Håpets uendelige kraft

Håp er ett ben på en trebent krakk, sammen med tro og kjærlighet. Disse tre stabiliserer vårt liv, uavhengig av ru eller ujevne overflater vi kan komme ut for. Skriftene er tydelige og bestemte når det gjelder viktigheten av håp. Apostelen Paulus forklarte at Skriftene ble skrevet i den hensikt at vi «skal ha håp».¹

Håp er kraften til å fylle vårt liv med glede.² Dens fravær – når dette vårt hjertes ønske forsinkes – kan det gjøre «hjertet sykt».³

Håp er en av Åndens gaver.⁴ Det er et håp om at vi, gjennom Jesu Kristi forsoning og kraften i hans oppstandelse, skal oppstå til evig liv, og dette på grunn av vår tro på Frelseren.⁵ Denne formen for håp er både et prinsipp med et løfte og et bud,⁶ og som med alle bud, er det vårt ansvar å integrere det i vårt liv og overvinne fristelsen til å miste håpet. Å håpe på vår himmelske Faders barmhjertige plan for lykke fører til fred,⁷ barmhjertighet⁸ og glede.⁹, ¹⁰ Håpet om frelse er som en beskyttende hjelm,¹¹ det er et grunnlag for vår tro¹² og et anker for vår sjel.¹³

I sin ensomhet trodde Moroni – selv etter å ha vært vitne til sitt folks fullstendige ødeleggelse – fremdeles på håpet. Ved den nephittiske nasjons undergang skrev Moroni at uten håp kan vi ikke få en arv i Guds rike.¹⁴

Skriftene sier at det må være «en motsetning i alle ting».¹⁵ Dette gjelder også tro, håp og kjærlighet. Tvil, fortvilelse og mangel på omsorg for våre medmennesker leder oss ut i fristelse og kan få oss til å gi avkall på utsøkte og dyrebare velsignelser.

Den onde bruker fortvilelse til å binde hjerter og sinn i trykkende mørke. Fortvilelse tapper oss for alt som er levende og gledelig og etterlater seg de tomme restene av det livet egentlig skulle vært. Fortvilelse dreper ambisjon, fremmer sykdom, tilsmusser sjelen og sløver hjertet. Fortvilelse kan virke som en trapp som for evig og alltid fører nedover.

Håp, derimot, er som strålene fra solen som stiger opp og over våre nåværende omstendigheter. Det gjennomtrenger mørket med et strålende daggry. Det oppmuntrer og inspirerer oss til å stole på en evig himmelsk Faders kjærlige omsorg, han som har beredt en vei for dem som søker etter evige sannheter i en verden av relativisme, forvirring og frykt.

Vårt komplekse språk inneholder en rekke varianter og styrker av ordet håp. Et lite barn kan for eksempel håpe å få en leketelefon, en ungdom kan håpe å bli oppringt av en spesiell venn, og en voksen håper kanskje ganske enkelt at telefonen vil slutte helt å ringe.

Jeg vil i dag tale om det håp som hever seg over det trivielle og hvis midtpunkt er Israels håp,¹⁶ menneskenes store håp, vår Forløser Jesus Kristus.

Håp er ikke kunnskap,¹⁷ men snarere en varig tillit til at Herren vil oppfylle sine løfter til oss. Det er tillit til at om vi etterlever Guds lover og hans profeters ord nå, vil vi motta ønskede velsignelser i fremtiden.¹⁸ Det er å tro og forvente at våre bønner vil bli besvart. Det kommer til uttrykk i trygghet, optimisme, entusiasme og tålmodig utholdenhet.

I evangeliets språk er dette håp noe sikkert, urokkelig og aktivt. Oldtidens profeter taler om et «fast håp»¹⁹ og et «levende håp».²⁰ Det er et håp som forherliger Gud gjennom gode gjerninger. Med håp følger glede og lykke.²¹ Med håp kan vi være «tålmodige og [utholde] … [våre] lidelser».²²

Det vi håper på, er ofte fremtidige begivenheter. Om vi bare kunne se forbi jordelivets horisont og til det som venter oss etter dette liv. Er det mulig å forestille seg en mer strålende fremtid enn den som er beredt for oss av vår himmelske Fader? På grunn av Jesu Kristi offer trenger vi ikke frykte, for vi vil leve evig, for aldri mer å smake døden.²³ På grunn av hans uendelige forsoning kan vi bli renset for synd og stå rene og hellige for domstolen.²⁴ Frelseren er frelsens opphavsmann.²⁵

Og hva slags tilværelse kan vi håpe på? De som kommer til Kristus, omvender seg fra sine synder og lever i tro, vil for alltid få leve i fred. Tenk hvor verdifull denne evige gaven er. Omgitt av dem vi er glad i, vil vi få oppleve betydningen av den største glede etter hvert som vi utvikler oss i kunnskap og lykke. Uansett hvor trist vårt liv kan fortone seg i dag, kan vi, på grunn av Jesu Kristi liv og offer, håpe på og føle visshet om at vårt livs siste kapittel vil overgå våre største forventninger. «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.»²⁶

Det vi setter vår lit til, holder oss oppe gjennom vår daglige vandring. Det holder oss oppe gjennom prøvelser, fristelser og sorg. Alle har opplevd skuffelser og vanskeligheter. Noen ganger kan mørket virke uutholdelig. Det er i slike stunder at de guddommelige prinsipper i det gjengitte evangelium som vi setter vår lit til, kan holde oss oppe til vi igjen vandrer i lyset.

Vi setter vår lit til Jesus Kristus, til Guds godhet, til Den hellige ånds tilkjennegivelser, til kunnskapen om at bønner blir hørt og besvart. Fordi Gud har vært trofast og holdt sine løfter før, kan vi ha et trygt håp om at han vil holde sine løfter til oss både nå og i fremtiden. I vanskelige tider kan vi holde fast i håpet om at ting vil «tjene [oss] til det gode»²⁷ hvis vi følger Guds profeters råd. Denne formen for tillit til Gud, hans godhet og hans kraft gir oss fornyet mot under vanskelige utfordringer og gir styrke til dem som føler seg truet av fryktens, tvilens og fortvilelsens murer.

Vi lærer å utvikle håp på samme måte som vi lærer å gå, ett skritt om gangen. Når vi studerer Skriftene, samtaler med vår himmelske Fader hver dag, bestemmer oss for å holde Guds bud, som Visdomsordet, og å betale full tiende, får vi håp.²⁸ Vi utvikler vår evne til å «være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft»²⁹ når vi mer fullkomment etterlever evangeliet.

Det kan være tilfeller hvor vi må ta en modig beslutning om å håpe selv når alt rundt oss bestrider dette håpet. I likhet med far Abraham vil vi «mot håp [tro] … med håp»³⁰. Eller som én forfatter uttrykte det: «Midt på vinteren finner vi inni oss en uovervinnelig sommer.»³¹

Tro, håp og kjærlighet supplerer hverandre, og når én vokser, gjør de andre det samme. Håp kommer av tro,³² for uten tro finnes intet håp.³³ På samme måte kommer tro av håp, for tro er «full visshet om det en håper».³⁴

Håp er avgjørende for både tro og kjærlighet. Når ulydighet, skuffelse og utsettelse bryter ned troen, er håpet der for å holde vår tro oppe. Når frustrasjon og utålmodighet utfordrer kjærligheten, griper håpet tak i vår beslutning og motiverer oss til å hjelpe våre medmennesker selv uten forventning om belønning. Jo klarere vårt håp er, jo sterkere er vår tro. Jo sterkere vårt håp er, jo renere er vår kjærlighet.

Det vi håper på, leder oss til tro, mens det vi setter vår lit til, leder oss til kjærlighet. Når disse tre egenskapene – tro, håp og kjærlighet³⁵ – fungerer sammen, tuftet på Jesu Kristi gjengitte evangeliums sannhet og lys, gjør det oss rike på gode gjerninger.³⁶

Hver gang et håp blir oppfylt, skaper det tillit og fører til større håp. Jeg har hatt mange opplevelser som har gitt meg førstehåndskunnskap om håpets kraft. Jeg husker godt dager i min barndom da jeg var omsluttet av den redsel og fortvilelse en verdenskrig medførte, manglende utdanningsmuligheter, livstruende helseproblemer i ungdommen og krevende og nedslående økonomiske tilstander som flyktning. Vår mors eksempel, som selv i de verste stunder gikk fremad og omsatte tro og håp i handling, ikke bare bekymring eller ønsketenkning, holdt vår familie og meg oppe og ga oss tillit til at nåværende omstendigheter ville gi etter for fremtidige velsignelser.

På grunn av disse erfaringene vet jeg at det er Jesu Kristi evangelium og vårt medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige som styrker troen, gir oss et klart håp og leder oss til kjærlighet.

Håpet holder oss oppe gjennom fortvilelsen. Håpet lærer oss at det finnes grunn til glede, selv når alt virker mørkt rundt oss.

Sammen med Jeremia erklærer jeg: «Velsignet er den mann som … lar Herren være sin tillit.»³⁷

Sammen med Joel vitner jeg om at «Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn».³⁸

Sammen med Nephi erklærer jeg: «Derfor må dere streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker. Hvis dere derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv.»³⁹

Dette er den form for håp vi må verdsette og utvikle. Et så modent håp kommer i og gjennom vår Frelser Jesus Kristus, for «hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom [Frelseren] er ren».⁴⁰

Herren har gitt oss et betryggende budskap om håp: «Frykt ikke, lille hjord.»⁴¹ Gud vil vente med «åpne armer for å ta imot»⁴² dem som oppgir sine synder og fortsetter i tro, håp og kjærlighet.

Og til alle som lider – til alle som føler seg motløse, bekymret eller ensomme – sier jeg med kjærlighet og dyp omtanke: Ikke gi etter.

Gi aldri opp.

La aldri fortvilelsen overvinne deres ånd.

Grip tak i og sett deres lit til Israels håp, for Guds Sønns kjærlighet gjennomtrenger alt mørke, demper all sorg og gleder ethvert hjerte.

Dette vitner jeg om, og jeg gir dere min velsignelse i Jesu Kristi navn. Amen.