Tidenes fyldes evangelieutdeling

Alle inspirerte menn, fra fader Adams tid til Jesu tid, så mer eller mindre den store og siste evangelieutdeling i tidenes fylde, da Herren skulle rekke ut sin hånd og forberede jorden og et folk til Menneskesønnens komme og en rettferdig styreform.³

Jeg betrakter dette verk … som har pågått siden denne kirke ble organisert, som bare å iverksette vår himmelske Faders store plan – den planen som ble forordnet fra før verdens grunnvoll ble lagt. Det er faktisk ingen evangelieutdeling som har blitt sett hen til med så stor interesse av alle Guds profeter og inspirerte menn…

Da Jesaja så denne tid i et profetisk syn, benyttet han svært sterke ord i et forsøk på å gi uttrykk for sine følelser angående den. Ved en anledning sier han: «Juble, dere himler! Fryd deg, du jord! Dere fjell, bryt ut i frydesang! For Herren trøster sitt folk, han forbarmer seg over sine elendige.» Sion sier «Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.» «Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn?» «Ja,» sier Herren, «en kvinne kan gjøre det», men han vil ikke glemme Sion. Han sier: «I begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.» [Se Jesaja 49:13-16.]

Dette Guds Sion har vært for hans åsyn fra før verdens grunnvoll ble lagt.⁴

Herren skapte ikke denne verden rent tilfeldig. Han har aldri utført noe av sitt verk rent tilfeldig. Jorden ble skapt med bestemte formål for øye, og én hensikt var dens endelige forløsning og opprettelsen av Hans regjering og rike på den i de siste dager, for å forberede den til vår Herre Jesu Kristi regjering, han som har rett til å regjere. Denne bestemte tid er kommet, denne evangelieutdeling er for hånden, vi lever midt i den.⁵

Denne kirken har fortsatt å vokse. Det er den eneste sanne kirke på hele jordens overflate. Dens historie ligger åpen for verden. Den har fortsatt å vokse og tilta fra den dag den ble organisert og til vår tid… Den aller høyeste Gud har planlagt at den skal være på jorden i makt og herlighet og herredømme, slik Guds profeter så den i sin tid og generasjon. Dette er det rike som Daniel så, og det vil fortsette å rulle frem til det fyller hele jorden [se Daniel 2:34-35, 44-45, L&P 65:2].⁶

Vi tror at denne kirke vil berede veien for Kristi komme da han skal regjere som konge, og at denne kirke da skal utvikle seg til Guds rike, som alle kristne ber om skal komme, og at Guds vilje må skje på jorden som den skjer i himmelen [se Matteus 6:10].⁷

Det er ingen makt på jordens overflate som kan tilintetgjøre denne kirke. Hvorfor? Fordi Gud holder den i sine hender. Han er dens Opphavsmann, og han har lovet gjennom mange profeters munn at den skal bestå.⁸

Da de drepte Joseph og Hyrum, drepte de ikke «mormonismen», de drepte ikke troen på Gud, de drepte ikke håp og nestekjærlighet, de gjorde ikke slutt på ordinansene i Guds hus eller Det hellige prestedømmes kraft. Gud i himmelen hadde forordnet disse ting.⁹

Guds rike er på fremmarsj, det går ikke bakover.¹⁰

Hvor er den siste-dagers-hellige eller en hvilken som helst annen person som noen gang har sett denne kirke eller dette rike gå bakover? … Uansett hvordan våre omstendigheter kan ha vært, så har dette rike gått fremover og oppover hele dagen lang helt til denne time og stund. Vil den noensinne gå bakover? Nei, det vil den ikke. Dette Herrens Sion er i all sin skjønnhet, makt og herlighet gravert i Den allmektige Guds hender, og det står alltid for hans åsyn. Hans påbud er fastsatt, og intet menneske kan forandre dem.¹¹

Selv om alle mørkets krefter går til krig mot oss, er Herren vår venn, og han vil holde oss oppe og gi oss kraft til å bygge opp Sion og utføre dette verk inntil Menneskesønnens komme. La dere derfor trøstes… Vi skulle alle være forenet i den sak vi er engasjert i. Så sant vi er det, skal vi seire.¹²

Vi har slett ikke hatt det lett. Vi har opplevd krigstilstander og motstand helt fra begynnelsen av og til denne dag. Men vi og verden kan slå oss til ro hva «mormonismen» angår, for den vil aldri opphøre før vår Herre Jesus Kristus kommer i himmelens skyer.¹³

Gull og sølv kan forgå, hus og eiendom kan forsvinne, alle timelige ting vil forgå, men prestedømmet aldri, frelse aldri, Guds rike aldri, og profeti vil aldri forbli uoppfylt.¹⁴

Vi har blitt holdt tilbake i åndeverdenen i tusener av år for å være i kjødet i de siste dager og ta imot Guds rike og bygge det opp. Hva tenker så vi som siste-dagers-hellige på når vi forstår dette? Vi har en stor strid å utkjempe. Lucifer, morgenrødens sønn, og hele hans hær står samlet imot oss. Vi er bare en liten håndfull sammenlignet med jordens innbyggere. Det har alltid bare vært noen få menn og kvinner i enhver tidsalder som har vært selvstendige nok til å motsette seg det onde og tjene Herren. Men vi har blitt ansett som verdige til å regnes blant hans folk. Det er derfor på tide at vi står frem, at vi våkner opp og at vi, ikledd Guds kraft og Det hellige prestedømme, foredler dette prestedømme og oppnår velsignelsene som hører med.¹⁵

Det har aldri vært et folk som dette. Det har aldri vært et verk som dette siden Gud skapte verden. Sant nok, det har vært menn som har forkynt evangeliet, men i tidenes fylde har Herren rakt ut sin hånd for å opprette sitt rike. Dette er den siste evangelieutdeling. Han har oppreist menn og kvinner til å utføre hans verk, og som jeg ofte har sagt, har mange av oss blitt holdt tilbake i åndeverdenen fra denne verden ble organisert, til den generasjon vi nå lever i.¹⁶

Åpenbaringene fra Gud i Bibelen, Mormons bok og Lære og pakter er i ferd med å bli oppfylt. Vi oppfyller dem. Og mens vi er her, la oss være trofaste mot Gud, den store Elohim, jødenes Gud så vel som hedningenes. Han setter sin lit til oss og ingen andre. Han ser hen til de siste-dagers-hellige. Hvorfor? Fordi ingen andre har mottatt fylden av det evigvarende evangelium. Ingen andre har tatt fatt på å bygge opp dette rike. Min tro og følelse angående denne sak er at vi ble utpekt før verden var til, i samme grad som de fordums apostler var det, til å komme frem i kjødet og påta oss ansvar for dette riket, og vi må gjøre det eller bli fordømt. Det er vår stilling i dag. De himmelske hærskarers øyne hviler på oss. Gud selv og hans sønn Jesus Kristus og alle de apostler og profeter som har beseglet sitt vitnesbyrd med sitt blod, iakttar dette folk. De besøker dere, de iakttar deres gjerninger, for de vet så vel at det er deres lodd å bygge opp dette rike, å bygge opp Sion, å helliggjøre det, å helliggjøre jorden og forberede verden til Menneskesønnens komme.¹⁷

Joseph Smith … kom som oppfyllelse av profeti, fullførte det som ble krevet av ham, la grunnvollen til dette verk, mottok prestedømmets og apostelembedets nøkler og enhver gave og nådegave i Kirkens organisasjon som var nødvendig for å føre den videre. Vi kalles på til å bygge på grunnvollen han la.¹⁸

Hvis vi kunne åpne vårt sinns blikk og la det strekke seg inn i fremtiden og se dette rike og det som det skal oppnå og hva vi må gjøre, den kamp vi må gjennom, ville vi visselig se at vi har et stort arbeid foran oss.¹⁹

Vårt spesielle kall er å bygge opp Sion og berede folket til å stå på hellige steder mens Herrens straffedommer utøses over de ugudelige.²⁰

Det er Guds sinn og vilje at de siste-dagers-hellige fullt ut skulle forstå at de befinner seg midt i Guds store og siste evangelieutdeling til menneskene, og at de også fullt ut skulle forstå hvilket ansvar som påhviler dem som deltakere i den. Og de skulle aldri tape av syne den kjensgjerning at alle mørkets krefter samlet aldri vil være i stand til å forpurre Guds hensikter med hensyn til det verk som han har påbegynt i denne tid og generasjon som vi lever i. Siste-dagers-hellige skulle leve slik for Herren at vi forstår hvilken stilling vi inntar og oppgavene som kreves av oss, for Herren krever visse ting av oss i vår tid og generasjon, slik han har krevet av sitt folk i enhver tidsalder når han har gitt dem det evigvarende evangeliums fylde og det hellige prestedømmes makt og myndighet.

Det er også Guds vilje at vi betaler tiende og offergaver. Det er hans vilje at vi adlyder Visdomsordet. Det er hans vilje at vi holder budene og underviser andre om dem. Vi vil bli holdt ansvarlig for alt vi unnlater å gjøre som vi burde gjøre, så vel som for det vi gjør. Vi skulle være av ett hjerte og ett sinn og ikke la noe av timelig eller åndelig natur hindre oss i å elske Gud og mennesker.

… Vi burde være forenet, og vi burde søke hverandres ve og vel. Vi burde undervise våre sønner og døtre, og også verden, i Kristi evangeliums prinsipper og berede oss til hendelsene som skal komme og som det tales om i åpenbaringene som Herren har gitt oss. Han har allerede begynt sitt verk, sitt underlige og forunderlige verk, blant jordens innbyggere, noe som Jesaja nevner [se Jesaja 29:14]. Han vil aldri trekke sin hånd tilbake før hans hensikter er fullført.²¹

Vi har et stort arbeid foran oss, og det vil kreve vår fulle innsats og alle våre talenter og evner å utføre det. Vi må søke Guds ånds hjelp, for uten denne Ånd kan vi oppnå svært lite.²²

Jeg sier dere at når dere ser dere omkring og ser verdens tilstand på den ene side og hva vi må utrette på den andre, og hvor Guds rike må gå for å nå sitt mål og oppfylle Jesu Kristi åpenbaringer, skulle vårt viktigste mål være å bygge opp Guds rike og få det til å gå fremover…

… Vi skulle se etter anledninger til å bygge opp riket og sikre velsignelser ikke bare for oss selv, men søke å bli frelsere på Sions berg og prøve å gjøre alt det gode vi kan, og arbeide for å fremme Sions sak og interesser på ethvert sted i Sion hvor vi blir kalt til å virke.

Når vi arbeider slik, skal vi ha fremgang og varig fred i vårt sinn, og som Herren har sagt, vil intet bli holdt tilbake fra noe menneske som søker Guds rikes rettferdighet og velsignelser…

Det [er] en mengde ting som står for døren, en mengde forandringer som skal finne sted på jorden, og riket vokser. Og jeg vil her formane alle siste-dagers-hellige som hører meg i dag, til å studere grundig den stilling dere er i, og granske deres hjerte og se om Herren vår Gud finner behag i oss, og la oss deretter stadig vokse i tro, i håp, i rettferdighet og i ethvert dydig prinsipp som vi må ha for å holde ut de prøvelser som kan bli pålagt oss for å bevise at vi er Guds venner, om vi vil være trofaste mot pakten eller ikke. Vi vil bli prøvet fra nå av og til Messias’ komme eller så lenge vi lever på jorden.²³

Det trenger ikke herske noen frykt hvis bare de siste-dagers-hellige vil være trofaste mot paktene de har inngått med sin Gud, og strengt rette seg etter prinsippene som han har sagt må styre oss når vi bygger opp hans Sion.

Men hvis vi glemmer våre pakter og viker fra og ringeakter læresetningene som han har gitt oss, da kan dere, siste-dagers-hellige, være sikre på at vår stilling står i fare. Guds hensikter vil ikke bli forpurret, men vi skal bli plaget, og de som vedblir i sin ringeakt, vil bli forkastet og blir berøvet hele sin del av velsignelsene som er lovet Sion.²⁴

Herren er med dette folk, men som siste-dagers-hellige tror jeg ikke at vi alltid verdsetter våre privilegier. Vi er kalt til å utføre et verk. Herren har lagt dette verk i våre hender, og vi blir holdt ansvarlig for himmel og jord med hensyn til vår bruk av talentene – lyset og sannheten – som vi er blitt betrodd.²⁵