Sabbaten – en fryd

Da Moses steg ned fra det rykende og bevende Sinai berg, bragte han de omvandrende Israels barn de ti bud, som er grunnleggende regler for oppførsel og livsførsel. Disse budene var imidlertid ikke nye. Adam og hans etterkommere kjente dem og var helt fra begynnelsen av blitt befalt å etterleve dem. Herren bare gjentok dem for Moses. Disse budene eksisterte til og med forut for jordelivet og inngikk som en del av den prøve som rådet i himmelen bestemte at menneskene skulle gjennomgå her på jorden.

Det første av de ti bud krever at menneskene skal dyrke Gud, og det tredje utpeker en sabbatsdag spesielt til slik gudsdyrkelse:

«Du skal ikke ha andre guder foruten meg. […]

Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!

Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.

Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter.

For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.» (2. Mosebok 20:3, 8-11.)

Mange betrakter det å bryte sabbaten som ubetydelig, men for vår himmelske Fader er det ulydighet mot et av de viktigste budene. Det viser at de ikke består den prøven som ble bestemt for hver enkelt av oss før verdens skapelse, «for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem» (Abraham 3:25) …

Det alvorlige bud som ble bragt ned fra det tordnende Sinai berg, lød: «Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig.» Dette budet har aldri blitt trukket tilbake eller endret. I stedet har det blitt lagt fornyet vekt på det i vår tid:

«Men husk at på denne Herrens dag skal du ofre dine gaver og dine sakramenter til Den Aller Høyeste og bekjenne dine synder for dine brødre og for Herren.

Og på denne dag skal du ikke gjøre noen andre ting enn å tilberede din mat i hjertets ydmykhet og i all enkelhet for at din faste kan være fullkommen, eller med andre ord, for at din glede kan være fullkommen.» (L&p 59:12-13.)³

Jeg vil … henstille innstendig til alle hellige overalt at de overholder sabbatsdagen strengere. Herrens hellige dag er hurtig i ferd med å miste sin hellige betydning over hele verden… I stadig større utstrekning utsletter menneskene sabbatens hellige formål i sin jakt etter rikdom, fornøyelse og avkobling og ved sin tilbedelse av falske og materielle guder. Vi fortsetter å henstille innstendig til alle hellige og gudfryktige mennesker overalt at de må iaktta sabbatsdagen og holde den hellig. Forretningene vil ikke holde åpent på sabbaten hvis ikke folk gjør innkjøp på denne hellige dagen. Det samme gjelder forlystelsessteder, sportsbegivenheter og aktivitetssteder av alle slag. Det virker som jakten på den allmektige dollar vinner over Herrens bud: «Mine sabbater skal dere holde og ha ærefrykt for min helligdom» 3. Mosebok 19:30)⁴.

Vi legger merke til at mange steder i vår kristne verden er forretninger fremdeles åpne på den hellige sabbat. Vi er overbevist om at vi selv, vi som er kjøperne, kan rette på dette. Forretningene og andre virksomheter ville ikke holde åpent hvis vi, folket, ikke kjøpte noe fra dem. Jeg ber dere vennligst ta denne saken opp til overveielse igjen. Ta den opp på familiens hjemmeaften og drøft den med deres barn. Det ville være storartet om alle familier besluttet at fra nå av skal sabbaten aldri brukes til innkjøp.⁵

Vi er i stor grad blitt en verden av sabbatsbrytere. På sabbaten er innsjøene fulle av båter, strendene er overfylt, kinoene har sin beste dag, og golfbanene er fulle av spillere. Sabbatsdagen blir foretrukket til rodeoer, sammenkomster, landturer for familien, ja, selv fotballkamper finner sted på denne hellige dagen. «La alt være som ellers» er blitt valgspråket for mange, og helligdagen er blitt en fridag. Og fordi så mange behandler dagen som en fridag, streber utallige andre etter å etterkomme ønskene til dem som vil more seg og dem som vil tjene penger…

Å gå på jakt eller fiske på Herrens dag er ikke å helligholde den. Å så eller gjødsle eller høste på sabbaten er ikke å helligholde Herrens dag. Å dra på landtur, gå på idrettsstevner, hesteveddeløp, kino eller annen slags underholdning på denne dagen er ikke å komme den i hu og holde den hellig.

Så rart det enn kan høres, finnes det enkelte siste-dagers-hellige som er trofaste på alle andre områder, men som av og til rettferdiggjør at de er borte fra sine møter i Kirken for å delta i fritidsaktiviteter. De føler at de vil gå glipp av de beste fiskemulighetene dersom de ikke er ved elven den søndagen fredningstiden er over, eller at ferien ikke vil bli lang nok dersom de ikke starter turen om søndagen, eller at man vil gå glipp av en film man ønsker å se, dersom man ikke ser den på sabbaten. Og når de bryter sabbatsbudet, tar de ofte familien med seg…

Dette er ingen kritikk av sunn avkobling – sport, landturer, teater og kinofilmer. Alt dette kan virke opplivende, og Kirken går som organisasjon aktivt inn for å fremme og arrangere slike aktiviteter. Men det finnes en tid og et sted for alle verdifulle ting – en tid for arbeid, en tid for lek, en tid for gudsdyrkelse…

Det er sant at enkelte mennesker må arbeide på sabbaten. Og noe av det arbeidet som virkelig er nødvendig – pleie av syke, for eksempel – kan faktisk bidra til å hellige sabbaten. Når det gjelder slikt arbeid, skulle vi imidlertid overveie våre motiver nøye.⁶

Enkelte ganger fremstilles helligholdelse av sabbaten som noe som krever offer eller selvfornektelse. Men dette er ikke tilfelle. Det er bare et spørsmål om å planlegge sin tid og velge å gjøre alt til rett tid. Det er tid nok, spesielt i vår tidsalder, til å gjøre vårt arbeid og dyrke våre fritidsinteresser i løpet av ukens seks hverdager. Mye kan gjøres for å organisere og oppmuntre til slike aktiviteter på hverdagene, så man unngår å bruke sabbaten til dette.⁷

Sabbaten er en hellig dag da vi gjør ting som er av hellig og verdig karakter. Å avholde seg fra arbeid og adspredelse er viktig, men ikke tilstrekkelig. En riktig overholdelse av sabbaten krever at våre tanker og handlinger er oppbyggende, og dersom vi bare driver dank og ikke gjør noe som helst på sabbaten, bryter vi den. En som overholder sabbaten, vil være på sine knær i bønn, han vil tilrettelegge leksjoner, studere evangeliet, meditere, besøke syke og sorgfulle, skrive brev til misjonærer, ta en hvil, lese oppbyggende litteratur og være tilstede på alle de møter som han eller hun ventes å være tilstede på.⁸

Ta tid [på sabbaten] til å være sammen som familier for å snakke med hverandre, studere Skriften, besøke venner, slektninger og syke og ensomme. Dette er også en utmerket tid til å arbeide med deres dagbøker og genealogi.⁹

På hebraisk betyr Sabbath «hvile». Det innebærer stille ro, fred i sinn og ånd. Det er en dag til å kvitte seg med selviske interesser og aktiviteter som opptar oss.

Sabbatsdagen er blitt gitt gjennom menneskenes generasjoner som en evigvarende pakt [se 2. Mosebok 31:16]. Den er et tegn mellom Herren og hans barn for evig [se 2. Mosebok 31:17]. Det er en dag til å tilbe Gud og gi uttrykk for at vi er Herren takknemlig og setter pris på ham. Det er en dag da vi dropper alle verdslige interesser og priser Herren i ydmykhet, for ydmykhet er begynnelsen til opphøyelse. Det er ikke en dag for sorg og byrde, men til hvile og rettferdig nytelse. Det er ikke en dag for overdådige festmåltider, men en dag med enkle måltider og åndelig gjestebud… Det er en dag vår himmelske Fader har gitt oss i sin nåde. Det er en dag da dyrene kan gå og gresse og hvile, da plogen kan stå i uthuset og andre maskiner kjøles av, en dag da arbeidsgiver og arbeider, herre og tjener kan slippe å pløye, grave og slite. Det er en dag da kontoret kan stenges og forretninger utsettes og problemer glemmes, en dag da mennesket midlertidig kan løses fra det første påbud: “I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden…” [Se 1. Mosebok 3:19.] Det er en dag da legemet kan hvile, tanken slappe av og ånden vokse. Det er en dag da sanger kan synges, bønner oppsendes, prekener holdes og vitnesbyrd bæres, og da menneskene kan klatre høyt opp, nesten oppheve tid, rom og avstand mellom seg og sin Skaper.

Sabbaten er en dag til å foreta vareopptelling – analysere våre svakheter, bekjenne våre synder for dem vi omgås og vår Herre. Det er en dag til å faste i «sekk og aske». Det er en dag til å lese gode bøker, en dag til å overveie og grunne, en dag til å studere leksjoner til prestedømmet og hjelpeorganisasjonene, en dag til å studere Skriften og utarbeide prekener, en dag til å ta en blund, hvile og slappe av, en dag til å besøke syke, en dag til å forkynne evangeliet, en dag til å misjonere, en dag til å være sammen med familien i fred og ro og bli kjent med våre barn, en dag for en riktig og passende kurtise, en dag til å gjøre godt, en dag til å drikke av kilden til kunnskap og undervisning, en dag til å søke tilgivelse for våre synder, en dag til berikelse for vår ånd og vår sjel, en dag til å gjenreise oss i vår åndelige skikkelse, en dag til å ta del i symbolene på [Herrens] offer og forsoning, en dag til å tenke nærmere over evangeliets og de evige rikers herlighet, en dag til å klatre høyt på veien opp mot vår himmelske Fader.¹⁰

Vi håper … at dere før eller etter søndagens møter, avhengig av når deres møter blir avholdt, vil gjøre det som Frelseren ba de nephittiske disipler om å gjøre: Etter at han hadde undervist dem, ba han dem om å gå til sine hjem og meditere og be angående det som var blitt sagt (se 3. Nephi 17:3). La oss ha denne fremgangsmåte i mente.¹¹

Det synes klart at Herrens oppfatning av en fullverdig og innholdsrik sabbat er å tilbe ham og lære om ham og ta del i hans nadverd. Han vil at vi skal fylle dagen med nyttige og åndelige aktiviteter. Han vil at vi skal gjøre dette med takksigelse, glade hjerter og blidt åsyn og ikke med mye latter. Han vil at våre menn og gutter skal være tilstede på prestedømsmøtet og ha forberedt sine leksjoner og gjøre det med glede. Han vil at hans folk skal være tilstede på Søndagsskolen og der lære om hans frelsesplan. Han vil at hans folk skal være tilstede på nadverdsmøtet for å synge sammen med de hellige og be i ånden sammen med den som uttaler bønnen, ta del i nadverdens symboler og på ny love fullstendig troskap, betingelsesløs overgivelse, prinsippfaste gjerninger og alltid å minnes ham.¹²

Hvem skulle være tilstede på nadverdsmøtene? Budet ble gitt gjennom profeten til dem «hvis føtter står på Sions land», medlemmene av hans kirke [se L&p 59:3, 9]. Kravet begrenses ikke til voksne, men innbefatter både unge og gamle… Kan foreldre gjøre noe bedre for å styrke familien enn å se til at hele familien, store og små, går samlet til møtehuset til nadverdsmøtene? Der vil barna legge seg til vanen med regelmessig fremmøte, de vil hindres i å bryte sabbaten, og selv om de er svært små, vil de ta til seg læresetningene og vitnesbyrdene og av ånden der. Stavs-, menighets- og quorumsledere skulle være forbilder for folket i så henseende.¹³

Da jeg var svært liten, ble jeg vennet til å gå på nadverdsmøter. Mor tok meg alltid med. Disse varme ettermiddagene ble jeg snart søvnig og lente meg over og sovnet i fanget hennes. Jeg lærte kanskje ikke mye av talene, men jeg ble vant til å «gå på møtet». Denne vanen har jeg hatt gjennom hele livet.¹⁴

Ingen småbarn absorberer bevisst sollyset, men ubevisst får den lille kroppen energi av lyset. Ingen barn forstår hvor verdifull morens melk er eller maten fra åpnede glass som gir dem næring. Likevel er det dette som gir dem styrke og kraft til å vokse og til slutt bli fullvoksne…

Og uten å forstå alt kan ethvert barn få meget ut av et nadverdsmøte. De vil ta til seg noe hver gang.¹⁵

Ville det ikke være å kaste bort mye tid og anstrengelse hvis vi hver søndag morgen måtte stoppe opp og si: «Skal jeg eller skal jeg ikke gå på prestedømsmøtet? Skal jeg eller skal jeg ikke gå på nadverdsmøtet i dag? Skal vi eller skal vi ikke gå?» For en mengde bortkastet energi… Avgjør det en gang for alle.¹⁶

En bekjent av meg holdt seg hjemme hver sabbat og rettferdiggjorde det ved å si at han hadde mer utbytte av å lese en god bok hjemme enn av å være tilstede på nadverdsmøtet og lytte til en dårlig tale. Men hjemmet, så hellig det enn skulle være, er ikke bønnens hus. Det blir ikke forrettet noen nadverd der, fellesskapet med medlemmer finnes ikke der, heller ikke bekjenner man synder for brødrene der. Fjellene kan bli betegnet som Guds templer og skogene og bekkene hans henders gjerning, men bare i møtehuset, eller bønnens hus, kan alle Herrens krav bli oppfylt. Derfor har han innprentet i oss at: «Det er tjenlig at medlemmene møter ofte sammen for å nyte brød og vin til minne om Herren Jesus» (L&p 20:75).¹⁷

Vi går ikke til våre søndagsmøter for å bli underholdt, ikke engang for bare å motta undervisning. Vi går for å tilbe Herren. Det er vårt personlige ansvar, og dersom vi ønsker å tilbe Herren i ånd og sannhet, kan vi gjøre det ved å være tilstede på møtene, ta del i nadverden og meditere over evangeliets skjønnhet, uavhengig av hva som blir sagt fra talerstolen. Hvis du føler at gudstjenesten var mislykket, er det du som har mislykkes. Ingen kan tilbe Gud for deg, det er du selv som må vente på Herren.¹⁸

Hensikten med budet [om å helligholde sabbatsdagen] er ikke å frata menneskene noe. Ethvert bud Gud har gitt sine tjenere, er til velsignelse for dem som mottar det og adlyder det. Det er menneskene som tjener på å adlyde budet fullt og helt, og det er også dem selv det går utover når de bryter Guds lover…

Når jeg er ute og reiser, finner jeg trofaste mennesker som gir avkall på å tjene penger eller drive med ulovlige ting på sabbaten. Jeg har funnet kvegfarmere som ikke samler inn feet sitt på sabbaten. Langs veikanten har jeg sett fruktboder som vanligvis er åpne dag og natt i fruktsesongen, men som er lukket på sabbaten. Jeg har sett forretninger, restauranter og kiosker som holder lukket på Herrens dag – og eierne synes å få endene til å møtes likevel, samtidig som de opplever den sanne tilfredsstillelse det er å rette seg etter loven. Og hver gang jeg ser gode mennesker som gir avkall på slik fortjeneste, fryder jeg meg og ønsker av hele mitt hjerte å velsigne dem for deres tro og faste holdning.¹⁹

Jeg vet at menneskene til syvende og sist aldri vil lide for noe som kan synes som økonomiske ofre, for [Gud] har befalt oss å etterleve hans lover og har så gitt oss følgende utfordring:

«Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!» (Malaki 3:10.)²⁰

La oss, blant annet med dette budet i tankene, følge profeten Josva: «Så frykt nå Herren og tjen ham i oppriktighet og troskap… Velg i dag hvem dere vil tjene, … Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.» (Josva 24:14-15.)

Da kan vi ha et håp om å motta de velsignelser som ble lovet Israels barn: «Mine sabbater skal dere holde, og min helligdom skal dere ha ærefrykt for. Jeg er Herren.

Dersom dere vandrer i mine lover og tar vare på mine bud og holder dem,

da vil jeg gi dere regn i rette tid. Jorden skal gi sin grøde, og markens trær skal gi sin frukt.

Tresketiden skal vare hos dere like til vinhøsten. Og vinhøsten skal vare til kornet blir sådd. Dere skal ete dere mette av brødet som dere har dyrket, og bo trygt i deres land.

Jeg vil gi fred i landet. Dere skal hvile i ro, og ingen skal forferde dere.» (3. Mosebok 26:2-6.)²¹

Det viser seg at grunnen til at det er så vanskelig for mange mennesker å overholde sabbaten, er at den fremdeles er skrevet på stentavler istedenfor å være skrevet i deres hjerter…

I vår egen tid virket det som [Herren] erkjente sitt folks intelligens og antok at de skulle fatte den fulle tilbedelsens og sabbatens ånd da han sa til dem:

«Du skal gi Herren din Gud et offer i rettferdighet, ja, et sønderknust hjerte og en angrende ånd» (L&p 59:8).

… Han ga oss det første og store bud:

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand» (Matteus 22:37).

Det er utenkelig at en som elsker Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, og som med sønderknust hjerte og angrende ånd erkjenner hvilke grenseløse gaver Herren har gitt ham, ville unnlate å tilbringe en av syv dager i takknemlighet og utføre Herrens gode gjerninger. Vår overholdelse av sabbaten er en indikasjon på hvor stor kjærlighet vi har til vår himmelske Fader.²²

Folk lurer ofte på hvor de skal sette grensen, hva som er riktig og hva som er galt å gjøre på sabbaten. Men hvis man elsker Gud av hele sitt hjerte, av all sin makt, sitt sinn og sin styrke; hvis man kan legge bort selviskhet og tøyle begjær; hvis man kan måle den enkelte sabbatsaktivitet med tilbedelsens målestokk; hvis man er ærlig overfor Herren og overfor seg selv; hvis man tilbyr et «sønderknust hjerte og en angrende ånd», er det meget usannsynlig at man vil bryte sabbaten.²³