Rachel Lighthall

California i USA

Bilde

Rachel Lighthall

Gå rundt i asken og ruinene der Rachel en gang bodde, og du legger naturligvis merke til alt som er borte. Men selv etter brannen som ødela Paradise i California, vil du legge merke til Rachels tro når hun snakker om hvordan hun har sett Guds hånd i sitt liv.

Richard M. Romney, fotograf

Vi er vant til branner i dette området, så da jeg så at himmelen var full av røyk den morgenen, var jeg ikke så veldig bekymret. Jeg var ganske ny i området, men de som har bodd i Paradise i lang tid – spesielt de som bor ved kløftene – har blitt evakuert før.

Denne gangen bar imidlertid sterk vind brannen så fort at myndighetene fullstendig undervurderte hvor lang tid det ville ta før den nådde oss. De fleste av oss ante ikke hva som foregikk før byen brant på alle kanter. Situasjonen gikk fra “litt bekymret” til “Krise! Kom deg ut!” i løpet av en time.

Evakueringen var kaotisk – og rask. De fleste måtte kjøre gjennom ild for å komme seg ut av byen. Da jeg kjørte ut sammen med barna mine, var det røyk overalt. Glør hadde blåst over hele byen, og branner brøt ut overalt. Mange dro med sitt eget eller naboens hus i brann. Jeg visste ikke om hjemmet vårt ville bli ødelagt eller ikke.

Mens vi kjørte, hadde jeg en samtale med Gud. Jeg ba om at vi måtte komme oss trygt ut og at hjemmet vårt måtte bli spart. Vi hadde bare bodd der i rundt to år. Som familie samarbeidet vi om forbedringer. Min mann og mine barn hjalp meg å bytte benkeplatene og gulvene. Vi kalte huset vårt for “hytta i skogen”. Jeg elsket hjemmet mitt, men jeg prøvde å være sterk nok til å underkaste meg Guds vilje.

Noen dager senere fant vi ut at hjemmet vårt var borte. Vi hadde gjort det vakkert, og nå hadde det brent ned. Men da vi tenkte tilbake, var tiden vi bodde i huset, en fantastisk tid. Jeg er så takknemlig for at Gud ga familien vår den tiden i dette huset.

Noe av det vakreste jeg har sett og hørt som følge av denne brannen, er vitnesbyrdet til mennesker med det jeg kaller “stor tro”. Disse menneskene så hvordan Gud var i detaljene i livet deres. “Stor tro” som dette er ikke noe man kan få over natten. Det er noe som tar lang tid å bygge opp.

Det minner meg om lignelsen om de ti jomfruer. Hvis ikke lampen din er full, må du vende deg til Gud før krisen oppstår. Når katastrofer som denne brannen inntreffer, er det ikke tiden for å begynne å fylle lampen. Det er som når man setter seg i bilen og ber barna ta på setebeltet. Forestill deg at de sier: “Jeg trenger ikke noe setebelte. Jeg skal ta det på når jeg hører deg skrike!” I en krise ville de aldri hatt tid.

Etter brannen har jeg lagt merke til at folk her med “olje på lampene”, ikke har lidd like mye. De har fremdeles sørget, de har fremdeles utfordringer, men de tror fremdeles at Gud bryr seg om dem og finnes i detaljene i livet deres. De vet at Gud er mektig nok til at han kunne ha spart hjemmet deres fra brannen, men de blir heller ikke sinte når ting ikke er rettferdige. De godtar hans vilje. Det er det jeg kaller “stor tro”.

Alle som tror på Gud, har sett hans hånd i denne brannen. Du kan sannsynligvis ikke bevise for noen at det finnes en Gud på grunn av ett stort mirakel, men Gud har tilveiebragt en million små mirakler her i Paradise. Hvis du tror på Gud, kan du se hans hånd overalt. Selv om det har vært vanskelig, har det også vært mirakuløst. Gud har hjulpet oss å lære nøyaktig det vi trenger å lære.

Å ha “stor tro” sparte ingen fra sorgen over sine tap. En av de vanskeligste delene av hele denne opplevelsen er å se sorgen til dem jeg er glad i. Jeg har trolig sørget mer sammen dem enn jeg har gjort for min egen del. Ja, det har vært vanskelig for familien, og vi har mistet mye. Men vi har også vunnet mye.

Medlemmer av Chico California stav gjorde så mye for å hjelpe dem som var rammet av brannen. Alle som kom til stavssenteret på evakueringsdagen, ble innlosjert av andre medlemmer av staven i løpet av noen timer. De tok oss inn i hjemmene sine og hjalp oss å få det vi trengte. Jeg ble også overrasket over alle slags bidrag vi mottok fra hellige over hele verden. Vi har blitt velsignet og støttet, og vi kan føle deres kjærlighet. Det er så godt å være en siste dagers hellig. Jeg vil rope det så høyt jeg kan!

Da brannen inntraff, ba jeg mye fordi jeg måtte være i stand til å sørge, og jeg måtte lære barna mine å sørge. Gud hadde noen vakre ting å lære meg. Jeg lærte hvor viktig det er med “ren sorg”. For meg betyr det at du ikke går til mørke steder med sorgen din eller går til et sted med frykt. Du lar ikke tankene dine gå til sinne eller skam. Du sørger slik Gud ville sørge. På denne måten blir sorgen vakker og legende. Den føles mer som kjærlighet.

I denne situasjonen er den største utfordringen det ukjente. Det er flere spørsmål enn svar for alle. Vi vet ikke hvor raskt Paradise kan gjenoppbygges, eller om den kan gjenoppbygges i det hele tatt, for ødeleggelsene og tapene er enorme.

Gud har arbeidet med meg i mange år for å forberede meg til denne situasjonen. Jeg har hatt andre “katastrofer” i livet mitt som har hjulpet meg å forstå at Gud veileder meg på vakkert vis.

Det er ingenting vanskelig jeg gjennomgår, som ikke har en fullkommen og vakker hensikt og mening. Jeg har lagt merke til at når jeg har latt Gud undervise meg, har jeg alltid lært av mine utfordringer. Gud lar oss gjennomgå disse utfordringene slik at vi kan stole på ham og elske ham. Jeg vet at når det blir vanskelig, er han alltid der.