Et år med Kom, følg med meg-pensumet

Nå har vi lagt bak oss det første hele året med “Kom, følg med meg”, der vi som individer og familier har studert Det nye testamente. Vi går nå inn i et nytt år, der vi skal studere Mormons Bok – både hver for oss, og som familier og menigheter.

Vi har samlet noen av erfaringene til medlemmer i Norge så langt.

Dina Hansen er en ung voksen student, og bor for tiden i Drammen. “Jeg er veldig glad i ‘Kom, følg med meg’-studieopplegget,” sier hun. “Det er utrolig hvordan jeg lærer noe nytt eller blir minnet på løsninger til utfordringer jeg tenker mye på, hver uke jeg studerer det. Det står også mer informasjon og tanker i heftet som gjør både det som står i Bibelen og Mormons bok enklere for meg å forstå, og også å grunne på. Det har fått meg til å tenke på nye måter når jeg leser i Skriftene, og hjelper meg å se enda flere sannheter som ligger i dem.”

Arne og Liv Jorunn Fagertun er et voksent par i Moss. Ingen av barna bor lenger hjemme, men de har likevel tatt utfordringen om å bruke studieopplegget. “Kom følg med meg er et studiemateriale vi virkelig liker,” skriver Arne. “Vi sitter sammen og leser Skriftene mer enn tidligere, og går igjennom materialet i boken. Henvisningene til generalkonferansetaler har vi stor glede av å lese sammen, og det utdyper leksen og gjør den mere tidsaktuell. Vi diskuterer leksene, og sammen får vi en dypere forståelse av Jesu Kristi evangelium, og hva evangeliet betyr for oss som ektepar og enkeltpersoner. Vi gleder oss til neste års studium.”

Men det er ikke alltid så enkelt å få det til. Crystal Gibbs i Stavanger menighet forklarer det slik: “Det blir mer diskusjon og mindre lesing, hvilket ikke alltid er like enkelt når barna er spredt i alder fra åtte til atten. Men da vi studerte om åndens frukter i Galaterbrevet følte jeg vi endelig fikk til en god diskusjon. Min yngste datter, som nylig ble døpt, snudde seg mot meg og spurte: ‘Mamma? Hvordan føler du Ånden?’ Jeg ble tatt litt på sengen av spørsmålet, men fikk summet meg og forklarte at tingene listet opp i Galaterbrevet var nettopp det jeg følte, i tillegg til et klart sinn. Jeg ble så glad for at vi hadde prioritert skriftstudium sammen den dagen.”

Familien Wennerberg i Moss menighet har funnet sin egen måte å bruke opplegget på. Mamma Hanne Beate forteller, “Da Eldste Cook i oktober 2018 talte om forandringene i kirkens møtetider og den nye hjemme-sentrerte, kirke-støttede ressursen ‘Kom, følg med meg’, må jeg ærlig si jeg følte på både frykt og et tyngende ansvar. Før hadde min mann, jeg og våre barn kunnet nyte velsignelsene ved å komme i kirken og oppleve godt forberedte lærere og ledere som presenterte inspirerte lekser. Nå skulle vi gjøre det hjemme! Heldigvis ble følelsen en annen da vi endelig fikk studieheftet ‘Kom, følg med meg’ i hendene. Dette skulle vi få til! Vi fikk opprinnelig én pr familie, og siden det er lagt opp til at man skriver ned sine inntrykk, skaffet vi oss hver vår notatbok. Vi har valgt å la boka, Bibelen og notatbøkene ligge fremme i stuen, så vi alltid ser dem. Hver mandag kveld leser vi kapitlene i ukes-leksen sammen, og får et overblikk. Vi ser gjerne små bibelvideoer eller sammendrag av kapitlene i en app som heter Living Scriptures. Så leser vi de forskjellige temaene i leksen i egenstudium gjennom uken, der vi skriver i notatbøkene våre hva vi studerer. Det har virkelig vært en stor velsignelse å kunne lese Det nye testamente sammen som en familie i år. Jeg kjente jeg ble både glad og litt forundret da datteren vår hvisket meg i øret, etter å ha hørt et skriftsted referert på nadverdsmøtet: ‘Det er det sikkert Paulus som har skrevet, for han skriver nesten alltid Kristus Jesus, og ikke Jesus Kristus.’ Eller når eldstemann vitnet om hvor glad han er i ‘Kom, følg med meg’, at han følte han fikk mer ut av mindre ved å studere på denne måten, og at han forsto mye mer av det han leste. Jeg er glad jeg ikke forble i frykten og tynget av ansvar. Profeten har bedt oss om å gjøre dette, og da følger det også med løfter fra vår himmelske Fader. Han som gjør oss sterke (Filipperne 4:13). Han har gitt oss denne åpenbaringen for at vi på best mulig måte kan hjelpe oss selv og våre familier til å få et nærmere forhold til Jesus Kristus.

En annen barnefamilie, familien Gjærum i Skien menighet gjør det på en litt annen måte. Ida skriver, “Da jeg ble spurt om dette tenkte jeg først at nei, jeg har ikke noe å komme med her, men så tenkte jeg meg om. Vi gjør det som regel bedre enn vi selv tror.

Vi leser ofte noen vers fra ukens leseoppdrag ved frokostbordet. Så samtaler vi om det vi har lest. Forrige uke brukte vi noe frukt for å levendegjøre ‘åndens frukter’. Én og én fikk velge en frukt og si: Jeg velger meg … (f.eks. Kjærlighet, eller tro, eller fred). Vi får det ikke til hver dag. Noen morgener er mer hektiske enn andre. Jeg er takknemlig for ‘Kom, følg med meg’. Det er til stor styrke for meg som mor og oss som familie. Liahona og Vennen har også flotte utfyllende artikler. Barna liker å bla i dem når de ligger på sofabordet. En kort historie kan enkelt leses høyt for 1. klassingen mens han spiser en brødskive etter skoletid. Hvis jeg selv føler meg i dårlig humør, men kjenner at jeg trenger Ånden i større grad, spør jeg gjerne Espen: Kan ikke du undervise oss? Jeg føler meg takknemlig for at vi som ektepar kan løfte hverandre opp når det trengs.”

Selv har jeg hatt god nytte av podcaster på øret på vei til og fra jobb på sykkel, og YouTube-videoer, i tillegg til selve studieheftet og Skriftene. Det finnes mange måter å studere på, og det viktigste er at hver enkelt finner det som passer ens livsstil og livsfase, og som er gjennomførbart i lengden.

Lykke til med et nytt studieår!