedelsene til evig liv. Det krever at man gifter seg med riktig person, på riktig sted, ved den riktige myndighet, og at man trofast adlyder denne hellige pakt43. Da kan man bli forsikret om opphøyelse i Guds celestiale rike. Det vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Alma 42:8. Den er også kjent som «Guds plan» (se 2. Nephi 9:13, Alma 34:9), «forløsningsplanen» (se Jakob 6:8; Alma 12:26, 30, 32-33; 29:2; 42:13), «frelsesplanen» (se Alma 24:14; 42:5) og «barmhjertighetens plan» (se Alma 42:15, 31).

  2. 2. Nephi 2:25.

  3. Se L&p 107:35.

  4. Se L&p 49:15-17.

  5. Se Russell M. Nelson: «Frelse og opphøyelse», Liahona, mai 2008, 7.

  6. Se L&p 76:53, 132:7.

  7. Se L&p 131:1-3.

  8. Ett eksempel på dette målet er erklæringen i Skriftene: «Derfor har du en plikt overfor kirken til evig tid, og dette på grunn av din familie» (L&p 23:3; uthevelse tilføyd).

  9. Se L&p 13.

  10. Se Matteus 16:18-19; L&p 27:12-13; Joseph Smith – Historie 1:72.

  11. Se L&p 110:11-16.

  12. Se L&p 128:8, 18; 132:45-46.

  13. Se 2. Nephi 10:2; 30:8.

  14. «Familien – en erklæring til verden», Liahona, okt. 2004, 49.

  15. Liahona, okt. 2004, 48.

  16. Jeg har tidligere sagt at «ekteskapet er støpeskjeen for samfunnets orden, dyders kilde og grunnlaget for evig opphøyelse» («Plei ditt ekteskap», Liahona, mai 2006, 36).

  17. Hver gang Skriftene advarer om at «jorden ville bli lagt fullstendig øde», er advarselen knyttet til at prestedømmets myndighet må besegle familier i hellige templer (se L&p 2:1-3, 138:48, Joseph Smith – Historie 1:38-39).

  18. L&p 49:16; se også 1. Mosebok 2:24; Matteus 19:5; Markus 10:7-9; Moses 3:24; Abraham 5:18; L&p 42:22.

  19. 1. Korinterbrev 11:11.

  20. Moses 1:39.

  21. Se 2. Nephi 9:22; Alma 12:8; 33:22; Helaman 14:17; Mormon 9:13; Moses 7:62; Joseph Smiths oversettelse, 1. Mosebok 7:69.

  22. L&p 14:7.

  23. Se L&p 132:19.

  24. Se Matteus 19:6.

  25. Liahona, okt. 2004, 48.

  26. Salmene 127:3.

  27. Se L&p 132:19-20.

  28. Se L&p 88:33.

  29. L&p 132:7, uthevelse tilføyd.

  30. Jesus forklarte dette prinsippet for innbyggerne i oldtidens Amerika (se 3. Nephi 27:16-20). Se også 2. Nephi 33:4; L&p 42:61; Joseph Smiths oversettelse, 1. Johannes 5:13.

  31. Se L&p 128:1-18; 137:7-8.

  32. Se Joseph Fielding Smith: Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind, (1954-56) 2:70-71.

  33. Se Alma 41:3; L&p 137:9.

  34. Church News, 5. juli 2008, 2.

  35. Se 2. Nephi 2:27; Jakob 6:8.

  36. Satan vil at vi skal være ulykkelige slik han selv er (se Johannes’ åpenbaring 12:9; 2. Nephi 2:18; Moses 4:6; L&p 10:22-27).

  37. Se Alma 5:12-14. En mektig forandring som dette, innebærer omvendelse, tilgivelse og en fornyet beslutning om å komme «til Kristus og bli fullkommengjort i ham» (Moroni 10:32).

  38. «Evangeliets første prinsipper og ordinanser er: for det første, tro på Herren Jesus Kristus, for det annet, omvendelse, for det tredje, dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse, for det fjerde, håndspåleggelse for Den Hellige Ånds gave» (4. trosartikkel). Omvendelse fordrer en fullstendig forandring til det bedre – en total personlig oppgradering.

  39. Se L&p 93:1.

  40. Se Moroni 10:32.

  41. Se L&p 93:13-14.

  42. L&p 93:19; se også L&p 66:2; 132:5-6.

  43. Se Bruce R. McConkie: Mormon Doctrine, 2. utg. (1966), 118.