Ydmyk tillit til Gud

Jeg er helt avhengig av Herren. Det har jeg alltid vært gjennom livet, på mine reiser og pilgrimsferder når jeg har forkynt Kristi evangelium til mine medmennesker.⁴

Vi skulle begynne å forstå at Guds veier er uendelig meget bedre enn våre veier, og at hans råd alltid er de beste og tryggeste vi kan akseptere og rette oss etter, selv om de kan kreve offer. Tusener blant oss kan vitne om denne sannhet ut fra egen erfaring… Vi skulle også lære denne store sannet: at Gud skal ha all heder og ære for opprettelsen av sin kirke og sitt rike på jorden. Mennesker kan ikke gjøre krav på dette hverken i denne eller noen annen tidsalder. Intet annet enn Guds kraft kunne ha frembragt evangeliets fylde, organisert Kirken, samlet hans folk til Sion som oppfyllelse av åpenbaring og utrettet alt som har blitt oppnådd.⁵

Vi ønsker å ha klart for oss at vår styrke, vårt håp og vår kraft er i Guds hender og ikke hos mennesker. Herren selv har rakt ut sin hånd for å opprette denne kirke, sitt rike, sitt verk… Vi har ingen kraft i oss selv. Det har vi aldri hatt hva angår veiledning og ledelse av dette rike, kun gjennom Den allmektige Guds mellomkomst.⁶

Den kjensgjerning at vi har et folk, at vi har et Sion, at vi har et rike, at vi har en kirke og et prestedømme som har forbindelse med himlene, og som har kraft til å bevege himlene, og at vi vet at himlene kommuniserer med oss og leder dette store siste-dagers verk som de siste-dagers-hellige er engasjert i – denne kjensgjerning skulle alene fylle vårt hjerte med ydmykhet for Herren vår Gud, og den skulle stadig få oss til å tenke over og føle det ansvar vi har både overfor ham og overfor hverandre, og også at vi er avhengige av ham for alle velsignelsene vi nyter godt av både av åndelig og timelig natur.⁷

Det er min mening og mitt syn at Herren aldri har hatt et folk fra fader Adam av og ned til vår tid som har blitt bedt om å bygge opp hans rike og opprette hans Sion i verden eller forkynne omvendelsens evangelium for menneskenes barn, uten at de har vært helt avhengige av hjelp og støtte fra himmelens Gud.⁸

Vi vet og forstår svært klart at vår fremtid, vår stilling og våre velsignelser ligger i hans hender.⁹

Jeg sier til alle mennesker – jøde og hedning, stor og liten, rik og fattig – at Den allmektige Herre har kraft i seg selv, og han er ikke avhengig av noe menneske for å få utført sitt verk. Men når han kaller mennesker til å utføre hans verk, må de stole på ham.¹⁰

Herren har valgt det som er svakt i verden til å utføre hans verk. Men han er i like stor grad i stand til å undervise meg, eller noen av mine brødre, som han alltid har vært i alle tidsaldre. Han har alltid valgt det som er svakt. Ta for eksempel Moses som ledet Israels barn. Moses sa at han var tung i tale, og han mente at han ikke kunne utrette noe. Men Herren sa at han ville oppreise en talsmann for ham. Da Herren ønsket en konge for Israel, valgte han David, Isais sønn, som gjette småfeet. Alle Isais sønner unntatt David ble bragt frem for profeten, men Samuel ville ikke salve [noen] av dem. Han spurte Isai om han hadde flere sønner. Isai sa: Ja, det er en liten kar her nede som gjeter småfeet. Profeten ønsket å se ham. Da han kom, salvet Samuel ham til Israels konge. Slik var det også på apostlenes tid. Hvem var de? [Ulærde] fiskere. Slik er det også i dag. Begynn med Joseph Smith og tenk på oss alle. Hvem er vi? Vi er arme, svake kryp i støvet. Men Herren har valgt oss fordi han mente han kunne gjøre noe med oss. Jeg håper han kan.

Jeg antar at jeg har innehatt apostelembedet lenger enn noen annen mann på jordens overflate i disse siste dager. Skulle jeg skryte av dette eller være stolt og oppblåst fordi jeg har hatt prestedømmet så lenge? Det ville vært svært tåpelig av meg. Vi skal gi Gud æren, vi skal erkjenne Guds hånd. Djevelen har forsøkt å ødelegge meg helt fra jeg var født og til denne dag. Men Herren har alltid vært ved min høyre hånd for å redde meg. To krefter har vært i arbeid – den ene for å ødelegge meg, den andre for å redde meg. Og her er jeg i dag, et svakt redskap i Guds hender. Men så sant Gud lever, hvis han vil si meg hva min plikt er, skal jeg utføre den!

… Jeg ber Gud gi oss visdom og hjelpe oss å være ydmyke, trofaste og saktmodige av hjerte.¹¹

Hvor mange ganger har jeg ikke hørt mennesker si når jeg har vært ute og reist: Hvorfor valgte Gud Joseph Smith, hvorfor valgte han den gutten til å innlede denne evangelieutdeling og legge grunnvollen for denne kirke? Hvorfor valgte han ikke en stor mann…? Jeg har i hele mitt liv bare hatt ett svar på et slikt spørsmål, nemlig at Herren Den Allmektige ikke kunne gjøre noe med dem, han kunne ikke gjøre dem ydmyke. Det var ikke slike menn som ble valgt til et slikt verk i noen tidsalder på jorden. Herren Den Allmektige valgte det som var svakt i verden. Han kunne bearbeide dem. Han valgte derfor Joseph Smith fordi han var svak, og han var fornuftig nok til å vite det.¹²

Du har aldri opplevd en dag, du vil aldri oppleve en dag hverken i tid eller i evighet, da du ikke vil trenge Guds beskyttelse og omsorg. Du trenger den gjennom hele livet. Når våre unge menn eller våre gamle menn eller våre unge kvinner mener at de har kommet til et punkt der de er uavhengige av Herren, vil de oppdage at de tar storlig feil.¹³

Hvis Kirkens president eller en av hans rådgivere eller apostlene eller noen annen mann i sitt hjerte tror at Gud ikke kan klare seg uten ham og at han er spesielt betydningsfull når det gjelder å fortsette Herrens verk, står han på løs grunn. Jeg hørte Joseph Smith si at Oliver Cowdery, som var den annen apostel i denne kirke, hadde sagt til ham: «Hvis jeg forlater denne kirken, så faller den.»

Joseph svarte da: «Prøv, Oliver.» Oliver prøvde, og han falt. Men Guds rike falt ikke. Jeg har kjent andre apostler i min tid som har vært av den mening at Herren ikke kunne klare seg uten dem, men Herren har fortsatt sitt verk uten dem.¹⁴

Jeg har sett Oliver Cowdery når det syntes som om jorden skalv under hans føtter. Jeg har aldri hørt en mann bære et sterkere vitnesbyrd enn det han gjorde under Åndens innflytelse. Men i samme øyeblikk som han forlot Guds rike, vek kraften fra ham… Han ble tappet for sin styrke, slik Samson ble i Dalilas favn. Han tapte kraften og vitnesbyrdet som han hadde hatt, og han fikk det aldri helt tilbake mens han levde, selv om han døde som [medlem] av Kirken.¹⁵

En tredjedel av himmelens hærskarer ble kastet ut på grunn av opprør… De finnes i alle byer og landsbyer der jordens innbyggere bor, og spesielt der det finnes noen siste-dagers-hellige… Tror du disse djevlene er rundt oss uten å prøve å gjøre noe? Sover de? Har de ikke et arbeid å utføre? Jeg sier til mine brødre som har prestedømmet, vi har en stor krig å føre mot disse ånder. Vi kan ikke unngå den. Hva vil de gjøre med deg? De vil prøve å få oss til å gjøre alt som ikke er riktig. Disse djevler ville være svært glade for å få meg og mine brødre til å tro at vi er store menn, bedre enn alle andre, og sette oss opp mot hverandre og få oss til strebe etter å bekjentgjøre vår brors synder istedenfor våre egne. Derfor skulle vi vokte oss vel. Jeg skulle gjøre det. Mine rådgivere og apostlene skulle. Alle skulle vi… Og hvis våre øyne blir åpnet så vi forstår det som er av Gud, kan vi forstå vårt ansvar. Vi kan forstå Det hellige prestedømmes krefter og det forhold vi har til Gud. Vi skulle i sannhet ydmyke oss for Herren.¹⁶

Vær ydmyk, vær årvåken og be. Vokt deg for stolthet så du ikke faller slik andre har gjort.¹⁷

To store dyder … gir et menneske innflytelse i himlene – integritet og renhet. Hvis en mann er i besittelse av disse og hans hjerte er trofast og urokkelig og hans liv rent, og hvis vi så tilføyer ydmykhet, blir han [beskyttet] mot en mengde svakheter og kan stå imot en stor mengde fristelser. Vi har alle våre svakheter. Gud har tillatt dette for at vi skal kunne lære oss å være ydmyke og ha kjærlighet til andre.

Ingen av oss er fullkomne mens vi er på jorden. Men det mennesket som i ydmyk tillit til Gud aldri vakler i kampen for det rette, som aldri vakler i sin troskap mot sannheten og alltid holder sine pakter, er en som vi alle kan beundre og med himmelens hjelp strebe etter å etterligne.¹⁸

Jeg ønsker å si til de siste-dagers-hellige at alt vi må gjøre, er å være trofaste, holde hans bud, være ydmyke, søke ham i mektig bønn, så vil alt bli vel for oss.¹⁹

Gud er med dette folk. Men det kreves at vi lytter til hans røst, adlyder hans bud og ydmyker oss for ham… Det hersker en ro blant mormonene, som folk kaller oss, som er underlig og forunderlig for verden… Grunnen til vår ro er at Gud er vår venn, vår lovgiver, vår befrier. Hvis ikke Herren kan opprettholde sitt verk, kan sannelig ikke vi. Men han kan. Han har alltid gjort det og vil gjøre det til enden. Derfor sier jeg til de hellige: Frykt ikke. Stol på Gud. La ikke deres hjerte være svakt. La deres bønner stige opp til Herren Sebaots ører dag og natt. Be om det dere trenger. Når dere gjør det, vil Herren besvare deres bønner, hvis dere ber om det som er riktig. Deri ligger vår styrke. Den er i Gud.²⁰