Hjordens hyrder

Vår Herre Jesus Kristus, Mesteren og Frelseren, står selv som overhode for denne kirke i all sin majestet og herlighet. Han leder sin kirke ved hjelp av sine guddommelig utvalgte og oppholdte profeter og apostler.⁵

De saker som sorterer under Jesu Kristi Kirke, administreres av Kirkens presidentskap og De tolv apostler, samtidig som Kirken har en rekke generalautoriteter og også stavs- og misjonspresidenter samt biskoper til å hjelpe seg. Disse menn er hjordens hyrder. Herren har satt disse menn til å lede hans rike her på jorden, og han har gitt dem myndighet og ansvar, enhver innenfor sitt spesielle område. Han har gitt disse menn Det melkisedekske prestedømme, hvilket betyr at han har delegert sin egen makt og myndighet til mennesket. Han godkjenner og aksepterer det disse utvalgte og salvede tjenere foretar seg.⁶

Jeg vitner for dere at lederne i denne Jesu Kristi kirke er guddommelig kalt og beskikket til å lede ved profetiens ånd slik det ble gjort i andre evangelieutdelinger.⁷

Til ethvert medlem av denne kirken har Herren gitt ledere på tre plan: biskopen eller grenspresidenten, stavspresidenten eller misjonspresidenten og generalautoritetene. Disse lederne er pålitelige. En av dem kan ha begrenset kunnskap, utdannelse eller opplæring, men han er berettiget til Herrens åpenbaringer til sitt folk, og han har åpen kanal til Gud selv.⁸

Helt siden korsfestelsen fant sted, er titusenvis av menn blitt kalt av Frelseren til ansvarsfulle stillinger. Ikke en av dem har vært fullkommen, og likevel er alle blitt kalt av Herren og må støttes og oppholdes av dem som vil være Herrens disipler. Dette er evangeliets sanne ånd.⁹

Utvalgte, godkjente, ordinerte ledere vil beskytte oss mot «menneskers spill … og … listige knep» [Efeserbrevet 4:14]. Vi kan aldri bli bedratt hvis vi beskytter oss mot den blinde eller ondskapsfulle veilederen ved å følge Ånden og Kirkens riktige ledere.¹⁰

Ingen er ivrigere enn Brødrene som står i spissen for denne kirken, etter å motta slik veiledning som Herren vil gi dem til gagn for menneskeheten og for Kirkens folk.¹¹

Jeg vet at Herren har kontakt med sine profeter, og at han åpenbarer sannheten i dag for sine tjenere på samme måte som han gjorde på Adams tid, på Abrahams, Moses’, Peters og Josefs tid og for alle de mange andre ned gjennom tidene. Guds budskap om lys og sannhet er gitt like sikkert til mennesket i dag som i noen annen evangelieutdeling.¹²

Noen lurer kanskje på hvorfor generalautoritetene taler om det samme på konferanse etter konferanse. Jeg har sett litt nærmere på profetenes ord opp gjennom tidene, og det er et klart mønster. Sagt med profeten Almas ord ønsker vi å innprente i folket «et evig hat til synd og misgjerninger». Vi forkynner «omvendelse og tro på Herren, Jesus Kristus» (Alma 37:32, 33). Vi priser ydmykhet. Vi søker å lære folket «å motstå alle djevelens fristelser ved sin tro på Herren, Jesus Kristus» (Alma 37:33). Vi lærer vårt folk «at de aldri må bli trette av å gjøre gode gjerninger» (Alma 37:34).

Profetene sier det samme fordi vi stort sett møter de samme problemene. Løsningene på disse problemene har ikke forandret seg, brødre og søstre. Det ville vært en dårlig fyrlykt som ga forskjellig signal til hvert eneste skip som skulle i havn. Det ville vært en dårlig fjellfører som kjente den sikre ruten opp fjellet, men likevel tok sitt godtroende følge opp ukjente og farefulle stier som ingen kunne vende tilbake fra.¹³

Kirkens ledere er ikke i stand til, hver gang vi underviser dere, å komme med en ny eller mer attraktiv vei som vil føre dere tilbake til vår himmelske Faders nærhet. Veien forblir den samme. Derfor må vi ofte gi dere oppmuntring på de samme områdene, og advarslene må gjentas. Det at en sannhet blir gjentatt, gjør ikke denne sannheten mindre viktig eller sann. Det er faktisk motsatt.¹⁴

Jeg kan tenke meg at hvis Herren selv sto på Oljeberget og underviste folket, ville han sagt meget av det samme som har blitt sagt og vil bli sagt [på våre konferanser]. Jeg kan tenke meg at hvis han sto ved Galilea-sjøen med båtene i vannet og folk stående rundt seg, så ville han si svært mye av det samme: at vi må etterleve Guds bud, holde oss uplettet av verden og holde alle bud som Gud har gitt oss. Dette ville han ha sagt, og derfor sier han i dag dette gjennom sine tjenere.¹⁵

Verden har gått fremover når den har fulgt profetene, men når den har ignorert dem, har det ført til stagnasjon, trelldom og død.¹⁶

Selv i Kirken er mange tilbøyelige til å pynte gravene til gårsdagens profeter og mentalt stene de levende profeter [se Matteus 23:29-30, 34].¹⁷

La oss ikke falle i de gamles villfarelse. Mange som tilhører forskjellige sekter i våre dager, tror på Abraham’er, Moses’er og Paulus’er, men motsetter seg å tro på dagens profeter. Også oldtidens folk kunne godta profetene fra tidligere tider, men sine samtidige anklaget og forbannet de.¹⁸

Menneskene har benyttet seg av forskjellige unnskyldninger opp gjennom tidene for å kunne avvise disse guddommelige budbringerne [levende profeter]. Man har forkastet dem fordi profetene kom fra et lite kjent sted. «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» (Johannes 1:47.) Jesus ble også møtt med: «Er han ikke tømmermannens sønn?» (Matteus 13:55.) På en eller annen måte har den raskeste måten å forkaste de hellige profetene på, vært å benytte et eller annet falskt eller absurd påskudd til å avvise mannen, slik at hans budskap også kunne forkastes. Profeter som ikke hadde store talegaver, men strevde mer med å uttale seg, ble fullstendig oversett. Istedenfor å tilegne seg Paulus’ budskap, syntes noen at han så svak og sykelig ut og at hans måte å tale på var foraktelig [se 2. Korinterbrev 10:10]. Kanskje de dømte Paulus ut fra hvordan stemmen hans lød eller ut fra hvordan han talte, og ikke ut fra de sannheter han bragte.

… Denne verdens bekymringer er så mange og innviklede at selv meget gode mennesker blir ledet bort fra sannheten fordi de bryr seg for mye om denne verdens ting…

Av og til blir menneskenes hjerter så fylt av denne verdens ting og ære at de ikke kan lære det de mest av alt trenger å lære. Enkle sannheter blir ofte forkastet til fordel for menneskenes langt mindre krevende filosofier, og dette er enda en grunn til å forkaste profetene…

De hellige profeter har ikke bare nektet å følge menneskenes feilaktige læresetninger, men har også påvist disse feilene. Det er derfor ikke til å undres over at man ikke alltid har reagert på profetene med likegyldighet. Profetene er ofte blitt forkastet fordi de først har forkastet sitt eget samfunns feilaktige levesett…

Profeter har lett for å irritere verdsligsinnede mennesker. Altfor ofte blir de hellige profeter oppfattet som strenge og ivrige etter å bli husket for å ha sagt: «Jeg fortalte dere det.» De profetene jeg har kjent, har vært ytterst elskverdige og kjærlige menn. Det er på grunn av deres kjærlighet og integritet de ikke kan endre Herrens budskap bare for å behage folket. De er for gode til å være så grusomme. Jeg er så takknemlig for at profetene ikke trakter etter popularitet.¹⁹

Hvordan lærer du dine barn å bli glad i Kirkens autoriteter? Hvis du stadig sier gode ting om grenspresidentskapet, distriktspresidentskapet, misjonspresidentskapet og Kirkens presidentskap, vil dine barn komme til å bli glad i brødrene.²⁰

Vi ber for Kirkens ledere. Hvis barna når det er deres tur til å holde familiebønn og når de holder personlig bønn, alltid husker å be til Herren for Kirkens ledere, er det lite sannsynlig at de noensinne vil falle fra…

De barna som ber for brødrene, vil komme til å bli glad i dem, tale godt om dem, hedre dem og ta etter dem. De som daglig hører at Kirkens ledere blir omtalt i bønn med stor kjærlighet, vil mer sannsynlig tro talene og formaningene de kommer til å høre.

Når gutter taler til Herren om sin biskop, er det sannsynlig at de vil ta intervjuer med biskopen svært alvorlig, og det er her forfremmelse i prestedømmet og misjon og tempelvelsignelser blir drøftet. Og piker vil også få stor respekt for alt som foregår i Kirken, når de ber for Kirkens ledere.²¹

Kirkens medlemmer vil alltid kunne føle seg trygge hvis de nøye følger Kirkens autoriteters instruksjoner, formaninger og ledelse.²²

De autoriteter som Herren har plassert i sin kirke, utgjør for Kirkens folk en havn, et tilfluktssted, et fortøyningsfeste så å si. Ingen i denne kirken som fortøyer seg trygt til Kirkens autoriteter som Herren har plassert i sin kirke, vil noensinne komme langt på avveier. Denne kirken vil aldri komme på avveier. De tolvs quorum vil aldri lede dere inn på sideveier, det har det aldri gjort og vil heller aldri gjøre. Enkeltpersoner kan nok svikte, men et flertall av De tolvs råd vil aldri på noe tidspunkt befinne seg på feil side. Herren har utvalgt dem, og han har gitt dem konkrete ansvarsoppgaver. De mennesker som holder seg nær til dem, vil være trygge. På den annen side vil enhver som begynner å gå sine egne veier i strid med autoritetene, befinne seg i stor fare. Jeg sier ikke at de ledere som Herren velger, nødvendigvis er de dyktigste og heller ikke de med den beste utdannelse, men det er de som er utvalgt, og når de er utvalgt av Herren, er de hans anerkjente myndighet, og de menneskene som holder seg nær til dem, er trygge.²³

Dersom vi etterlever evangeliet og følger våre lederes råd, vil vi bli velsignet med å unngå mange av de problemer som verden er hjemsøkt av.²⁴

La oss lytte til dem vi oppholder som profeter og seere, og alle de andre brødrene, som om vårt evige liv var avhengig av det, for det er akkurat det det er!²⁵