Å bli et fredens menneske
Templet, misjoner og tjeneste hjalp Roger og hans familie å utvikle seg til å bli en evig familie.
Roger Randrianarison visste at det var noe som manglet i familiens liv.
“Jeg ba Gud hjelpe meg å finne noe som kunne lede min familie ,” sa han. “Jeg ønsket å lede min familie i noe godt, noe som ville føre til den riktig veien.”
Han var opptatt av hvordan han skulle oppdra sine tre barn – sønnene, Randrianandry og Sedinirina, og datteren, Nirina. Han var lei for at hans korte lunte hadde ført til vanskeligheter i familien. Han ønsket å være en snillere far.
“Jeg kom til at det var jeg som måtte forandre meg, for jeg så hvem jeg hadde blitt,” sa han.
Roger hadde tapt byggefirmaet sitt noen år tidligere og arbeidet som drosjesjåfør i Antananarivo på Madagaskar. En dag plukket han opp to misjonærsøstre.
“Straks de satte seg i bilen, spurte de hva jeg het og om jeg hadde egen familie,” sa han. “De spurte om jeg visste hvem Gud var og om jeg ba til ham.”
Misjonærene sang sanger sammen med Roger under kjøreturen og inviterte ham til kirken. Han prøvde å gå dit noen ganger, men det passet aldri med timeplanen hans, og han mistet kontakten med misjonærene.
Ca. fem måneder senere arbeidet Roger hjemme en dag da han hørte to misjonærer snakke med noen utenfor gjerdet hans. Roger visste at de ville komme for å snakke med ham. Han følte at han skulle svare ja på alle spørsmålene de kom til å stille ham.
Etter at misjonærene hadde presentert seg, spurte de ham om han hadde hørt om Gud. Ja. Ønsket han å be til Gud? Ja. Ønsket han å snakke med misjonærene? Ja. Når da? Nå. Misjonærene sa de ville komme tilbake om 20 minutter. Da de kom tilbake, hadde de med seg et medlem som bodde i nærheten.
Misjonærene underviste Roger i hans hjem mange ganger i løpet av en måned. På grunn av det de hadde hørt om Kirken, ønsket ikke resten av familien å studere sammen med misjonærene. Da Roger hadde lært om evangeliet i en måned, gikk han til kirken sammen med misjonærene. Den vennlige mottakelsen han fikk gjorde inntrykk på ham. “Medlemmene tok imot meg som om de allerede hadde kjent meg i svært lang tid,” sa han.
Roger dro hjem fra kirken og fortalte familien at han skulle bli døpt om en måned, og at de kunne velge om de ville slutte seg til Kirken eller ikke. De ba ham vente slik at de kunne slutte seg til ham. De begynte å gå i kirken og ble også hyggelig overrasket.
Den første gangen Rogers eldste sønn, Randrianandry, var tilstede på Kirkens møter, gjorde et varig inntrykk på ham. “Den første gangen jeg kom til kirken, ble jeg så overrasket fordi folk var så ydmyke,” sa han. “For det første var de pent kledd for kirken. Etterpå forsto jeg at de virkelig var der i en bestemt hensikt, ikke bare for å vise seg for andre.”
Familien Randrianarison ble døpt som familie 20. februar 2003. På den tiden var Nirina 8, Sedinirina var 17, og Randrianandry var 19. Familien sluttet å arbeide på søndager og prioriterte å etterleve evangeliet.
Endringer
“Etter at jeg ble døpt, så jeg en mengde endringer i hjemme vårt,” sa Arelina, Rogers kone. “Det ble et åndelig hjem, og vi mottok mange velsignelser, både timelige og åndelige, ved å etterleve evangeliet.”
Fra et timelig perspektiv gir Roger vår himmelske Fader æren for å ha hjulpet ham å bygge opp igjen firmaet sitt. Etter at han i to år hadde kjørt drosje og gjort det han kunne for å forsørge familien, begynte han å få byggekontrakter. “Jeg tror at Gud alltid velsigner meg når jeg bestemmer meg for å følge ham,” sa han.
Men sønnene sier at den største forandring de har sett er i farens temperament. Nå beskriver de ham som et forbilde på ydmykhet og vennlighet. Roger sier at evangeliet overbeviste ham om at han måtte forandre seg. Etter at han begynte å studere det, har Roger prøvd å fylle livet med det som er godt.
“Takket være evangeliets læresetninger farer jeg aldri opp i sinne,” sier han. “Noen ganger blir jeg provosert, men evangeliet er i mitt hjerte, i mitt hode og i min ånd. Det hjelper meg å forholde meg rolig.”
Når det oppstår uoverensstemmelser, er Roger den som roer familiemedlemmene og minner dem om å oppføre seg slik Frelseren ville gjøre.
“Min far ble ydmyk og tar seg nå av familien med kjærlighet,” sier Sedinirina. “Når jeg ser forandringen i ham, er jeg så takknemlig for min himmelske Fader, for evangeliet og for å være medlem av Kirken.”
En evig familie
Ved hjelp av det generelle hjelpefondet for tempelbesøkende reiste Roger og Arelina i 2006 til Johannesburg, Syd-Afrika, for å bli beseglet i templet.
Fra 2009 til 2011 var Sedinirina og Randrianandry på misjon i Syd-Afrika – Sedinirina i Cape Town og Randrianandry i Johannesburg. Noe av deres motivasjon til å tjene var å hjelpe andre familier å forandre seg, slik deres familie hadde.
“Et mirakel som dette kan finne sted, og det fant sted fordi misjonærer kom til vårt hjem,” sier Randrianandry. “Derfor ønsket jeg å gjøre det samme for en familie et eller annet sted.”
Denne avgjørelsen førte til enda en velsignelse for familien Randrianarison. I en periode på ni dager skulle både Sedinirina og Randrianandry være på opplæringssenteret for misjonærer i Johannesburg. Roger bestemte seg for å fly til Syd-Afrika sammen med Arelina og datteren Nirina, slik at hele familien kunne bli beseglet i templet. Nirina, som var 14 år på den tiden, sier at det er vanskelig å beskrive opplevelsen og det hun følte.
“Det styrket min tro og hjalp meg å føle meg nærmere Gud,” sier hun.
I dag arbeider familiemedlemmene for å bygge opp og styrke menneskene rundt dem. Roger er biskop i sin menighet. Arelina arbeider i Primær med programmet Tro på Gud. Sedinirina er assisterende stavssekretær. Randrianandry er assisterende menighetssekretær. Nirina er menighetens musikkleder.
Evangeliet har vært et svar på bønner i familien Randrianarisons hjem. Det har helbredet gamle sår, bragt dem nærmere hverandre og gitt dem anledning til å være sammen for evig. Det har lært Roger å vise kjærlighet. “Familieliv,” sier han, “er et liv fullt av kjærlighet.”
Å plukke opp misjonærene i en drosje var starten på Roger Randrianarisons vei til å bli en disippel.
Fotografier av familien Randrianarison: Matthew D. Flitton
Å studere evangeliet som familie bidro til at familien Randrianarison fikk et nærmere forhold til hverandre.
Å reise til Syd-Afrika for å bli beseglet i Johannesburg tempel styrket familien Randrianarison.
Over: foto: David William Newman © IRI; under: foto © Laura Parker