“Jeg har en venn som føler at hun ikke har noen andre venner i Kirken enn meg. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne?”

Oppfordre og hjelp henne å ta kontakt med andre unge. Individuelt er vi sterke, men sammen er vi sterkere. Fortell vennene dine at hun vil være bedre i stand til å bidra til Guds rikes vekst om hun har flere venner som oppbygger henne, støtter henne og som hjelper henne å føle kjærlighet for Jesus Kristus og hans evangelium!

Da jeg sluttet meg til Kirken, følte jeg meg alene, selv om noen av ungdommene hadde prøvd å få kontakt med meg. Jeg deltok på GUF-aktiviteter og ble mer involvert i diskusjonene deres. Jeg lyttet til dem og kom med mine innspill. Jeg smilte til dem og viste oppriktig interesse for dem. Mitt råd er at du kan hjelpe vennen din å åpne seg. Hjelp henne å delta på Kirkens aktiviteter, og hun vil begynne å glede seg over samvær med mange venner.

Jeg ville prøve å ta henne med i samtaler og aktiviteter med andre ungdommer i kirken. Å snakke med andre gode venner om hvordan denne vennen føler, kan være til hjelp. Å spørre om deres hjelp til å inkludere henne kan få dem til å se denne personens behov, og minne dem om å være vennligere og ta henne med i samtaler og aktiviteter.

Jeg følte det på samme måte da jeg byttet menighet. Den fasen er vanskelig. Det er viktig å fortelle vennen din hvor spesiell hun er, hva hun betyr for deg, og de gode egenskapene hun har slik at hun vil få selvtillit og at hun ikke trenger å frykte. Vi er alle betydningsfulle. Oppfordre henne til å snakke med en leder, be, og lese Skriftene slik at hun forstår at hun ikke er alene.

Du eller henne kunne planlegge et selskap med bare noen få inviterte fra kirken. Det er lettere å bli kjent med andre når det er en mindre gruppe.

Du kan hjelpe henne å forstå at vi er alle medlemmer av Guds familie, søstre og brødre, og at hun kan vise kjærlighet og omgås alle. La henne også forstå at i vår store åndelige familie, er vi alltid rede til å hjelpe og styrke hverandre. Vi deler også det samme målet som vi arbeider for å nå. I evangeliet er vi aldri alene.

Be for henne og spør vår himmelske Fader om hjelp slik at du kan vite hvordan du kan hjelpe henne. Snakke med dine ledere og prøv å involver henne i samtalene til de andre jentene i kirken. Fortsett å vær hennes venn og gjør det beste du kan, og Herren vil vise deg hvordan du kan hjelpe henne.

For det første ville vi be for den unge kvinnen og invitere henne til hver aktivitet eller tjenesteprosjekt, slik at hun kan føle at hun er en del av gruppen. La oss ikke tillate at noen faller! For det andre ville vi fortelle henne at hun aldri er alene, at vår himmelske Fader alltid er med oss og elsker oss høyt, og for evig. Vi ville minne henne om et sitat fra vår profet: “Dere vil en dag vil stå på sidelinjen og se på deres vanskelige stunder, og dere vil innse at han alltid var der ved siden av dere” (Thomas S. Monson, “Vi går aldri alene,” Liahona, nov. 2013, 124).