Tilbake på stien etter mitt ikke planlagte svangerskap

Jeg bestemte meg for å bo nærmere hjemmet da jeg skulle gå på universitetet. Jeg gledet meg til å drive den idretten jeg likte så godt på et høyere nivå, i visshet om at familien min ville være på tribunen og se på og heie på meg. Jeg kommer fra en fantastisk familie, og mine foreldre lærte oss verdiene og normene i Jesu Kristi evangelium.

Men som en 20-årig universitetsstudent som spilte fotball og levde “studentlivet” ga jeg avkall på de prinsippene jeg hadde lært. Jeg gikk til undervisningen og spilte fotball på ukedagene og festet så i helgene, i den tro at jeg hadde funnet sann lykke. Så feil jeg tok! Men det er dette Satan gjør, han gjør gale ting så forlokkende at etter en stund ser de riktige ut.

Mitt liv kom ut av kontroll det tredje året på universitetet. Jeg gjorde dårlige valg og fant ut at jeg var gravid. Hele mitt perspektiv på livet forandret seg. Nå handlet det ikke bare om meg, men og den babyen jeg bar. Ordene i Alma 36:17–21 talte direkte til min sjel fordi jeg følte så mye gudfryktig sorg og skyld for mine valg, slik Alma følte det.

Veien gjennom omvendelse kan være vanskelig og anstrengende. Jeg syntes det var vanskelig å innrømme at jeg hadde tatt feil og at jeg hadde gjort noe galt. Å stå ansikt til ansikt med dem jeg er glad i for å fortelle dem at jeg var gravid var et av de frykteligste øyeblikkene i mitt liv. Jeg snakket også med biskopen min, og måtte møte i et disiplinærråd, noe som endte med at jeg ikke kunne ta del i nadverden på en ganske lang stund. Jeg ønsket bare å rømme og late som om dette ikke var virkeligheten. Men det var det. Dette var min nye virkelighet. Jeg hadde en vanskelig vei foran meg uansett hvilken vei jeg valgte.

Familien min var skuffet over mine valg, men de var også glad i meg og ville det beste for meg, akkurat som vår himmelske Fader. Mange ganger spurte jeg meg selv om hvordan han kunne tilgi meg etter at jeg hadde kommet til kort så mange ganger. Det svaret jeg fikk hver gang, var at det er fordi han elsker meg og ønsker at jeg skal vende tilbake til ham. Jeg visste at jeg hadde skuffet mine jordiske foreldre, men tanken på hvor mye jeg hadde skuffet min Fader i himmelen var hjerteskjærende.

Jeg følte meg så alene og bortkommen de fire første månedene av graviditeten, usikker på hva jeg skulle gjøre. Da jeg begynte å be mer oppriktig til vår himmelske Fader om veiledning og hjelp, forsto jeg at jeg aldri var helt alene. Han var alltid der og ventet bare på at jeg skulle søke ham. Jeg opplevde en stor forandring i hjertet. Jeg ønsket å leve et annerledes liv. Jeg ønsket å leve for Kristus. Jeg ønsket å bli verdig til å ta del i nadverden igjen. Jeg ønsket å bli verdig til å gifte meg i tempelet en dag, noe jeg trodde var langt utenfor rekkevidde på grunn av mine feil.

Det var da jeg lærte om min Frelser Jesu Kristi sanne kraft. Jeg opplevde så mye mild barmhjertighet fra Herren i løpet av de korte ni månedene. Jeg fikk mer tro enn jeg noen gang før hadde hatt i mitt liv. Det var denne troen på Jesus Kristus som fikk meg til å velge adopsjon for min skjønne datter. Smerten ved å adoptere bort min datter var enorm. Men den glede jeg følte ved å hjelpe en annen Guds datter til sin evige familie var enda større. Jeg ble forandret til det bedre av denne erfaringen, som vi alle kan hvis vi virkelig angrer og omvender oss – og lar Herren gjøre oss hel igjen.

Jeg har blitt velsignet hver dag etter dette.

Du skjønner, jeg ble også adoptert som baby, og seks måneder etter å ha adoptert bort datteren min, fant jeg og ble gjenforenet med min egen biologiske mor. Det var intet mindre enn et mirakel. Kort tid etter dette traff jeg min fremtidige ektemann som jeg med tiden giftet meg med i tempelet. Jeg er nå mor til fire andre vakre barn.

Det å bli gravid uten at det var planlagt og adoptere bort min førstefødte, forandret livet mitt for bestandig. Jeg har lært så mye om meg selv og om den kjærlighet som Gud og Jesus Kristus har til meg og til hver og en av oss. Gjennom hjertesorgen, smerten, tårene, de uuttalte bønnene og de besvarte bønnene har jeg fått håp, kjærlighet, tilgivelse, barmhjertighet og nåde. Jeg lærte at adopsjon handler om kjærlighet. Jeg lærte å verdsette å ta del i nadverden. Jeg lærte at jeg ikke var fullstendig bortkommen – jeg måtte bare vende tilbake til den stien jeg hadde kommet bort fra. Da jeg oppriktig omvendte meg fra mine synder og lærte å stole på og ha tro på Kristus, førte han meg tilbake til sin hjord og velsignet meg umåtelig. Jesu Kristi forsoning er ekte, og hans nåde er tilstrekkelig for oss alle (se Ether 12:27).