Ville Matthew komme tilbake?

Vi hadde en sterk gruppe unge menn i menigheten vår, men vår sønn Matthew ble tiltrukket av en som ikke var medlem, og som delte hans interesse for biler og alt mekanisk. Denne unge mannen kom dessverre fra en familie som ikke verdsatte religion. Hans foreldre tillot at det ble drukket og røkt i deres hjem, og de trodde ikke det var viktig å være moralsk ren.

Matthew hadde gjort seg fortjent til øverste utmerkelse i speiderprogrammet, men han deltok ikke på møtene der prisene ble utdelt, for han hadde sluttet å etterleve speidernormene. Jeg samlet alle hans speiderdiplomer og laget en utstillingskasse. Deretter satte jeg den bort og håpet at den en dag ville bli verdifull for ham. Da Matthew var 16, røkte og drakk han og brukte narkotika. Han sluttet på skolen og flyttet inn sammen med kjæresten sin. Et par år så vi ham sjelden.

Vi var knust. Vi visste ikke om han noen gang ville komme tilbake til sin familie og tro, men vi besluttet å følge Almas eksempel med hensyn til hvordan han taklet sin oppsetsige sønn. Alma fortsatte å elske sin sønn og ba i tro om at han ”måtte bringes til kunnskap om sannheten” (Mosiah 27:14).

Vi ba stadig om at Herren ville gripe inn i Matthews liv, og vi benyttet enhver anledning til å uttrykke i ord og handling hvor glad vi var i ham. Når han kom hjem, sa vi ingenting som han kunne tolke som kritikk eller fordømmelse. Vi ga ganske enkelt uttrykk for at vi var glad for å se ham.

En dag kom Matthew hjem og sa at han ønsket å snakke med oss. Han sa at han på en fest hadde møtt en pike som hadde noen spørsmål angående Kirken. Før han kunne fortelle henne at han ikke lenger hadde svarene, begynte ordene å strømme ut av munnen hans. Han oppdaget at han besvarte hennes spørsmål like fort som hun stilte dem. Matthew sa at han ikke husket at han hadde lært det han sa, men han visste at ordene hans var sanne. Han undret på hvorfor han levde slik han gjorde når han fremdeles trodde på evangeliet.

Etter tre dagers selvransakelse besluttet han å forlate det livet han hadde levd. Han var kommet hjem for å be om hjelp til å begynne på nytt.

Matthew ringte en fetter i en annen delstat som hadde overvunnet lignende vanskeligheter, og spurte om han kunne oppholde seg hos ham. Fetteren gikk med på det, og Matthew begynte å gå på Kirkens møter sammen med ham, og han snakket med biskopen for å få hjelp med omvendelsesprosessen. Han følte kjærlighet og støtte, og ble aktiv i Kirken.

Med tiden traff han en søt, rettskaffen ung kvinne. De ble forelsket og ble gift i templet.

Da deres første barn ble født, besøkte jeg dem og tok med utstillingskassen jeg hadde laget med hans speiderdiplomer. Han ble henrykt og hengte den stolt på et godt synlig sted i sitt hjem.

Det var ingen engel som viste seg for vår sønn, slik som for Alma den yngre. Men det at Matthew vendte tilbake til sannheten var et like stort mirakel.