Vær lærevillig

Mesterens sanne disipler er lærevillige. Med få ord gir Abraham oss mye innsikt i hvorfor han ble så storlig velsignet. Hele livet ”… ønsket [han] å motta veiledning og å holde Guds bud”.¹ Å ”ønske å motta veiledning” er mer enn å være villig til å lytte. [For] når vårt ønske om å motta veiledning er en større kraft enn det behagelige ved å bli som vi er, blir vi lærevillige.

President Brigham Young sa at vår ”fremste plikt [er] å søke Herren helt til vi åpner for kommunikasjon fra Gud til vår egen sjel”². Like etter sin død viste profeten Joseph Smith seg i en drøm for Brigham Young og underviste ham: ”Be folket være ydmyke og trofaste og sørge for å bevare Herrens ånd, og den vil lede dem på rett vei. Vær forsiktig med å avvise den stille, lave stemme. Den vil lære dem hva de skal gjøre og hvor de skal gå. Den vil gi rikets frukter …”³

Hvordan åpner vi for denne kraften av guddommelig veiledning i vårt liv? For det første må vi være villige til å bli veiledet. Mens mange naturlig hungrer og tørster etter rettferdighet, må andre tvinges til ydmykhet.⁴ Noen av oss ønsker ganske enkelt å forandre reglene istedenfor å følge instruksjoner eller forandre oss selv. Na’aman ønsket helt sikkert å få bli kvitt sin spedalskhet, men gikk rasende sin vei da profetens sendebud ba ham ganske enkelt bade syv ganger i elven Jordan. Det passet ham ikke, det var en liten sak, og han mente at elvene i hans land var bedre enn Jordan. Men han ble helbredet for sin spedalskhet da han lyttet til sine tjenere, forandret mening og gjorde ”… slik Guds mann hadde sagt”.⁵ Han ble på dramatisk vis vist at det var en profet og Gud i Israel. Også vi må innse at Gud har styrende lover⁶, og at hans visdom er større enn vår. Også Moses sa etter at han hadde sett Guds majestet og gjerning: ”… mennesket er intet, noe jeg aldri kunne ha tenkt meg.”⁷

For det annet må vi ha riktig sinnstilstand og holdning. Dette får vi når vi ydmykt mediterer og anstrenger oss i ånden.⁸ Dette er virkelig arbeid. Det innbefatter de svært aktive trinnene å søke, lytte og å studere Skriftene. Når vi ydmyker oss og kvitter oss med stolthet, blir vårt hjerte bløtgjort, og nå kan vi fokusere på himmelsk veiledning og belæring. Lamonis far, den mektige lamanittkongen, foretok nettopp en slik forandring, han kastet seg til og med til jorden for å vise hvor ivrig han gikk inn for å kjenne Gud. Han erklærte: ”… Jeg vil forsake alle mine synder for å kjenne deg og for å bli oppreist fra de døde og bli frelst på den ytterste dag.”⁹

For det tredje må vi være lydige mot den veiledningen vi får. Alma sa: ”Prøv mine ord, og utøv tro i den minste grad …”¹⁰ Nephi sa ganske enkelt: ”Jeg vil gå og gjøre det …”¹¹ Han viste en fin ydmyk og lydig holdning da han godtok sin fars ord om å hente messingplatene, da han ble fortalt hvor han skulle jakte, og da han ble befalt å bygge et skip.¹² I hvert tilfelle gikk han tillitsfullt i gang og ”visste ikke på forhånd hva”¹³ han skulle gjøre eller hva resultatet ville bli. Men fordi vi kan velge selv, kan livet noen ganger være en vanskelig reise med hensyn til å vende vårt hjerte og sinn til Guds sannheter. Men det er slik president Thomas S. Monson sa: ”Herren venter at vi skal tenke. Han venter at vi skal handle. Han venter at vi skal arbeide.”¹⁴

Å bli lærevillig er en prosess der vi lærer linje på linje. I denne prosessen omsetter vi tanker og følelser til handlinger. Men vi høster en stor belønning når vi slik utøver tro og åpner for kommunikasjon med Herren. For Herren sa: ”… velsignet er de som lytter til mine bud og låner øre til mine råd, for de skal lære visdom.”¹⁵ Og han sa også: ”… enhver som lytter til Åndens røst, kommer til Gud, ja, Faderen.”¹⁶

Jeg husker at jeg for noen år siden spurte min svigerfar, en erfaren biskop, angående et lite kort han alltid hadde i skjortelommen sin. Han svarte at han av og til fikk tilskyndelser og innskytelser. Da likte han å trekke frem dette kortet og skrive ned disse følelsene når de meldte seg. Og så prøvde han å følge dem så fort som mulig. Det gjør meg ydmyk å tenke på at den stille, lave røsten alltid er der for å lære oss hva vi skal gjøre og hvor vi skal gå. Herren forteller oss at når vi gir akt på tilskyndelsene, mottar vi ofte mer. Hvis vi ikke følger dem, avtar tilskyndelsene til slutt

Som et resultat av å være lærevillig mottar vi et enda større vitnesbyrd om vår himmelske Faders omsorg for oss. Vi føler oss trygge og sikre på at vår kurs i livet er ifølge hans vilje.¹⁷ Vi har til og med grunn til å være gode, til å være moralske og til å forandre vår oppførsel. Ved å være lærevillige aktiverer vi forsoningens fulle kraft og velsignelser for oss. Vi blir følsomme overfor Den hellige ånds hvisken, slik at de rettferdige prinsipper som profeter har forkynt, og sannhetene fra jorden kan forankre Kristus fast hos oss.¹⁸ Vi blir hans sanne disipler.

Det er ved å elske disse sannheter av hele vårt hjerte at det utvikles en samhørighetsfølelse mellom oss og selve sannhetens kilde, ”for intelligens klynger seg til intelligens; visdom mottar visdom; sannhet omfatter sannhet; [og] dyd elsker dyd …”¹⁹ Derfor vil vi oppdage at det vi verdsetter og setter mest pris på, er det vi personlig har lært av Herren.

Jeg vitner om at vi gjennom profeten Joseph Smith har mottatt utallige åpenbaringer om sannhet som bærer vitnesbyrd om Jesu Kristi sanne sonoffer. Ved å være lærevillige vil vi se og høre klarere, og lettere gi akt på åpenbaringene som også i dag fortsetter gjennom våre levende apostler, profeter, seere og åpenbarere. I Jesu Kristi navn, amen.