Økonomi: Havregrøt, brød, ris og bønner

Bilde

eating oatmeal

Illustrasjon av Stan Fellows

Min manns skolegang hadde kostet mye, og vi så frem til en jobb som ville sette oss istand til å betale ned gjelden vi hadde opparbeidet oss. Vi ble tilbudt flere stillinger, men følte best for et professorat på Hawaii. Da kontrakten kom, viste det seg imidlertid at lønnen var lavere enn det som var avtalt. Vi fikk beskjed om det det var en ny policy og at forhandlinger ikke var et tema. Vi hadde følt oss så sikre på denne nye jobben, så vi signerte kontrakten allikevel.

Vi elsket Hawaii, min mann trivdes i jobben, og vi ble velsignet som familie. Det syntes å gå bra med nedbetalingen av studiegjelden, helt til kredittselskapet informerte oss om at vår nye rente ville bli 14 prosent isteden for 3 prosent som vi hadde nå. Vi argumenterte med at vi alltid hadde betalt avdragene i tide, og at vi hadde nedbetalt mye av gjelden allerede. Men selskapet sto på sitt.

Først gjennomførte vi litt kreativ økonomistyring, der vi overføre saldoen til forskjellige kredittkort med kortsiktig null prosent rente. Så begynte vi å kutte ned på utgiftene. Vi reduserte forbruket av mat, klær og bleier for vår syv-tallige familie drastisk. Vi levde på matvarelageret. Hver morgen spiste vi havregrøt, hver ettermiddag spiste vi hjemmebakt brød, og hver kveld spiste vi ris og bønner. Vi hadde ingen luksus som smør, fersk melk, eller juice. Etter at vi hadde betalt tiende og andre helt nødvendige utgifter, gikk all vår inntekt med til å betale ned på kredittkortene.

Seks måneder senere hadde vi betalt ned 90 prosent av gjelden vår! Herren hadde forøket vår inntekt på mirakuløse måter. Vi var istand til å betale ned resten av gjelden raskt, og vi er svært takknemlige. Datteren min klager fortsatt over da hun måtte spise havregrøt hver morgen, men jeg vet at ved å betale vår tiende og være lydig mot profeten, ble vi velsignet økonomisk og timelig.