Jeg var hjemme

Som en del av et tjenesteprosjekt reiste jeg til Rwanda sammen med noen andre leger for å hjelpe til med medisinske behov. Etter to uker, da det nærmet seg slutten av oppholdet, begynte jeg å lengte hjem. Jeg savnet familien min, den behagelige sengen min og hjemmet mitt.

Den siste søndagen min i Afrika klarte jeg å koordinere timeplanen min slik at jeg kunne være i kirken. Kirken var ennå ikke formelt anerkjent i Rwanda, men jeg klarte å finne møtetid og veianvisning på Kirkens nettsted.

Og for en veianvisning: “Gå nedover den brosteinsbelagte gaten rett overfor rådhuset. Se etter en åpen port. Gå så ned trinnene.”

Da jeg fulgte disse anvisningene, begynte jeg å høre et svakt refreng i en kjent salme. Jeg gikk ned trappetrinnene, og ordene i ”Så sikker en grunnvoll” (Salmer, nr. 42) nådde ørene mine. Trinnene endte ved en liten bygning der dusinvis av smilende mennesker var samlet rundt inngangen. Selv om jeg var en fremmed for forsamlingen, følte jeg straks tilhørighet. Dusinvis av brødre og søstre fra Rwanda kom bort til meg for å håndhilse, og idet de gjorde dette, forsvant den tyngende børen av ensomhet fra ryggen min – Jeg var hjemme!

Da jeg gikk inn i bygningen, var jeg tilstede ved de typiske tre timene med møter som ikke var forskjellig fra slik det var i min menighet i California. Bærere av Det aronske prestedømme delte ut nadverden, talene dreide seg om Frelseren, og til og med Søndagsskole-leksjonen var den samme som i min menighet hjemme den uken.

Det aller viktigste var at Herrens ånd var rikelig tilstede. Det var tydelig at Herren smilte fornøyd til disse gode menneskene som prøvde å gjøre sitt beste for å tjene ham. Jeg fikk vite at det foregående år hadde bare en håndfull fra Rwanda vært tilstede på møtene her. Likevel talte jeg over 100 tilstedeværende, hvorav halvparten var smilende barn.

Nå som Rwanda har blitt åpnet for misjonærarbeid, ser jeg for meg at misjonærene vil oppleve stor fremgang etter hvert som Ånden vitner for et økende antall innfødte undersøkere om at den gjenopprettede kirke er Guds rike for hele jorden – for hvert kontinent, for alle folkeslag og for alle Guds barn. Hvor takknemlig jeg er for Kirken, enten den finnes ved Californias sentrale kyst eller nede ved en brosteinsbelagt vei i det sentrale Afrika.