«Av ett hjerte og ett sinn»

Frelseren sa til sine apostler i fordums tid og til apostlene i vår tid: «Jeg sier til dere: Vær ett, og hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine» [L&P 38:27]. «Jeg og Faderen er ett» [Johannes 10:30]. Det er et prinsipp forbundet med dette som jeg mener er svært viktig for oss som et folk og som en kirke her på jorden. Med all den splid, misnøye og krangel og de motsetninger som finnes blant jordens befolkning, eller om alt som har kommet fra himmelen, har jeg aldri hørt at det noensinne har blitt åpenbart for menneskenes barn at det har forekommet splid mellom Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud den Hellige ånd. Det er ett. De har alltid vært ett. De vil alltid være ett, fra evighet til evighet. Vår himmelske Fader står i spissen. Han er frelsens opphav for menneskenes barn og har skapt og befolket verden og gitt lover til jordens innbyggere.⁴

Jesus var ett med Faderen. Han sa: «For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg» [Johannes 6:38]. Denne enhet ble aldri brutt mellom Faderen og Sønnen. Den første åpenbaring som Joseph Smith mottok, var om Faderen og Sønnen. Himlene ble åpnet, og sammen med sin Sønn viste Faderen seg for Joseph som svar på hans bønn, og han pekte på sin Sønn og sa: «Dette er min elskede Sønn. Hør ham!» [Se Joseph Smith – Historie 1:17.]⁵

Det finnes et celestialt rike, et terrestrialt rike og et telestialt rike. Det finnes en solens herlighet, en månens herlighet og en stjernenes herlighet, og slik en stjerne skiller seg fra en annen stjerne i herlighet, slik er det også med de dødes oppstandelse [se 1. Korinterbrev 15:41-42]. I Guds celestiale rike råder enighet, der er harmoni.⁶

Hvem, for å bruke en sammenligning, venter å få en tomt på ti hektar for seg selv i Guds rike, eller i himmelen, når vi kommer dit? Ingen trenger å forvente det, for i dette rike, i himmelen eller på jorden, skal vi finne enhet, og Herren krever av oss at vi er forenet ifølge prinsippene i hans celestiale lov.⁷

Når vi leser historien om Guds handlemåte med menneskene, i Bibelen, Mormons bok og Lære og pakter, kan vi se at helt fra far Adams dager av har Herren i enhver evangelieutdeling oppreist menn som han har skjenket sitt prestedømme, og som han har gitt kraft og myndighet til å utføre hans verk på jordens overflate blant menneskenes barn. Og disse menn har hatt prinsipper for enhet med Gud, med Guds Sønn og med Den hellige ånd. Den hellige ånd ble gitt til far Adam. Han var fylt av Ånden da han på sine siste dager velsignet sine sønner som var høyprester, samt de øvrige av sine etterkommere [se L&P 107:53-56].

Far Adam, Enok, Moses, Noah, Abraham, Isak og Jakob og alle de gamle patriarker og profeter var forpliktet til å ha samfunn med Gud. Det var nødvendig for dem å søke Herren, for med mindre de hadde dette samfunn, var de ikke kvalifisert til å gjøre sin plikt. De måtte stole på at Herren skulle gi dem åpenbaring, lys og instruksjoner for at de skulle ha makt til å utføre Guds befalinger. Denne enhet som Herren krevet av de fordums patriarker og profeter og som Jesus krevet av sine apostler, ble også krevet av Joseph Smith og hans brødre. Den har blitt krevet av alle Guds hellige fra verdens grunnleggelse frem til i dag.⁸

Jeg innser at denne kirkens presidentskap står mellom dette folk og Herren, for de er lederne, og jeg innser at Gud åpenbarer sin vilje til dem, og derfor skulle vi se hen til dem for å motta lys og informasjon. Lederne kan være fylt av lys, inspirasjon, åpenbaring og av Guds sinn og vilje, men hvis embedsmenn og funksjonærer som står under dem, og vi selv er uoppmerksomme med hensyn til våre plikter og ikke i stand til å motta dette lyset, ser dere ikke da at elven er oppdemmet ved sin kilde? Det er ingen mulighet for lyset til å flomme ut til legemets lemmer og grener.

Jeg innser at hele dette folk, og ikke bare vi som har prestedømmet, er pliktig til å fremstille oss for Herren i ydmykhet og tro så vi kan motta velsignelsene som venter oss, og vi kan motta alt det lys, all den kunnskap, tro, intelligens og kraft som er nødvendig for vår frelse, ved ydmykhet, lydighet og ved at vi underkaster oss Guds vilje. Vi skulle rette oppmerksomhet mot dette så vårt sinn kan være beredt og vårt legeme bli skikket til å motta Den hellige ånd, slik at Guds ånd fritt kan bevege seg gjennom hele vårt legeme fra isse til fotsåle. Når dette skjer, vil vi alle se likt, føle likt og være like og bli ett hva evangeliet og Guds rike angår, slik Faderen og Sønnen er ett. Da vil dette folk begynne å se hvilken stilling vi står i og hvilket forhold vi har til hverandre og til Gud, og vi vil forstå hvor viktig det er at vi utfører våre plikter, og vi vil villig gå frem og utnytte vår tid, gjøre god bruk av våre talenter og oppnå velsignelsene som Herren vil at vi skal nyte. Men ser dere ikke at hvis folket sover og er sløve og ikke lever opp til sine muligheter og Guds ånd begynner å strømme fra Kirkens ledere til medlemmene, at den snart blir hindret og oppdemmet?

Vi kan se dette prinsippet i hele kirken og Guds rike, og du kan bringe det inn i familiens ledelse… Det er som vintreet med dets grener, smågrener og kvister [se Johannes 15:1-11]. Dette er et svært godt symbol for å lære oss prinsippet rettferdighet.

For at vi skal være beredt til å gjøre Guds vilje og være i stand til å bygge opp hans rike på jorden og utføre hans hensikter, må vi ikke bare bli forenet og handle som med ett hjerte, men vi må motta Guds hellige ånd og forstå Guds sinn og vilje med oss og bli styrt og kontrollert av den overalt og i alt vi gjør, for å være i sikkerhet og for å sikre vår egen frelse.⁹

Jeg tror ikke det er nødvendig med mange argumenter for å bevise for oss at enhet er styrke og at et forenet folk har en kraft som et delt folk ikke har.¹⁰

Vi skulle være forenet og stå sammen midt oppe i den motstanden som vi må takle.¹¹

Det er ikke bestemt at de ugudelige skal kunne forårsake at vi lider, hvis vi er forenet.¹²

Babylon kan være splittet. Jordens innbyggere kan være så splittet de bare vil, men de vil oppleve følgene av denne uenigheten, og det har de alltid gjort. By etter by, nasjon etter nasjon har alltid blitt tilintetgjort ved Den allmektiges straffedommer når de har blitt modne i ugudelighet, slik det var med Sodoma og Gomorra, med Babylon, Ninive, Tyrus og Sidon og mange andre byer og land i oldtiden. Men Guds hellige kan ikke ha fremgang hvis de ikke er forenet.¹³

Etter hvert som Kirken vokser og Guds rike blir mer fullt ut etablert, vil betydningen av enhet blant dens medlemmer bli enda tydeligere. Det er absolutt nødvendig at vi ikke bare hevder å ha enhet, men at det er en virkelig enhet i hjerte og sjel hos alle presidenter, råd og grener i Kristi kirke, så Guds hensikter kan oppfylles når det gjelder å bygge opp Sion eller å motta de velsignelser som det er deres privilegium å nyte godt av. For dere, Den aller høyestes hellige, kan være sikre på at himlene vil holde sin hjelp tilbake for ethvert presidentskap, quorum, råd eller enhver gren som ikke er forenet i hjerte og følelser, og slik vil det vedvare, og velsignelsene vil bli holdt tilbake inntil ondet er fjernet. For Herren vil aldri utøse himmelens største velsignelser og prestedømmet og evangeliets gaver [uten] at det skjer ifølge prinsippet om enhet, slik Guds celestiale lov forlanger… Bare ved Guds helliges forente innsats vil oppbyggingen av Sion i denne siste evangelieutdeling bli iverksatt og Guds rike på jorden bli beredt til å forenes med Guds rike i himmelen. Slik skal båndene som har forenet himmelens hærskarer til ett, utvides og omslutte alle som har vært lydige mot Guds befalinger.