Herrens moralnorm
Fra en tale holdt under en andakt ved Brigham Young University - Idaho 22. januar 2013. Du finner hele teksten på engelsk på web.byui.edu/devotionalsandspeeches.
Vårt valg når det gjelder å være lydig eller ulydig mot Guds moralnorm, vil i stor grad avgjøre vår lykke i livet.
For mange år siden deltok min far, som var advokat, i en rettssak. Som støtte for sin holdning refererte han bare til én sak – en sak som var blitt avholdt av Californias høyesterett mange år tidligere. Hans motpart refererte til mange avgjørelser tatt av lavere domstoler mer nylig.
Dommeren sa til min far: “Herr Callister, har du ikke en nyere sak enn denne?”
Min far så på dommeren og svarte: “Ærede dommer, tillat meg å minne deg om at når høyesterett uttaler seg om en sak, er det bare nødvendig å uttale det én gang.” Dommeren nikket samtykkende. Han ble minnet om at høyesteretten overgår alle avgjørelser i lavere rettsinstanser, uansett hvor mange eller nye de måtte være.
Slik er det med Gud vår Fader – Han trenger bare å uttale seg én gang om emnet moral, og denne erklæringen overgår alle lavere domstolers beslutninger, enten de er basert på uttalelser fra psykologer, venner, foreldre eller de som gjør seg til dagens moralister.
Det er nesten utrolig at Gud har gitt sine barn den kraft som er den mest verdsatte og hellige for ham – kraften til å skape liv. Fordi Gud ga oss denne kraften, har han, og bare han, rett til å bestemme hvordan den skulle brukes.
I motsetning til den offentlige mening er det ikke noe negativt eller begrensende ved Guds moralnormer. De er i stedet positive, oppløftende og frigjørende. De utvikler tillitsfulle forhold, de styrker selvaktelse, de fremmer ren samvittighet, og de innbyr Herrens ånd til å velsigne livet for den enkelte og innen ekteskapet. De er de velprøvde normer for lykkelige ekteskap og stabile samfunn.
Hva er så Herrens norm for bruk av den hellige formeringskraften – Hans moralnorm? Egentlig er Herrens moralnorm ikke så mye en liste over hva man skal og ikke skal, som den er et prinsipp som kan uttrykkes på følgende måte: Formeringskraften skal benyttes innen ekteskapet av to hovedgrunner: (1) for å knytte og styrke bånd mellom ektefeller og (2) for å bringe sjeler til verden. Slik bruk har Herrens velsignelse og godkjennelse.
På den annen side skal ikke formeringskraften brukes utenfor mann/hustru-forholdet. Følgelig misbilliger Herren alle bevisste tanker eller frivillige handlinger som stimulerer eller fører til bruk av formeringskraften utenfor ekteskapet.
Jeg vil nå sitere noen av Herrens normer for moral for å minske muligheten for misforståelse eller tvetydighet.
Hor i og utenfor ekteskap
Herren forbyr hor både i og utenfor ekteskap uansett hvilket syn verden har på dette. Disse handlinger er i siste instans bruk av formeringskraften sammen med en av motsatt kjønn som vi ikke er lovlig gift med. Det er hor om ingen av partene er gift, og det er hor om en eller begge er gift.
Apostelen Paulus sa: “For dette er Guds vilje, … Hold dere borte fra hor” (1 Tessalonikerbrev 4:3; uthevelse tilføyd). Han sa også: “Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! hverken horkarer … eller ekteskapsbrytere … skal arve Guds rike” (1 Korinterbrev 6:9-10; uthevelse tilføyd).
Noen mennesker innser ikke hvor alvorlige disse overtredelsene er, eller i noen tilfeller rettferdiggjør de dem. Det syntes ikke som Corianton forsto hvor alvorlig det han hadde gjort var, da han syndet med skjøgen Isabel. Alma, hans far, satte det i riktig perspektiv: “Vet du ikke, min sønn, at disse ting er en avskyelighet i Herrens øyne?” (Alma 39:5). Josef talte også om dette store onde da han ble fristet av Potifars hustru: “Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?” (1 Mosebok 39:9).
Upassende berøring
Upassende berøring vekker formeringskreftene. Før ekteskapet er det derfor i strid med Guds moralnorm å røre ved en annens intime eller hellige kroppsdeler, enten personen er med eller uten klær.1
Onani
Herren fordømmer onani. Onani er å stimulere formeringskraften i sin egen kropp. President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, har sagt:
“Gjør deg ikke skyldig i å tukle eller leke med denne hellige skapelseskraften …
… Herren er ikke tilfreds med det, det er heller ikke bra for deg. Det får deg ikke til å føle deg verdig eller ren.”2
Forhold mellom personer av samme kjønn
Noen vil ha oss til å tro at Kirkens motstand mot fysisk forhold mellom personer av samme kjønn er midlertidig og ikke en evig læresetning. En slik tro ville være i strid med Skriftene, med ord fra vår tids profeter og med frelsesplanen. Alt dette lærer oss at evig ekteskap mellom en mann og en kvinne er nødvendig og en betingelse for opphøyelse. Et forhold mellom to personer av samme kjønn er ikke i samsvar med Guds evige mønster om at ektemenn og hustruer ikke bare får barn i jordelivet, men også vil ha evig formering i sin opphøyede tilstand.
Vi innser at enhver er en Guds sønn eller datter og fortjener å bli behandlet som en slik. Vi kjemper alle med ufullkommenheter, noen velger vi ikke selv. Men vi tror også på en altomfattende forsoning som i dette liv eller i neste liv har evne til å skjenke oss enhver kraft som er nødvendig for å vende våre svakheter og ufullkommenheter til styrke. Herren lovet oss: “For hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem” (Ether 12:27).
De som har tendens til å bli tiltrukket av samme kjønn, plikter å (1) avholde seg fra umoralske forhold og (2) å gjøre alt de makter for å benytte forsoningens rensende og fullkommengjørende krefter. Men i mellomtiden er disse med slike tendenser, men som ikke gir etter for dem, verdige til å ha stillinger i Kirken og motta tempelanbefaling.3
Motstanderens fangarmer
Nå nevner jeg noen faresignaler som går forut for noen av syndene jeg har nevnt. Satan kan være som en blekksprut som prøver å fange oss. Hvis én fangarm ikke fungerer, prøver han en annen og en annen inntil han finner en som fester seg. Her følger noen av den ondes fangarmer som er beregnet på å få oss til å bryte Guds moralnorm.
Pornografi
Gud ønsker at hans barn ikke skal se på film eller TV-programmer, gå inn på et nettsted eller se i noe magasin som på noen måte er pornografisk. Pornografi er ethvert bilde eller enhver fremstilling som stimulerer det kjødelige hos en person. Det er motbydelig for Herrens ånd.
Ingen kan hevde at de blir narret av pornografiens virkninger og tro at det er mulig å kaste et flyktig blikk. Det er en giftig, bitter, utilgivende slange som vil angripe i samme øyeblikk som du kaster ditt første blikk på den, og den vil fortsette å angripe med full dose gift hver gang du siden kaster et blikk på den.
Hvis du er angrepet av dette onde, må du gjøre alt i din makt for å overvinne det. Det kan være nødvendig med bekjennelse, intens bønn, faste, fordypning i Skriftene, det å erstatte uvirksomhet med konstruktiv tid og sette strenge grenser for Internett-bruk, profesjonell rådgivning og lignende, men du kan overvinne det. På et eller annet tidspunkt vil viljestyrke være en uunnværlig ingrediens – det finnes ikke en pille eller rådgivningsteknikk til å løse enhver avhengighet.
Usømmelig påkledning
Vår påkledning påvirker ikke bare våre egne tanker og handlinger, men også andres. Derfor rådet apostelen Paulus “kvinnene [til å] kle seg sømmelig” (1 Timothy 2:9).
En kvinnes klær påvirker kraftig menns tanker og lidenskaper. Hvis det er for kort eller for høyt eller for tettsittende, kan det vekke upassende tanker, også i sinnet til en ung mann som gjør sitt beste for å være ren.4
Menn og kvinner kan se attraktive ut og være elegante, samtidig som de er sømmelige. Kvinner kan i særdeleshet kle seg sømmelig og ved dette bidra til egen selvrespekt og til menns moralske renhet. Når alt kommer til alt, får de fleste kvinner den type mann som de kler seg for.
Urene tanker
Det har blitt sagt: “Du kan iaktta fuglene som flyr forbi. Men la dem bare ikke bygge rede på ditt hode.” Det er ikke noe galt i å legge merke til en vakker, ung dame eller kjekk ung mann som går forbi – det er normalt. Men hvis disse tankene blir til begjær, da blir redet bygget.
Vi kan ikke unngå å se enhver reklameplakat eller usømmelig kledd person, men vi kan jage bort den upassende tanken straks den melder seg. Det er ikke synd ufrivillig å se noe upassende. Synden består i å gi næring til tanken når den melder seg. Skriftene forteller oss: “For som han tenker i sin sjel, slik er han” (Ordspråkene 23:7).
Våre tanker sår egentlig frøene til våre handlinger. Vi har virkelig kraft i oss til å ta kontroll over vårt liv og våre tanker. Gode og onde tanker kan ikke eksistere samtidig i vårt sinn noe mer enn lys og mørke kan eksistere på samme tid og på samme sted. På et eller annet tidspunkt må vi avgjøre hvilken som skal være vår inviterte gjest.
Hvis vi ønsker, kan vi jage bort enhver ond tanke og straks erstatte den med en oppløftende sang eller et dikt eller et skriftsted. På samme måte som mørket forsvinner når lyset viser seg, flykter det onde når det gode innfinner seg.
Tilbaketrukkede steder og fristende venner
Til noen tider og på noen steder har vi mindre motstand uansett hvor sterke vi er. Noen av de beste menn og kvinner i de verste situasjoner har falt. Det hendte kong David da han iakttok Batseba en kveld (se 2 Samuel 11:2-4). Ingen av oss skulle tenke at vi er for sterke eller for immune til å falle. Tilbaketrukkede steder, sene kvelder og venner med dårlig moral har en utrolig magnetisk kraft til å trekke oss inn i Satans klør.
Bortforklaring
To ofte gjentatte bortforklaringer brukes for å støtte moralsk overtredelse. Den første er “Jeg elsket henne.” Satan er den store bedrager. Han prøver å utgi begjær som kjærlighet. Det er en enkel test for å oppdage forskjellen. Kjærlighet motiveres av selvkontroll, lydighet mot Guds morallover, respekt for andre og uselviskhet. På den annen side blir begjær motivert av ulydighet, selvtilfredsstillelse og mangel på disiplin.
Den andre bortforklaringen er “Ingen vil noen gang få vite det.” Herren har drevet bort denne myten ved mange anledninger. Han erklærte: “De opprørske skal rammes av stor sorg, for deres misgjerninger skal forkynnes fra hustakene, og deres hemmelige gjerninger skal åpenbares” (L&p 1:3; uthevelse tilføyd).
Det finnes ikke noe område som er så mørkt eller noe hjørne så avsondret at ingen noen gang vil få vite det. Gud vet det, og du vil vite det om du krenker hans morallov.
Omvendelse
Hvis vi har begått moralske overtredelser, kan vi omvende oss takket være Jesu Kristi forsoning. Det første og grunnleggende trinn for å leve et moralsk rent liv i fremtiden er å omvende seg fra tidligere overtredelser, å bytte ut et fundament av sand med et fundament av fjell. Dette begynner ofte med bekjennelse.
Men omvendelse dreier seg ikke bare om tid eller å forsake en synd eller om bekjennelse. Mest av alt er omvendelse en oppriktig forandring i hjertet, en fast beslutning om å føre et moralsk rent liv – ikke fordi vi må, men fordi vi ønsker det.
Gud gjorde det klart for oss at vi ikke kan krenke hans normer uten å lide konsekvensene, men fordi han er umåtelig kjærlig og barmhjertig, gir han oss følgende strålende håp:
“For jeg, Herren, kan ikke se på synd og på noen som helst måte samtykke i den –
ikke desto mindre skal den som omvender seg og følger Herrens bud, bli tilgitt” (L&p 1:31-32; uthevelse tilføyd).
Han har lovet alle ærlige sjeler som endrer sitt hjerte og forsaker sine synder: “Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø” (Jesaja 1:18).
Men det er alltid bedre å forbli ren enn å synde og etterpå omvende seg. Hvorfor er det slik? Fordi noen ugunstige konsekvenser av synd kan vedvare også etter omvendelse, som sykdom eller et barn født utenfor ekteskap eller dårlig rykte. Vårt mål i livet er ikke bare å være ren, men også fullkommen. Vår søken etter fullkommenhet akselereres når vi er rene, men den hindres når vi ikke er det.
Alma sa: “Ugudelighet har aldri vært lykke” (Alma 41:10). Vi kan ikke bryte Guds morallover ustraffet og være lykkelige, for Gud, som skapte oss, ga oss et moralkompass, kalt vår samvittighet. Hver gang vi bryter Guds moralnorm, trer denne samvittigheten i funksjon – den plager oss, den fremkaller skyldfølelse og anger, og den fungerer som et guddommelig vitne på at den normen er riktig.
Vi kan ignorere den, og vi kan prøve å undertrykke den, men vi kan ikke unnslippe. Guds moralnorm kan ikke oppheves. Den kan ikke utvannes eller byttes bort. Man kan bare adlyde eller ikke adlyde den. Til slutt vil vi enten bekjempe den eller akseptere den. Vårt valg vil i stor grad bestemme vår lykke i livet.
Velsignelser ved et moralsk liv
Velsignelsene ved å leve et rent og moralsk liv er overveldende. Et slikt liv vil gi oss selvtillit og selvaktelse. Det vil resultere i ren samvittighet. Det vil gjøre oss kvalifisert til en ektefelle som er like ren, og gjøre bruken av formeringskraften i det ekteskapelige forhold bedre og mer givende fordi vi har reservert den til den tiden Herren selv har godkjent.
Fordi Herren elsker oss høyt og ønsker at vi skal være lykkelige, har han bekjentgjort sine intensjoner for sine barn i disse siste dager: “For jeg vil oppreise meg et rent folk som vil tjene meg i rettferdighet” (L&p 100:16).
Måtte vi alle være en del av denne rene generasjon og akseptere Herrens moralnorm.