Jeg følte Ånden
“Da sa Jesus: La de små barn være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til” (Matteus 19:14).
Jeg husker to enkle episoder som hendte da jeg var liten. Begge viser hvordan Ånden kan røre ved hjertet på spesielle måter uansett alder.
Den første fant sted da min bror var syk. Min far ba en mann fra menigheten vår å komme hjem til oss og hjelpe til med å gi en prestedømsvelsignelse. Da familien vår samlet seg før velsignelsen, foreslo mannen at vi barn skulle gå ut fra rommet fordi vi kanskje ville virke forstyrrende for velsignelsen. Far svarte mildt at det var viktig at alle barna var tilstede under velsignelsen fordi vår rene tro var nødvendig. Selv i så ung alder følte jeg ikke bare at Ånden var tilstede, men også den store kjærlighet min far hadde til sine barn. Min fars kjærlighet hjalp meg å tro på og forstå vår himmelske Faders kjærlighet til meg.
Noen år senere deltok vår familie på et nadverdsmøte. Mor var en begavet musiker. Men hun ga mine søstre og meg anledning til å synge istedenfor henne. Jeg husker godt sangen hun ble inspirert til å få oss til å synge:
Hver gang når jeg leser i Bibelen min
om Jesus som vandret på jord
og tok alle småbarn så ømt til seg inn,
ønsker jeg at jeg hos ham fikk bo.
(“Hver gang når jeg leser i Bibelen min”, Barnas sangbok, 35)
Mens mine søstre og jeg sang den sangen, følte jeg meg varm og lykkelig inni meg. Mitt spede vitnesbyrd ble styrket da Den hellige ånd hjalp meg å føle at min himmelske Fader og Jesus Kristus elsket meg.
Jeg er så takknemlig for Den hellige ånds velsignelse og mine foreldres og min himmelske Faders kjærlighet.