Til vi ses igjen
Mirakler
Fra “Miracles,” New Era, juni 1975, 39-44, en artikkel tilpasset fra en tale gitt under en andakt ved Brigham Young universitetet 18. februar, 1953. Tegnsetting, store bokstaver og sitater standardisert.
“Send bud på eldstene, jeg føler meg ikke så bra.”
For litt over et år siden kom et ektepar inn på kontoret mitt, bærende på en liten gutt. Faren sa, “Min hustru og jeg har fastet i to dager, og vi har kommet hit med den lille gutten vår for at han skal få en velsignelse. Du er den vi er blitt sendt til.”
Jeg sa, “Hva er i veien med ham?”
De fortalte at han var født blind, døv og stum, hadde ingen koordinasjon i bevegelsene, han kunne ikke engang krabbe i en alder av fem år.
Jeg sa til meg selv, “Dette er det. ‘Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste’ [se Matteus 17:21].” Jeg hadde sterk tro på fasten og bønnene til disse foreldrene. Jeg velsignet barnet, og få uker senere mottok jeg et brev. “Bror Cowley, vi skulle ønske du kunne se den lille gutten vår nå. Han krabber. Når vi kaster en ball på gulvet krabber han etter den på hender og knær. Han kan se. Når vi klapper i hendene over hodet hans, hopper han til. Han kan høre.”
Medisink vitenskap hadde gitt opp. Gud hadde tatt over …
Jeg ble en dag kalt til et hjem i en liten landsby på New Zealand. Der holdt noen søstre fra Hjelpeforeningen på å stelle legemet til en av de hellige. De hadde plassert legemet foran det store huset, som de kaller det, huset der pårørende kommer for å sørge og gråte over den døde, da plutselig den døde mannens bror stormet inn. Han sa, “Administrer til ham.”
Den unge innfødte sa, “Men det kan du ikke gjøre. Han er jo død.”
“Gjør det!”
… Jeg hadde [en trofast gammel Maori] med meg … Den yngre innfødte falt ned på knærne og salvet mannen. Så falt denne gamle kjempen ned på sine knær og velsignet ham og befalte ham å stå opp.
Dere skulle ha sett hvordan søstrene i Hjelpeforeningen reagerte. Han satte seg opp og sa, “Send bud på eldstene, jeg føler meg ikke så bra” … Vi fortalte ham at han nettopp var blitt administret til, og han sa, “Åja, det var det.” Han sa, “Jeg var død. Jeg kunne føle livet komme tilbake til meg som om du tok av et teppe.” Han levde lengre enn den broren som kom og sa at vi skulle administrere til ham …
Gud har virkelig kontroll på alle disse elementene. Du og jeg kan hjelpe, og hvis det er Hans vilje, kan vi kontrollere elementene etter Hans vilje.