Hvordan kan jeg være en vellykket misjonær?

Det var ydmykende å innse at jeg manglet tro. Jeg så etter områder der jeg kunne styrke min tro, og fant ut at når ikke alt hadde gått som planlagt, hadde jeg tillatt meg å bli motløs. Forkynn mitt evangelium sier: “Motløshet vil svekke din tro. Hvis du forventer mindre, vil din effektivitet avta, ditt ønske vil svekkes, og du vil få større vanskeligheter med å følge Ånden.”² Jeg forsto at jeg hadde latt vår manglende fremgang svekke min tro.

Jeg begynte å be om en forandring i hjertet og mer tro. Jeg stolte også på løftet i Mormon 9:21: “Den som tror på Kristus uten å tvile, skal få alt han skal be Faderen om i Kristi navn, og dette løfte er til alle, ja, til jordens ender.” Dette løftet fikk meg til å be mer inderlig om de velsignelser og mirakler som min ledsager og jeg følte vi trengte. Vi tilføyde alltid: “Skje din vilje.” Disse bønnene hjalp meg å akseptere endrede planer og manglende fremgang med større tro, for jeg visste at min himmelske Fader alltid besvarer troens bønner – også når svarene kommer på måter vi ikke hadde ventet. Jeg ble mer i stand til å se hvordan Herren ledet oss gjennom dagen.

Mens jeg arbeidet med å styrke min tro, fant jeg at det positive i utsagnet i Forkynn mitt evangelium var sant: Hvis du hever dine forventninger, vil din effektivitet tilta, ditt ønske vil vokse, og du vil bli i stand til å følge Ånden bedre. Dessuten var jeg mer optimistisk med hensyn til misjonærarbeid og min misjonærtjeneste når jeg kunne oppfatte og verdsette de daglige mirakler.

Herren begynte å vise meg at han utrettet mirakler for oss hver dag – men jeg hadde ikke vært i stand til å se dem før jeg gjorde en bevisst innsats for å være oppriktig takknemlig. Å gi uttrykk for takknemlighet er mer enn bare en god vane eller pene manerer. Når jeg ga uttrykk for takknemlighet overfor Herren og andre, ble jeg styrket. Jeg ble begeistret istedenfor misunnelig når andre misjonærer hadde fremgang (se Alma 29:14, 16). Jeg var mer i stand til å fokusere på det jeg hadde og det som gikk bra, istedenfor på det jeg manglet og på det som gikk galt.

Jeg lærte at takknemlighet er motgift mot å sammenligne oss med andre. Når jeg følte at jeg ikke var en god misjonær, var det vanligvis fordi jeg sa til meg selv: “Jeg gjør det ikke så bra som dem” eller “De er bedre på dette enn jeg er.” Jeg lærte også at mens det er Herrens mønster å gi oss rettskafne eksempler å ta etter og følge, er det Satans hykleri å friste oss til å sammenligne oss selv med dem for å bestemme vår verdi eller fremgang. Men Forkynn mitt evangelium er klar på dette: “Unngå å sammenligne deg med andre misjonærer og måle de synlige resultatene av din innsats i forhold til deres.”³ Til sist hjalp takknemlighet meg å unngå stolthet og minnet meg på at Herren er den som styrer sitt verk. Jeg trengte ikke være misunnelig om mine medmisjonærer så ut til å gjøre større fremgang.⁴

Før jeg opplevde denne forandring i perspektivet, hadde jeg vært så fokusert på en spesiell velsignelse at jeg hadde glemt å ha øynene åpne for andre måter Herren besvarte våre bønner og velsignet vårt misjonærarbeid på. Endelig begynte Herren å velsigne vårt misjonærarbeid i vårt område på vakre og uventede måter. Vi fant virkelig personer som var villige til å ta imot vårt budskap, men innen da hadde jeg lært å ikke måle min fremgang ved andres valg.

President Gordon B. Hinckley (1910-2008) fortalte om en misjonspresidents veiledning angående misjonærarbeid: “Gjør deres beste, deres aller, aller beste. Hold deres bønner, arbeid hardt og overlat innhøstingen til Herren.”⁵ Forkynn mitt evangelium sier noe lignende om gode misjonærer: “Gjør ditt aller beste for å bringe sjeler til Kristus og søk oppriktig å lære og forbedre deg.”⁶

Så lenge jeg var villig til å omvende meg, så lenge jeg ærlig kunne berette for Herren at jeg gjorde mitt beste, kunne jeg være trygg på at jeg var en god misjonær – uansett om folk aksepterte vårt budskap eller ikke. På mange måter kunne min fremgang som misjonær bedømmes ut fra min villighet til å omvende meg og min beslutning om å fortsette å arbeide.

Jeg har skrevet ned mange mirakler i dagboken min fra denne tiden på misjon. Når jeg gjorde mitt ytterste for å være mer trofast og takknemlig, hadde jeg et bedre perspektiv, jeg unngikk motløshet og følte Ånden i rikere grad i arbeidet. Jeg fant ut at det Forkynn mitt evangelium lærer oss er sant: “Når du har gjort ditt aller beste, kan du likevel oppleve skuffelser, men du vil ikke være skuffet over deg selv. Du kan være sikker på at Herren er fornøyd når du føler at Ånden arbeider gjennom deg.”⁷ Og når jeg følte at Herren var fornøyd med meg, kunne jeg utholde enhver prøvelse.