Du kan ikke skynde deg når det gjelder omvendelse

Under generalkonferansen fant jeg den delen som manglet. President Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, underviste: “En annen kilde til åndelig styrke og vekst er vår stadige omvendelse, selv fra tilsynelatende små overtredelser… Den slags omvendelse skulle finne sted før vår ukentlige deltagelse i nadverden.”¹

Plutselig ble det innlysende hvorfor jeg hadde problemer: Jeg omvendte meg bare på søndager. Ved å bare reflektere over mine synder i noen få minutter under nadverden, lot jeg meg selv være tilfreds resten av uken og dermed hindre muligheten for forandring.

President Oaks’ undervisning hjalp meg å identifisere tre måter jeg kunne innarbeide denne manglende delen i min omvendelsesprosess.

Jesu Kristi forsoning gjelder for alt, selv dårlige vaner eller midlertidige distraksjoner – i utgangspunktet alt som kan hindre oss i å bli mer lik Ham. Frelseren forstår at selv de minste ting til syvende og sist kan føre oss bort fra hans sti, så han ønsker å hjelpe oss å overvinne disse tingene også. For å la ham gjøre det, bestemte jeg meg for å begynne å tenke på disse tingene på en annen måte – som ting som hindrer meg i å komme nærmere Frelseren.

Å gjøre dette hjalp meg å se mine feiltrinn tydeligere, og har hjulpet meg å ta dem mer på alvor. Jeg føler at det haster mer å bli kvitt dem, samtidig som jeg føler en ny optimisme som kommer gjennom å vite at Kristus kan hjelpe meg med dette. Det gir mening at hvis jeg ønsker å gjøre noe med disse vanene, er det ikke nok å be om dem en gang i uken. Jeg må rådføre meg med Herren daglig.

Daglig omvendelse gir oss mulighet til å analysere vår fremgang på en realistisk måte når vi rapporterer til vår himmelske Fader. Vi blir bedre i stand til å se hvor våre svakheter ligger, og be ham om konkret hjelp når vi søker tilgivelse. Ved å ta tak i de små tingene som holder meg borte fra Frelseren hver dag, har mine bønner forandret seg, og det har også mine handlinger. Istedenfor å gå tilbake til min rutine ettersom uken går, føler jeg konstant et ønske om å forbedre meg. Jeg føler Åndens innflytelse i mine avgjørelser. Jeg har mer viljestyrke til å “velge det vanskeligere rette,”² som jeg vet kommer gjennom den kraft som ligger i Kristi forsoning.

Selv om jeg hadde gode intensjoner da jeg prøvde å håndtere mine synder på egenhånd, har det å stole på Gud gjennom hele uken vært det som har vært utslagsgivende. Når jeg gjør dette, og når jeg prøver å forandre meg, føler jeg at han er nær meg, jeg føler ikke lenger at han bare venter på slutten av en kjempelang tunnel.

Som president Oaks forklarte, omfatter ikke nadverden omvendelse – den er et ukentlig trinn i en gjentagende syklus. Det er en tid der vi kan evaluere uken vår, uttrykke takknemlighet for Frelseren og igjen forplikte oss til å være flinkere. Når jeg omvender meg daglig, får nadverden en ny betydning for meg. Jeg må ikke trykke hele omvendelsesprosessen inn i 10 minutter. Istedenfor tenker jeg faktisk på Kristi offer og undres over hans uendelige kjærlighet og barmhjertighet. Når jeg tar brødet og vannet, føler jeg meg virkelig renset og klar til å forbedre meg litt mer neste uke.

Omvendelse i løpet av uken gir oss en anledning til å verdsette nadverden for det mirakelet den er. Det å forstå at omvendelse er en daglig prosess, har gitt meg kraft til å møte mine svakheter med mot og optimisme. Jeg føler ikke lenger at jeg er alene med mine problemer. Heller enn å føle meg nedtynget og motløs i slike øyeblikk, kan jeg gjenskape det håp og den glede jeg opplevde da jeg ble døpt.