Dagbøker– «Av langt større verdi enn gull»

Det vil i fremtiden være behov for denne kirkes og dette rikes opptegnelser og historie. Det har ikke vært noen evangelieutdeling på jorden hvis handlinger og fremgangsmåter vil være av større interesse enn den vi lever i…

Det er riktig at Joseph Smith førte en opptegnelse over sitt liv og det som i en viss grad var forbundet med ham. Han er nå død, men hans liv og vitnesbyrd blir nå utgitt for verden… Også president Young [hadde] skrivere som [skrev om] hans daglige handlinger og liv, noe som er riktig og godt. Men blir det en opptegnelse over livet til og Guds handlemåte med de mange tusen apostler og eldster som er i hele verden eller vil komme blant alle nasjoner under himmelen? Nei, såvisst ikke. Derfor må dere, Israels eldster, skrive deres historie og Guds handlemåte med dere i hele verden, til gagn for dere selv og for deres etterkommere, til gagn for Israels hus, til gagn for jøde og hedning, til gagn for fremtidige generasjoner.⁶

Noen betrakter det kanskje ikke som viktig å skrive eller føre en opptegnelse over vårt arbeid eller Guds arbeid, men jeg tror at det er. Ellers ville ikke profetene blitt tilskyndet til å formane oss til trofasthet i denne sak. Herren har fortalt oss at det vi besegler på jorden, skal bli beseglet i himmelen, og det vi nedtegner på jorden, skal nedtegnes i himmelen, og det som ikke er beseglet eller nedtegnet på jorden, er ikke beseglet eller nedtegnet i himmelen [se L&P 128:7-8]. Derfor synes det å være svært viktig at vi fører en sann og nøyaktig opptegnelse over alle ting.⁷

Enkelte vil si at det er svært brysomt [å føre dagbok]. Men vi skulle ikke kalle noe brysomt som fører til noe godt. Jeg anser den tiden av mitt liv som jeg har brukt til å føre dagbok og skrive historie, som vel anvendt og nyttig tid.⁸

Selv om vi ikke hadde noen annen grunn [enn] å få anledning til å lese om igjen våre dagbøker og at våre barn kan lese dem, ville det være verdt tiden vi har brukt til å skrive dem.⁹

Enhver mann skulle skrive en kort historie over sitt liv – foreldre, fødsel, religion, når han ble døpt og av hvem, når han ble ordinert, til hva og av hvem – og kort skildre alle sine oppgaver og offisielle handlinger og Guds handlemåte med ham. Hvis han så skulle dø og historikerne ønsket å utgi hans historie, ville de ha noe å rette seg etter. Mange kan mene at dette er et tørt emne og uviktig, men slik er det ikke for meg.¹⁰

Jeg vil råde dere til å skrive ned alle deres velsignelser og ta vare på dem… Jeg føler at jeg skal pålegge dere å lage en opptegnelse over alle deres offisielle handlinger. Hvis du døper, bekrefter, ordinerer eller velsigner noen eller salver syke, skriv en beretning om det. Hvis alle vil gjøre dette, kan Kirken skrive en korrekt beretning om det… Hvis Guds kraft og velsignelser blir tilkjennegitt ved at du blir reddet fra fare, … skulle du skrive det ned. Skriv en beretning om Guds handlemåte med deg hver dag. Jeg har skrevet ned alle velsignelser jeg har mottatt, og jeg ville ikke selge dem for gull.¹¹

Skulle vi ikke ha nok respekt for Gud til å skrive en opptegnelse over velsignelsene han utøser over oss og våre offisielle handlinger som vi gjør i hans navn på jordens overflate? Jeg mener at vi skulle.¹²

Kirkens presidentskap som leder oss nå, … skriver en historie over både Guds og menneskers handlemåte med dem … noe som vil være av interesse for millioner av fremtidige slekter. Men er dette noen unnskyldning for de mange tusen eldster og høyprester og apostler som har reist i mange år og bygget opp denne kirke og dette rike og hatt Den hellige ånds gaver med seg, så de har kunnet helbrede syke og kaste ut djevler, åpne blindes øyne og døves ører, få lamme til å gå… og befale onde ånder, og de har adlydt dem, og har hatt skytsengler til å bevare dem fra død og fare? Jeg sier, skal eldstene bli velsignet med disse ting og ikke anse dem som verdige til å nedtegnes? Ikke engang la et merke av en penn nedtegne beretningen så deres barn og fremtidige slekter kan lese den? Jeg sier at de skulle gjøre det. Jeg tror Herren krever det av oss, og det er en stor og hellig arv som vi med rette skylder våre etterkommere.¹³

Vi er det folk som Gud har ordinert til å opprette hans rike på jorden, bygge opp Sion og berede veien for Jesu Kristi komme. Skulle vi så ikke føre dagbok, en opptegnelse og historie over Guds handlemåte med [oss] etter hvert som alt finner sted dag for dag for våre øyne? Vi skulle det…

Istedenfor å neglisjere denne del av vårt arbeid skulle enhver mann som kan, føre dagbok og skrive en opptegnelse over hendelser etter hvert som vi ser at de finner sted dag for dag. Det vil bli en verdifull arv for våre barn og et stort gode for fremtidige slekter når vi gir dem en sann historie om Kirkens og Guds rikes opprinnelse og fremgang på jorden i denne siste evangelieutdeling, istedenfor at vi overlater til våre fiender å skrive en uriktig historie om Kristi sanne kirke.¹⁴

Det er ikke lett å tenke seg betydningen av hendelser når de finner sted, men vi føler deres betydning etterpå. Vi lever i en av de viktigste generasjoner som noensinne har vært på jorden, og vi skulle skrive en beretning om alt det viktige som finner sted for våre øyne som oppfyllelse av profetier og Guds åpenbaringer. Det er en stor flom av åpenbaringer som blir oppfylt i vår tid, og etter hvert som de finner sted for våre øyne, ønsker vi at det skal føres en opptegnelse over dem.¹⁵

Jeg ønsker å si til mine unge venner at det vil være en stor velsignelse for dem og deres barn etter dem om de vil skrive dagbok over det som skjer dem og menneskene rundt dem. La alle gutter og piker skaffe seg en liten bok og skrive litt i den nesten hver dag.

«Hva skal jeg skrive?» spør du. Skriv om alt som er verdt å bevare, eller om det beste du har. Hvis du begynner mens du er ung, vil det bli ganske lett for deg når du blir voksen. Hvor hyggelig vil det ikke være for deg og for dine barn når dere om 30, 50 eller 80 år fra nå av kan sette dere ned og lese om det som skjedde deg i din barndom og ungdom! Ville dere ikke like å lese om det som skjedde med våre fedre og mødre og besteforeldre da de var unge og gjennom deres liv? Men målet er ikke så meget å få dere til å skrive dagbok mens dere er unge, som det er å få dere til å fortsette etter at dere har blitt menn og kvinner, ja, gjennom hele livet. Det er spesielt behov for dette i den generasjon dere lever i, for dere lever i en av de viktigste generasjoner som menneskenes barn noensinne har opplevd, og det er langt viktigere at dere begynner tidlig å skrive dagbok og fortsetter med det hele livet, enn at andre generasjoner skulle gjøre det.

Dere er Sions barn, og Gud har kalt deres foreldre til å bygge opp Kristi kirke og Guds rike på jorden i de siste dager, og snart vil deres foreldre være døde, og dere må innta deres plass. Dere vil bli fedre og mødre, og [dere] små gutter … vil bli profeter, apostler og eldster og vil komme til å reise ut for å forkynne evangeliet, og dere vil motta Herrens ord. Da vil det være svært nødvendig at dere skriver dagbok og en beretning om Herrens handlemåte med dere…

Det er nå en stor glede for meg og min familie å sitte ned og lese en beretning om våre reiser, hvor vi har vært og hva vi har gjort og om Guds handlemåte med oss og om de mange gode stunder vi har hatt sammen med våre venner. Jeg kan lese i dagbøkene mine om de gode læresetningene jeg har hørt for mange år siden fra president Joseph Smith, Brigham Young, Heber C. Kimball, De tolv apostler og mange andre gode eldster, og om de gode stundene vi har hatt sammen. Hvis mine unge venner vil begynne å gjøre dette og fortsette med det, vil det være av langt større verdi enn gull for dem i fremtiden.¹⁶