Nåde og Jesu Kristi forsoning
Vi kan motta styrke til å gjøre mer enn vi innser.
Fotoillustrasjoner: Welden C. Andersen
Sommeren 2012 hadde Palakiko C. nettopp fullført videregående skole på Hawaii, USA, og så frem til å begynne på Brigham Young University og reise på misjon. Palakiko hadde allerede forberedt seg mye til sin misjon – han hadde fulgt heltidsmisjonærene hele dagen tre ganger, og han gikk ofte med dem på besøk og for å undervise familier i evangeliet.
En kveld begynte Palakiko og misjonærene å undervise en familie der bare noen var medlemmer. Det var fem barn i familien, i alderen 8 til 14, som ikke var blitt døpt.
“Vi besøkte dem i seks uker,” sier Palakiko. “Hver uke så jeg at deres tro utviklet seg etter hvert som vi underviste dem i doktrinære prinsipper som ville hjelpe dem å motta evig liv.”
Snart aksepterte alle de fem barna innbydelsen til å bli døpt og spurte Palakiko om han ville utføre dåpen. Begeistret gikk han med på det. Å døpe dem ville være et privilegium og en ære. Men Palakiko fikk en vanskeligere utfordring: de ba ham også holde tale om Den hellige ånd under dåpsmøtet.
Palakiko var mer enn litt nervøs. “Hvordan skulle jeg kunne holde en tale på en dag som de kom til å huske resten av livet?” spurte han. “Hva skal jeg si?”
Til tross for sin nervøsitet visste Palakiko at han skulle gjøre det, og han begynte å forberede talen samme dag.
“Jeg gjorde alt jeg kunne for å være sikker på at alt skulle gå bra,” sier han. Han ba, leste skriftsteder for å finne veiledning og trøst, og gjennomgikk dåpsbønnen i sitt indre. Da dagen kom, gikk det bra med dåpshandlingene. Og da han holdt talen og fokuserte på å ha Ånden med seg, følte han at han ble ledet til hva han skulle si.
“Aldri før har jeg følt Ånden sterkere enn under den talen,” sier Palakiko. “Jeg er glad jeg kunne være et redskap i Herrens hender.”
Palakiko var i stand til å gjøre det han trengte å gjøre fordi han ble styrket ved Frelserens forsonings nåde, eller styrkende kraft.
Hva er Jesu Kristi styrkende kraft?
Fordi vi alle synder, trenger vi å lære om og anvende prinsippene for omvendelse, et hovedelement i Jesu Kristi evangelium. Uten Frelserens offer kunne ingen av oss overvinne synd og vende tilbake til vår Faders nærhet.
Å hjelpe oss å overvinne synd er én side ved Frelserens nåde. Men det er en annen. Nåde defineres som “guddommelig hjelp eller styrke [som] gis gjennom Guds barmhjertighet og kjærlighet”.1 Ved Jesu Kristi nåde kan vi bli styrket til å “gjøre godt og være gode, og til å tjene utover vårt eget personlige ønske og våre naturlige evner”.2 Som eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum har forklart: “Ordet nåde brukes ofte i Skriftene i betydningen styrkende kraft.”3
Palakiko ble velsignet ved Frelserens nåde til å fullføre noe han følte seg utilstrekkelig til å gjøre på egen hånd. Den samme kraft kan hjelpe oss alle både på ubetydelige og betydelige måter.
Hvordan kan vi få tilgang til Frelserens nåde?
Når vi trenger veiledning eller støtte eller styrke, kan Gud hjelpe oss. Men det avhenger også av oss. Vi må søke Hans hjelp og være verdige til å motta den.
Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum har sagt: “Når vi adlyder Herrens bud og tjener hans barn uselvisk, er den naturlige konsekvens kraft fra Gud – kraft til å gjøre mer enn vi kan klare på egen hånd. Vår innsikt, våre talenter, våre evner utvides fordi vi mottar styrke og kraft fra Herren.”4
Dette mønsteret kan vi se i livet til Jasmine B. fra Washington, USA, som mottok hjelp til å mestre sykdom. Før hun ble rammet av sykdom, var hun en sunn, ung kvinne som utmerket seg på skolens friidrettslag og som elsket å stå tidlig opp for å rekke Seminar.
Så begynte hun å føle seg syk. Hun gikk raskt ned nesten 7 kg i vekt, og uansett hvor mye søvn hun fikk, ble det tyngre og tyngre å stå tidlig opp til Seminar. Hun kunne ikke løpe så godt som hun hadde gjort, og var sulten, tørst og svak hele tiden.
Det gikk mer enn en måned før hun begynte å be om hjelp. “Jeg ventet så lenge,” sier hun, “fordi tanken på å be om hjelp var som å underkaste seg og innrømme at noe virkelig var galt med meg. Det skremte meg.”
Men fordi hun ydmyket seg og søkte Herrens hjelp, begynte svar å komme. Hun gikk til en lege, som oppdaget at hun hadde utviklet diabetes type 1, slik at kroppen ikke kunne produsere insulin til å bryte ned sukker. Diabetes har konsekvenser for hele livet, og må følges opp omhyggelig. Mens legene utarbeidet en plan for å hjelpe henne å takle situasjonen, begynte hun å bekymre seg for at hun ikke ville være i stand til å fortsette å løpe.
“Jeg sluttet aldri å be mens jeg kjempet for å forstå mitt nye liv og kontrollere sykdommen,” sier hun. “Jeg ba om styrke og forståelse og at jeg ville bli i stand til å akseptere denne prøvelsen. Jeg hadde ikke klart meg gjennom disse tøffe dagene og ukene uten bønn.”
Jasmine gjorde utrolige fremskritt. Innen to uker etter at diagnosen var stilt, var hun tilbake og trente på laget, og senere samme år gjorde hun en bra innsats i konkurranser i delstaten. “Jeg tror min himmelske Fader har velsignet meg med en sterk, sunn kropp fordi jeg har gått inn for å være trofast i evangeliet,” sier hun. “Å ha diabetes var ikke verdens ende. Med hans hjelp visste jeg at jeg kunne komme gjennom dette.”
Ved Guds nåde og ved sin tillit til ham er Jasmine i stand til å mestre sin sykdom og oppnå stor suksess.
Nåde er tilgjengelig for alle
Denne samme styrkende kraft, Kristi nåde, er tilgjengelig for oss alle. Hver gang du føler deg alene eller overveldet eller mismodig, skal du huske at vår Herre Jesus Kristus gjør sin nåde tilgjengelig for deg.
Som eldste Craig A. Cardon i De sytti har forklart: “Hvis vi utøver tro på Herren Jesus Kristus, vil kraften i hans forsoning styrke oss når vi trenger det [se Jakobs bok 4:7], og hans forløsende kraft helliggjøre oss når vi avlegger ‘det naturlige menneske’ [Mosiah 3:19]. Dette bringer håp til alle, spesielt til dem som føler at tilbakevendende menneskelig svakhet faller utenfor Frelserens villighet til å hjelpe og frelse.”5