Evangeliets gjengivelse

Herren har utrakt sin hånd mange ganger i forskjellige evangelieutdelinger for å opprette sitt rike på jorden. Han har oppreist menn – edle ånder – som har kommet frem og ikledd seg kjød i forskjellige perioder og tider. Han har inspirert disse menn, gitt dem åpenbaringer, fylt dem med inspirasjon, med lys, med sannhet, med det som hører Guds rike til.²

Hvis du skulle møte vår far Adam, Set, Moses, Aaron, Kristus eller apostlene, ville de alle forkynne de samme prinsipper som vi har blitt undervist i. De ville ikke avvike det minste. Dette evangelium er evigvarende i sin natur og uforanderlig i sin karakter.³

Det har alltid vært bare ett evangelium, og det vil alltid være bare ett som gis til menneskenes barn, og dette har aldri forandret seg og vil aldri forandre seg i tid eller evighet. Det er det samme i enhver tidsalder. Dets ordinanser er de samme. De som trodde på evangeliet, hadde tro på Jesus før han kom i kjødet, og omvendelse fra synd ble forkynt før hans tid så vel som siden. De praktiserte også dåp til syndenes forlatelse og håndspåleggelse for Den hellige ånds gave. Og de hadde Kirkens organisasjon med inspirerte menn… Alt dette er nødvendig i enhver tidsalder.⁴

Alltid når Herren har en kirke på jorden og denne mottar Kristi evangelium og de nyter godt av Den hellige ånd, finnes enhver gave og nådegave som noensinne har vært å finne i Guds kirke, i denne Kirken.⁵

Jesus Kristus … bragte evangeliet til jødene og opprettet sitt rike blant dem, og det kom med alle sine gaver, nådegaver og krefter – syke ble helbredet, djevler ble kastet ut, gavene ble tilkjennegitt blant dem. Men jødene forkastet ham, og til slutt drepte de ham… Han ble ikke mottatt, og ifølge befaling gikk så dette evangelium til hedningene.⁶

Da riket ble introdusert til hedningene, ble det introdusert med apostler og profeter, med helbredende krefter, med åpenbaringer direkte fra Gud og med enhver gave og nådegave jødene trodde på og nøt godt av mens de var trofaste. Da det gikk til hedningene, var det fullkomment i sin organisasjon, men med tiden forandret de Guds rikes ordinanser og falt på grunn av samme eksempel på vantro og har i århundrer forblitt uten himmelens sanne orden blant seg… Med tiden ble gavene og nådegavene og Guds rikes krefter tatt bort, og de menn som forrettet i Guds oldtidskirke, ble nesten alle drept. De ble slått i hjel fordi de strebet etter å bevare det i dets renhet og prøvde av alle krefter å etablere de prinsippene som Gud hadde åpenbart.⁷

Det gikk mange århundrer. Mange millioner mennesker ble født, levde på jorden, døde og gikk til åndeverdenen, og ikke én sjel av dem, så langt vi vet, hadde makt til å dra ut blant menneskene og forrette ordinansene tilhørende livets og frelsens evangelium. Uten tvil var det millioner av gode mennesker som handlet i overensstemmelse med det beste lys de hadde …, og som sto frem i sin tid og forkynte evangeliet ifølge det lys som de var i besittelse av. Men de hadde ikke myndighet til å forrette en eneste ordinans som ville være bindende etter døden. De hadde ikke det hellige prestedømme.⁸

Verden var nesten helt uten kunnskap om sannheten og Den hellige ånd, som utgytes for å lede menneskene på sannhetens vei… Selve den kjensgjerning at generasjon etter generasjon har kommet og etablert systemer og organisasjoner som alle hevder å være i overensstemmelse med frelsesplanen, men likevel står i motsetning til hverandre, helt til de har opprettet en mengde kirker som alle har forskjellige læresetninger, viser at det har vært noe galt fatt.⁹

Evangeliet har gått frem i vår tid i sin sanne herlighet, kraft, orden og lys, slik det alltid har gjort når Gud har hatt et folk blant menneskene som han har anerkjent. Den samme organisasjon og det samme evangelium som Kristus døde for og som apostlene utgjøt sitt blod for for å forsvare, er igjen etablert i denne generasjon. Hvordan kom det? Ved betjening av en hellig engel fra Gud, fra himmelen, som [samtalte] med mennesket og åpenbarte for ham det mørke som innhyllet jorden, og utfoldet for ham det tette mørke som omga nasjonene, de hendelser som skulle finne sted i denne generasjon og følge hverandre i rask rekkefølge helt til Messias’ komme [se Joseph Smith – Historie 1:30-49]. Engelen underviste Joseph Smith om de prinsipper som er nødvendige for verdens frelse, og Herren ga ham bud og beseglet prestedømmet på ham og ga ham makt til å forrette ordinansene i Herrens hus. Han fortalte ham at evangeliet ikke fantes blant menneskene, og at det ikke var noen sann organisasjon av hans rike på jorden, at folket hadde vendt seg bort fra hans sanne orden, forandret ordinansene og brutt den evige pakt og overtatt løgner og ting som det ikke var noe gagn i. Han fortalte ham at tiden var inne til å legge grunnvollen for opprettelsen av Guds rike blant menneskene for siste gang, som forberedelse til den siste tid.¹⁰

Hva gjorde Joseph Smith etter at han hadde mottatt prestedømmet og dets ordinanser? Jeg vil fortelle dere hva han gjorde. Han gjorde det som sytten århundrer og femti generasjoner som hadde kommet og gått, og som hele den kristne verdens geistlighet og alle religioner og hele verden samlet ikke hadde vært i stand til å gjøre – til tross for at han var en [ulærd] ungdom, presenterte han for verden Jesu Kristi evangelium i dets fylde, klarhet og enkelhet, slik dets Opphavsmann og hans apostler hadde gjort. Han presenterte Jesu Kristi kirke og Guds rike fullkomment organisert, slik Paulus fremstiller dem – med hode og føtter, armer og hender, alle legemets lemmer fullkomne for himmel og jord [se 1. Korinterbrev 12:12-28]. Hvordan kunne han, en [ulærd] gutt, gjøre det som all lærdom i den kristne verden ikke hadde lykkes med i sytten århundrer? Fordi han ble påvirket av Guds kraft, han ble opplært av de menn som da de var i kjødet, selv hadde forkynt det samme evangelium, og derved oppfylte han det som fader Adam, Enok, Moses, Elias, Jesaja, Jeremia og Jesus og hans apostler alle hadde profetert om.

Paulus hadde så rett da han sa: «Jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.» [Se Romerbrevet 1:16.] De siste-dagers-hellige kan også si: «Vi skammer oss ikke ved Kristi evangelium.» Jeg skammer meg ikke for å si at Joseph Smith var en Guds profet. Jeg skammer meg ikke for å bære vitnesbyrd om at han ble kalt av Gud og la grunnvollen til denne kirke og dette rike på jorden, for dette er sant, og enhver mann eller kvinne som blir inspirert av Den hellige ånd, kan se og forstå disse ting.

… Han levde til han mottok alle nøkler, ordinanser og lover som noensinne er gitt noen mann på jorden, fra fader Adam av, og som berører denne evangelieutdeling. Han mottok krefter og nøkler av Moses ved håndspåleggelse for innsamling av Israels hus i de siste dager. Av [Elijah] mottok han ved håndspåleggelse nøklene til å besegle fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til fedrene. Av Peter, Jakob og Johannes mottok han ved håndspåleggelse apostelembedet og alt som hører til det. Av Moroni mottok han ved håndspåleggelse alle de nøkler og krefter som er nødvendige for Josefs stav i Efra’ims hånd. Av døperen Johannes mottok han ved håndspåleggelse Det aronske prestedømme, med alle dets nøkler og krefter og enhver annen nøkkel og kraft som tilhører denne evangelieutdeling, og jeg skammer meg ikke for å si at han var en Guds profet.¹¹

Istedenfor å leve til han var nesten tusen år gammel slik Adam gjorde, levde Joseph Smith til han var omkring 38 år gammel. Han frembragte Josefs stavs opptegnelse i Efra’ims hånd – historien om dette kontinents fordums innbyggere. Ved Guds kraft oversatte han denne, og den har blitt utgitt på mange språk. Dessuten organiserte han Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på en grunnvoll av apostler og profeter med Kristus Jesus som hovedhjørnesten [se Efeserbrevet 2:20]. Menn fra forskjellige yrker ble ordinert til prestedømmet og sendt ut for å bringe verden dette evangelium. Gud opplyste Joseph Smith om at han var kalt til å beskjære vingården for siste gang før Menneskesønnens komme [se L&P 24:19]. Etter den tid har tusenvis av Israels eldster blitt sendt ut i verden for å forkynne evangeliet… La enhver lese åpenbaringene i boken Lære og pakter, som ble gitt gjennom ham i løpet av den korte tid han levde her i kjødet. Det er en av de største opptegnelser som noen mann noensinne har gitt den menneskelige familie. Ikke bare det, men han organiserte begavelsene og gjorde en mengde annet arbeid. Hvem kunne vente at han, i løpet av sitt korte liv i kjødet, skulle gjøre mer enn han gjorde? Jeg mottok min begavelse ved hans hånd. Han frembragte alle disse ordinanser som er gitt de siste-dagers-hellige. Det er faktisk stort og forunderlig at han utførte så meget som han gjorde.¹²

Jeg anser ethvert folk som velsignet av Herren når han har åpenbart Jesu Kristi evangelium til dem og gitt dem det hellige prestedømme og myndighet til å forrette ordinansene i hans hus… Jeg betrakter dette som vår situasjon i dag. Vi har det privilegium å vandre i lyset, vi har det privilegium å forstå og kjenne sannheten, å kjenne veien til å bli frelst og opphøyet i vår Faders og Guds nærhet. Vi er i en stilling der vi kan kjenne hans sinn og vilje gjennom hans tjenere profetene. Herren har gitt oss lærere og inspirerte menn, menn som er inspirert av Ånden og Guds kraft. Han har ikledd dem sannhet og begavet dem med visdom til å undervise oss til alle tider om den sti vi skulle vandre på. Dette er en stor velsignelse.¹³

Når jeg tenker over … menneskenes tilstand og ser hvor forskjellig vår situasjon er i forhold til hele menneskeheten, føler jeg sterkt at vi burde være takknemlige mot vår store Velgjører. Millioner av menneskenes familie samles i forskjellige hus, i katedraler, kirker og møtehus, i den hensikt å tilbe Gud, men er det én av disse utallige forsamlinger som har en forståelse av sannheten uten at det er en siste-dagers-hellig eldste der som er kalt til å forkynne for jordens innbyggere? Kommer de sammen og forstår prinsippene i det samme evangelium, den samme frelsesplan, Jesu Kristi evangelium, på en måte som gjør at de blir ett?

Gud kunne ikke gjøre et folk til ett med så forskjellig tro og en slik mangfoldighet av læresetninger som er fullstendig i strid med hverandre, slik det er i verden, men vi er et velsignet folk. Vi er i besittelse av prinsippene som forener oss, og ved å følge dem binder de oss sammen og gjør oss til ett.

Det er på grunn av dette prinsipp de siste-dagers-hellige blir velsignet og gjort fri. Vi er i stor utstrekning befridd fra denne vanskelighet og forvirring, disse falske læresetninger, fra mørket og den villfarelse og overtro som formørket vårt sinn inntil lyset ble tilkjennegitt for menneskenes barn og de så at de var i mørke. For dette var tilfellet med oss alle. Inntil lyset kom, kravlet vi alle i mørket i stor grad. Selv om vi var ærlige og motivert av de beste og helligste følelser, var verden likevel som den blinde som famler etter veggen, inntil evangeliets fylde ble åpenbart [se Jesaja 59:9-11]. Vi hadde ingen apostler, ingen profeter, vi hadde ingen inspirerte menn til å stå frem og fortelle oss hva vi skulle gjøre for å bli frelst, og vi måtte takle alle vanskeligheter, all elendighet og mørke som menneskenes barn er underlagt mens de lever under falske læresetninger, falske tradisjoner og falske lærere…

Vi er befridd fra alt dette, mørkets sky er tatt bort, og den evige sannhets lys har begynt å skinne på vårt sinn…

Dette regner jeg som en av de største velsignelser Gud har gitt menneskenes barn, å ha blitt gitt den tydelige sannhet…

Hvor finnes den mann eller kvinne som forsto noe av Gud eller av evigheten før Joseph Smith åpenbarte evangeliets fylde? Jeg kunne lese om dette i Bibelen som vi nå tror på og godtar, men jeg var omgitt av verdens tradisjoner og kunne ikke forstå det.

Vi undervises nå fra tid til annen i Jesu Kristi evangeliums klare prinsipper, frelsesplanen – hvordan vi skal leve for å få vår himmelske Faders bifall. Er ikke dette en velsignelse over alle velsignelser? Hvis dette folk kunne forstå sine velsignelser, trengte de aldri å ha et ulykkelig øyeblikk. Hvis dette folk kunne forstå hvilken situasjon de befinner seg i, og sitt sanne forhold til Gud, ville de være fullstendig tilfredse, og de ville innse at vår himmelske Fader er barmhjertig mot oss og at han har skjenket oss store og herlige velsignelser.¹⁴

Jeg takker Gud for at jeg lever i denne tid og tidsalder da mine ører har hørt lyden av Kristi evangeliums fylde.¹⁵