Hvordan oppdage Skriftene selv

Av og til virker det som vi i altfor stor grad tar Skriften for gitt fordi vi ikke fullt ut innser hvilket sjeldent privilegium det er å eie den og hvor velsignet vi er som har den. Det virker som vi har slått oss så til ro med hvordan vi har det i denne verden, og at vi er blitt så vant til at evangeliet blir forkynt blant oss at vi har vanskelig for å tenke oss at det noen gang kan ha vært annerledes.

Vi trenger imidlertid å forstå at det [ikke er så mange] år siden verden kom ut av den lange natt med åndelig mørke som vi kaller det store frafall. Vi trenger å sanse noe av dybden i det åndelige mørke som hersket før den vårdagen i 1820 da Faderen og Sønnen viste seg for Joseph Smith, et mørke som profeten Nephi forutså og beskrev som «denne fryktelige tilstand av blindhet» da evangeliet ble holdt tilbake fra menneskene. (Se 1. Nephi 13:32.) …

Min sjel er fylt av glede over at jeg ikke ble født på det åndelige mørkes tid da himmelen var taus og Ånden trukket tilbake. Det å være uten Herrens ord til veiledning er i sannhet å være som vandrere i en stor ørken hvor man ikke kan finne noen kjente landemerker, eller i det tette mørke i en hule uten noe lys som kan vise veien ut…

Jesaja henviste direkte til den tiden da det skulle bli slutt på mørket og Mormons bok skulle komme frem [se Jesaja 29:11-12]…

Og dermed begynte et forunderlig verk, ja, et «underlig og forunderlig» verk, som Herren lovet at han skulle fortsette. (Se Jesaja 29:14.)

Siden begynnelsen av evangeliets gjengivelse ved profeten Joseph Smith er [millioner av] eksemplarer av Mormons bok blitt trykt og utgitt… Et ukjent antall bibler er blitt trykt og overgår i høy grad alle andre utgitte verker i antall eksemplarer. Vi har også Lære og pakter og Den kostelige perle. I tillegg til at vi har adgang til disse verdifulle bøkene, har vi i en grad som har vært ukjent til alle andre tider i verdenshistorien, kunnskap og evne til å bruke dem hvis vi vil.

De gamle profeter visste at det etter mørket skulle komme lys. Vi lever i dette lyset, men forstår vi det fullt ut? Selv om vi har de frelsende læresetninger lett tilgjengelig, er jeg redd for at enkelte fremdeles er behersket av «en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører» (Romerbrevet 11:8).

… Jeg ber oss alle ærlig å vurdere vår fremgang i studiet av Skriften. Det er vanlig å ha til vår disposisjon noen få skriftsteder som på en måte flyter rundt i vår bevissthet, og dermed innbille oss at vi vet ganske meget om evangeliet. På denne måten kan det å ha litt kunnskap virkelig være et problem. Jeg er overbevist om at hver enkelt av oss på et eller annet tidspunkt i vårt liv selv må oppdage Skriften, og ikke bare oppdage den én gang, men oppdage den på ny, om og om igjen.⁴

Beretningen om kong Josia i Det gamle testamente er en svært nyttig historie å «anvend[e] på [oss] selv» (1. Nephi 19:24). Jeg synes den er en av de beste beretninger i hele Skriften.

Josia var bare åtte år da han begynte å regjere i Juda, og selv om hans seneste forgjengere var meget ugudelige, forteller Skriften oss at «Josia gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret helt og fullt på sin far Davids vei. Han vek ikke av hverken til høyre eller til venstre» (2. Kongebok 22:2). Dette er så meget mer overraskende når vi vet at den skrevne Moselov på denne tiden (bare to generasjoner før Jerusalems ødeleggelse i 587 f.Kr.) var gått tapt, og den var praktisk talt ukjent, selv blant templets prester!

Men i det attende år av sin regjeringstid bestemte Josia at templet skulle settes i stand. På denne tiden fant ypperstepresten Hilkia lovboken, som Moses hadde plassert i paktens ark, og ga den til kong Josia.

Da lovboken ble opplest for Josia, «sønderrev han sine klær» og gråt foran Herren.

«Stor er Herrens vrede, som er opptent mot oss,» sa han, «fordi våre fedre ikke har vært lydige mot ordene i denne boken, og fordi de ikke gjorde alt det som er pålagt oss» (2. Kongebok 22:13).

Deretter leste kongen boken for alt folket, og alle sluttet de en pakt om å adlyde alle Herrens bud «av hele sitt hjerte og av hele sin sjel» (2. Kongebok 23:3). Så begynte Josia å rense Juda rike. Han fjernet alle avguder, lundene der disse var blitt tilbedt, de høye steder og alle avskyeligheter som hadde hopet seg opp og besudlet landet og folket under hans fedres styre…

«Aldri før hadde det vært noen konge som han, noen som slik hadde omvendt seg til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin styrke, slik som hele Mose lov krever. Og etter ham oppstod det ingen som han» [2. Kongebok 23:25].

Jeg har en sterk følelse av at vi alle må vende tilbake til Skriften, slik kong Josia gjorde, og la den arbeide sterkt inni oss og tilskynde oss til en urokkelig beslutning om å tjene Herren.

Josia hadde bare Moseloven. I våre hellige skrifter har vi Jesu Kristi evangelium i dets fylde, og hvis en liten bit er god, finnes det glede i fylden.

Herren spøker ikke med oss når han gir oss alt dette, for «hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves» (Lukas 12:48). Når vi har adgang til disse tingene, følger det også et ansvar med. Vi må studere Skriften ifølge Herrens bud (se 3. Nephi 23:1-5), og vi må la den lede vårt liv og våre barns liv.⁵

Vi kan lære alt om etiske normer og riktig åndelig livsførsel fra standardverkene. Der finner vi belønningene for rettskaffenhet og straffene for synd.⁶

Vi lærer livets lære lettere og sikrere hvis vi ser resultatene av ugudelighet og rettferdighet i andres liv… Når vi lærer Job godt å kjenne, lærer vi å beholde troen gjennom den største motgang. God kjennskap til Josefs styrke i de luksuriøse omgivelsene i det gamle Egypt da han ble fristet av en vellystig kvinne, og å se denne rene unge mannen motstå alle mørkets krefter i denne ene forførende personen, skulle med sikkerhet styrke den innsiktsfulle leser mot slik synd. Å se Paulus’ tålmodighet og styrke da han viet sitt liv til tjenesten, kan sette mot i dem som føler at de har blitt såret og prøvet. Han ble slått mange ganger, ble ofte fengslet for Herrens sak, var nær døden da han ble stenet, led skipbrudd tre ganger, ble røvet, druknet nesten og var i fare blant falske og illojale brødre. Mens han sultet, holdt på å bli kvalt, frøs og var dårlig kledd, fortsatte Paulus trofast i sin tjeneste. Han vaklet aldri en eneste gang etter at han hadde fått sitt vitnesbyrd som følge av sin overjordiske opplevelse. Å se Peters vekst med evangeliet som katalysatoren som utviklet ham fra en enkel fisker – ukultivert, ulærd og uvitende, som man betraktet ham – blomstre og bli en stor organisator, profet, leder, teolog, lærer…

Våre barn kan lære livets lære gjennom Nephis utholdenhet og personlige styrke, de tre nephittenes gudfryktighet, Abrahams tro, Moses’ kraft, Ananias’ bedrag og troløshet, ammonittenes mot – de som heller ville lide døden enn å gjøre motstand, lamanittmødrenes uangripelige tro som de overførte til sine sønner i så sterk grad at det reddet Helamans unge soldater. Ikke en eneste en omkom i den krigen.

Gjennom hele Skriften har enhver svakhet og sterk side hos mennesket blitt belyst, og belønninger og straff er nedtegnet. Den må være blind som ikke kan lære å leve riktig av slik lesning. Herren sa: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg» (Johannes 5:39). Og det er i livet til denne samme Herre og Mester vi finner enhver god egenskap – gudfryktighet, styrke, beherskelse, fullkommenhet. Hvordan kan man studere denne store historien uten å tilegne seg noe av den selv?⁷

Her [i standardverkene] er biografiene til profetene, lederne og Herren selv. De inneholder eksempler og veiledning slik at menneskene ved å følge disse eksemplene kan bli fullkommengjort, lykkelige, fulle av glede og ha evigheten som sitt mål og sin forventning.⁸

Det er fremdeles mange hellige som ikke regelmessig leser og overveier Skriften, og som har liten kunnskap om Herrens instruksjoner til menneskenes barn. Mange har blitt døpt og har mottatt et vitnebyrd og er «kommet inn på denne snevre og smale sti», men har likevel ikke tatt det neste nødvendige skritt – å «streve fremover, nyte Kristi ord og holde ut til enden» (se 2. Nephi 31:19, 20, uthevelse tilføyd).

Bare de trofaste vil motta den lovede belønning som er evig liv, for man kan ikke motta evig liv uten å bli en «ordets gjører» (se Jakobs brev 1:22) og tappert adlyde Herrens bud. Og man kan ikke bli en «ordets gjører» før man blir en «ordets hører». Å bli en ordets hører er ikke bare å stå stille og vente på tilfeldige opplysninger. Det er å søke, studere, be og forstå. Derfor sa Herren: «Den som ikke tar imot min røst, kjenner ikke min røst og er ikke av meg» (L&p 84:52).⁹

Livet har lært meg at hvis vi arbeider energisk mot dette verdige personlige mål [å studere Skriftene], bestemt og samvittighetsfullt, finner vi virkelig svar på våre problemer og fred i vårt hjerte. Vi vil oppleve at Den hellige ånd gir oss større forståelse, vi vil få ny innsikt og vil se at hele Skriften åpner seg for oss, og Herrens læresetninger vil komme til å bety mer for oss enn vi noen gang kunne tenkt oss. Resultatet blir at vi får større visdom til å lede oss selv og våre familier.¹⁰

Jeg ber alle om straks å begynne et oppriktig studium av Skriften, hvis dere ikke allerede har gjort det.¹¹

Jeg oppdager at når mitt forhold til Guddommen blir tilfeldig, og når det synes som om intet guddommelig øre hører og ingen guddommelig røst taler, er jeg langt, langt borte. Hvis jeg fordyper meg i Skriften, minsker avstanden og åndeligheten vender tilbake. Jeg oppdager at jeg elsker mer inderlig dem som jeg må elske av hele mitt hjerte og mitt sinn og min styrke, og når jeg elsker dem mer, er det lettere å følge deres veiledning.¹²

Jeg har funnet ut at alt jeg behøver å gjøre for å få større kjærlighet til min Skaper og evangeliet og Kirken og mine brødre, er å lese Skriften. Jeg har tilbragt mange timer med å lese Skriften… Jeg kan ikke forstå hvordan noen kan lese Skriften og ikke få et vitnesbyrd om dens guddommelighet og om Herrens verks guddommelighet, for det er Herren som taler i Skriften.¹³

Ikke mange av de milliarder som er på jorden, kan vandre med Gud slik Adam og Abraham og Moses gjorde, men i den verden som vi lever i, er Skriften tilgjengelig for nesten enhver sjel, og ved hjelp av den kan menneskene bli godt kjent med sin himmelske Fader, hans Sønn, Jesus Kristus, og med det evige livs betingelser, anledninger og forventninger.¹⁴

Uansett hvor mye et menneske studerer, kan det ikke fatte Gud med sin forstand, men han har åpenbart seg for sine tjenere profetene, og de har undervist oss om hans natur. Ved faste og bønn kan vi alle få bekreftelse om sannheten. Til tross for de teologiske stormene som raser rundt oss, kan vi forbli rolige midt i uværet og ha en enkel, sikker kunnskap om Faderen og Sønnen basert på hellige skrifter i gammel og ny tid og som er bekreftet av Ånden. Med denne kunnskapen har vi håp om evig liv.¹⁵