Selv et barn kan forstå

Foreldre blir ofte overrumplet over de svar deres barn gir på spørsmål fra voksne. En kveld min kone og jeg var borte, ble barnevakten nysgjerrig på grunn av bønnen hun hørte barna holde, og stilte dem følgende spørsmål: «Men hva er forskjellen på deres religion og min?» Svaret fra vår åtte år gamle datter kom kontant: «De er nesten like, bortsett fra at vi studerer mye mer enn det dere gjør!» Min lille datter ønsket slett ikke å fornærme barnevakten, men bare understreke på sin egen måte hvor viktig siste-dagers-hellige anser det å søke kunnskap.

Joseph Smith erklærte: «Det er umulig for et menneske å bli frelst i uvitenhet» (L&p 131:6). Han tilføyde: «Kunnskapens prinsipp er frelsens prinsipp … og enhver som ikke skaffer seg tilstrekkelig kunnskap til å bli frelst, vil bli fordømt» (History of the Church, 5:387). Denne kunnskapen bygger på forståelse av Guds og Jesu Kristi natur og den frelsesplan de har forberedt for at vi kan vende tilbake til deres nærhet. «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus» (Johannes 17:3).

Kunnskapens prinsipp har ofte blitt feiltolket av mennesker. «Guds herlighet er intelligens» (L&p 93:36). Den overgår alt vi noensinne kan forstå med våre intellektuelle evner. Mennesker som prøver å finne Gud, tror noen ganger at de må søke ham i intellektuelt innviklede konsepter.

Vår himmelske Fader er imidlertid alltid tilgjengelig for oss. Han tilpasser seg vårt forståelsesnivå. «Hvis han kommer til et lite barn, vil han tilpasse seg det språk og de evner et lite barn har» (Joseph Smith i History of the Church, 3:392).

Gud ville virkelig være urettferdig om evangeliet bare var tilgjengelig for en intellektuell elite. I sin godhet har han sørget for at sannhetene angående Gud er forståelige for alle hans barn, uansett hvilket nivå av utdannelse eller intellektuelle evner de befinner seg på.

I virkeligheten er det faktum at et prinsipp kan forstås selv av et barn, bevis på dets kraft. President John Taylor sa: «Det er sann intelligens når et menneske tar for seg et emne som er gåtefullt og stort i seg selv, og gjør rede for det og forenkler det slik at et barn kan forstå det» («Discourse», Deseret News, 30. sept. 1857, 238). Istedenfor å redusere dens virkning, lar rene og enkle uttrykk Den hellige ånd vitne med større sikkerhet for menneskenes hjerter.

Under sitt jordiske virke sammenlignet Jesus stadig sine enkle og autentiske læresetninger med fariseeres og andre lovkyndiges innviklede logikk. De prøvde gang på gang å sette ham fast med sofistikerte spørsmål, men hans svar var alltid krystallklare og barnlige i sin enkelhet.

En gang stilte Jesu disipler ham følgende spørsmål: «Hvem er den største i himlenes rike?»

Jesus, som hadde tilkalt et lite barn, satte det midt iblant dem og sa: «Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.

Den som gjør seg liten som dette barn, han er den største i himlenes rike» (Matteus 18:1, 2-4).

Ved en annen anledning sa Jesus: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbaret det for umyndige» (Lukas 10:21).

Bibelen har trolig vært gjenstand for mer tolkning og filosofisk debatt enn noen annen bok. Likevel vil et barn som leser boken for første gang, ha minst like stor, om ikke større, sjanse til å forstå læren som de fleste av disse skriftlærde. Frelserens læresetninger er tilpasset alle. Åtte år gammelt kan et barn ha tilstrekkelig kunnskap til å gå ned i dåpens vann og inngå en pakt med Gud med fullstendig forståelse.

Hva kan et barn forstå av å lese historien om Jesu dåp? Jesus ble døpt i elven Jordan av døperen Johannes. Den hellige ånd steg ned over ham «i legemlig skikkelse, som en due». En røst hørtes: «Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag» (Lukas 3:22). Barnet vil ha en tydelig forestilling av hva Guddommen er – tre adskilte personer i fullkommen enhet, Gud Faderen, hans Sønn Jesus Kristus og Den hellige ånd.

Forkastelse av enkelhetens og tydelighetens prinsipp har vært opprinnelsen til mange frafall, både kollektivt og individuelt. I Mormons bok fordømte profeten Jakob de mennesker i oldtiden som «foraktet de klare og tydelige ord og drepte profetene og søkte ting de ikke kunne forstå. Derfor måtte de på grunn av sin blindhet, en blindhet som kom av at de så forbi målet, nødvendigvis falle. For Gud har tatt det som var klart og tydelig bort fra dem, og har gitt dem mange ting som de ikke kan forstå, fordi de ønsket det» (Jakob 4:14).

Iblant kan vi bli fristet til å tenke: «Det er for enkelt,» akkurat som Na’aman, den syriske hærføreren som, på grunn av sin stolthet, nølte med å adlyde Elisas råd fordi han mente det var for enkelt til å helbrede spedalskhet. Hans tjenere fikk ham til å innse sin dårskap:

«Min far! Dersom profeten hadde bedt deg gjøre noe vanskelig, ville du da ikke ha gjort det? Hvor meget mer når han bare sier til deg: Bad deg, så skal du bli ren!

Så drog han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Og hans kjøtt ble friskt som på en liten gutt, og han ble ren» (2. Kongebok 5:13-14).

Hans renselse var ikke bare fysisk. Hans åndelige kjøtt ble også renset da han mottok denne vakre lærdommen i ydmykhet.

Små barn har en fantastisk innstilling til å lære. De har fullstendig tillit til sin lærer, en ren ånd og stor ydmykhet – med andre ord, de samme egenskapene som vil åpne døren for Den hellige Ånd. Han er den kanal vi anvender til å oppnå kunnskap om det som hører Ånden til. Paulus skrev til korinterne: «Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd» (1. Korinterbrev 2:11).

Og han tilføyde: «Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis» (1. Kor. 2:14).

Vi vet at det kjødelige eller naturlige menneske er «en fiende av Gud … med mindre det føyer seg etter Den Hellige Ånds tilskyndelser». I så fall må det bli «som et barn, lydig, saktmodig, ydmyk, full av kjærlighet, villig til å bøye seg for alt som Herren finner gavnlig å pålegge det, likesom et barn bøyer seg for sin far» (Mosiah 3:19).

I sin filosofiske novelle Den lille prinsen beskriver Antoine de Saint-Exupéry en liten gutts forvirring. Når han oppdager et rosebed, oppfatter han at den blomsten han har, som han har pleiet med så stor kjærlighet, ikke er unik, men veldig ordinær. Så innser han at det som gjør rosen hans unik, ikke er dens ytre, men den tid og kjærlighet han har ofret for å pleie den. Han utbryter:

«Mennesker … dyrker fem tusen roser i samme hage, men finner ikke det de søker…

Dette, selv om det de søker kan finnes i en eneste rose eller i litt vann…

Men deres øyne er blinde. Man må søke med hjertet» ([1943], 79).

På samme måte er ikke vår kunnskap om Gud avhengig av mengden informasjon vi tilegner oss. Tross alt kan all kunnskap om evangeliet som betyr noe for vår frelse, oppsummeres i noen få læresetninger, prinsipper og viktige bud som allerede finnes i de misjonærdiskusjoner vi mottar før vi blir døpt. Det å kjenne Gud dreier seg om å åpne vårt hjerte for åndelig forståelse og et brennende vitnesbyrd om sannheten av disse få læresetningene. Å kjenne Gud er å ha et vitnesbyrd om at han finnes, og å føle i vårt hjerte at han elsker oss. Det er å godta Jesus Kristus som vår Frelser og ha et brennende ønske om å følge hans eksempel. Når vi tjener Gud og vår neste, vitner vi om Kristus og hjelper menneskene rundt oss å bli bedre kjent med ham.

Disse prinsippene finner konkret anvendelse i den undervisning som gis i våre menigheter og grener. For dere, Kirkens lærere, er det viktigste målet med leksjonene å forandre hjerter. Kvaliteten på leksjonen måles ikke i antall nye informasjonsbiter dere kan gi elevene. Den kommer av deres evne til å innby Åndens nærvær og motivere elevene til å forplikte seg. Det er ved å utøve sin tro ved å anvende de lærdommer de mottar at de vil øke sin åndelige kunnskap.

Jeg ber om at vi må vite hvordan vi skal åpne vårt hjerte som et lite barn, og glede oss over å høre og praktisere Guds ord i all sin enkelhet og kraft. Jeg bærer vitnesbyrd om at hvis vi gjør dette, vil vi oppnå kunnskap om Guds mysterier «og det som gir fred, det som bringer glede, det som bringer evig liv» (L&p 42:61). I Jesu Kristi navn. Amen.