En eske med bilder

For en del år siden, da min mann og jeg kvittet oss med en ladning ved den lokale søppelplassen, la jeg merke til at en av kvinnene som arbeidet der, løftet opp en eske for å legge den i forbrenningsovnen. Plutselig revnet esken, og noen fotografier falt ut.

Mens jeg så på, fikk jeg en sterk følelse av at jeg skulle gå bort og få tak i den esken med bilder. Jeg hoppet ut av bilen for å hjelpe til med å plukke opp bildene. Både kvinnen og jeg mente at fotografiene var blitt kastet ved en feiltakelse, og jeg overtalte henne til å la meg ta med bildene for å prøve å finne noen som gjerne ville ha dem.

Da jeg tittet gjennom hundrevis av fotografier i esken, fant jeg en konvolutt som var adressert til en i Warburg, Alberta, Canada. I løpet av de neste årene skrev jeg noen brev til personer med det samme etternavnet, men jeg fikk aldri noe svar.

Etter at min familie fikk tilgang til Internett, oppdaget jeg at det var en historisk forening i Warburg. Jeg spurte om noen som arbeidet der, kjente til navnene jeg hadde funnet på baksiden av bildene.

En måned senere fikk telefon fra en mann som var blitt kontaktet av den historiske foreningen. Han sa at hans søster bodde i nærheten av oss, og han spurte om hun kunne få se bildene. Naturligvis svarte vi ja.

Neste dag kom Floyd og Beth Hawthorn, som begge var siste-dagers-hellige, for å se på bildene. Da jeg åpnet esken, sa bror Hawthorn: “Se, der er han” og pekte på det øverste bildet. Det var et bilde av søster Hawthorns bestefar.

Etter hvert som de plukket opp bilde etter bilde, fortalte bror og søster Hawthorn oss historier om personene på hvert bilde. Ekteparet Hawthorns tvilte på at de var i slekt med den som hadde kastet bildene, og de ante ikke hvorfor fotografiene hadde endt opp på den søppelfyllingen.

Jeg føler sterkt at min himmelske Fader hjalp meg å returnere fotografiene til familien Hawthorn. Jeg vitner om at slektshistorisk arbeid er noe av det viktigste som kan utføres. Hvis vi er villige til å gjøre arbeidet, vil Herren hjelpe oss.