Hvordan utvikle indre styrke
På vegne av mine rådgivere og Hjelpeforeningens generalutvalg takker vi Kirkens medlemmer over hele verden, og spesielt kvinnene, som ved sin trofasthet og hengivenhet ofrer av sin tid og sine talenter for å velsigne enkeltpersoner og familier overalt i verden.
I den velsignelsen president Gordon B. Hinckley ga meg da jeg ble beskikket, talte han om den tjeneste som Hjelpeforeningen kan yte. Han sa: ”Dette er en fantastisk organisasjon, kanskje den største og eldste i sitt slag i hele verden. Dens oppgave er å gjøre godt og hjelpe mennesker i lidelse og nød, å bevirke utdannelse, gode husmoryrkeferdigheter og andre ferdigheter hos kvinner rundt om i verden.”
Som våre veiledere har vi Hjelpeforeningens prinsipperklæring, møter for hjem, familie og personlig berikelse, og besøkende lærerinners program. Disse redskapene har blitt omhyggelig vurdert og blir nå brukt for å hjelpe søstre å utvikle sin indre styrke gjennom tjeneste og enhet.
For å illustrere hva slags indre styrke jeg snakker om, vil jeg gjerne fortelle Susanna Stone Lloyds historie. I en alder av 26 forlot hun England i 1856 og reiste alene til Utah. Susanna var det eneste medlem av sin familie som sluttet seg til Kirken, og hun var med i Willies håndkjerrekompani. I likhet med så mange andre pionerer utholdt hun livstruende sult, sykdom og utmattelse.
Da Susanna kom til Saltsjødalen, lånte hun et speil for å gjøre seg mer presentabel. Tross iherdige anstrengelser forteller hun: ”Jeg kommer aldri til å glemme hvordan jeg så ut. Noen av mine gamle venner kjente meg ikke igjen.”1 Hun hadde solgt sitt eget speil til en indianer for et stykke bøffelkjøtt og hadde derfor ikke brukt mye tid på å se på seg selv. Nå kjente hun ikke igjen sitt eget speilbilde. Hun var en annen person, både inni og utenpå. I løpet av reisen over forrevne fjell og gjennom ekstreme vanskeligheter utviklet hun en dyp overbevisning. Hennes tro var blitt prøvet, og hennes omvendelse var solid. Hun var blitt lutret på måter som det aller beste speil ikke kunne gjengi. Susanna hadde bedt om styrke og funnet den – dypt inne i sjelen.
Det er dette slags indre styrke jeg gjerne vil tale om. Hvordan blir du og jeg så omvendt til sannheten, så fulle av tro og med så stor tillit til Gud at vi er i stand til å tåle prøvelser og til og med styrkes av dem?
Vi trenger ikke leve lenge for å finne ut at livet nesten aldri blir slik vi hadde planlagt. Motgang og lidelse kommer til alle. Kjenner du noen som ikke gjerne ville forandre noe ved seg selv eller sine omstendigheter? Likevel er jeg sikker på at du kjenner mange som går frem med tro. Du tiltrekkes av slike mennesker, blir inspirert og endog styrket av deres eksempel.
Gjennom de siste fem årene har jeg møtt søstre fra Afrika til Spania som er pionerer på sin måte. Jeg har blitt imponert over deres indre styrke, og jeg har blitt inspirert av deres sterke vitnesbyrd. Dette er søstre som etterlever sannhetene som Hjelpeforeningens prinsipperklæring bekrefter.
Erklæringen minner oss på hvem vi virkelig er og hvorfor vi gjør det vi gjør. Jo bedre vi etterlever dens forskrifter, desto større indre styrke vil vi få. Vi vil gjenspeile vår tro. Faste, bønn og skriftstudium påvirker vårt forhold til Frelseren. Jeg vil gjerne understreke to måter til som vi kan utvikle indre styrke på:
Tjeneste
Når vi blir virkelig omvendt, skifter vårt fokus fra oss selv til andre. Vi kan finne indre styrke ved tjeneste. Ikke noe ville glede motstanderen mer enn om vi blir distrahert av egoistiske ønsker og lyster. Men vi vet bedre. Tjeneste hjelper oss å holde oss på riktig kurs.
På kvinnekonferanser, på møter for hjem, familie og personlig berikelse, og viktigst av alt, i deres egne hjem har jeg blitt inspirert av deres tjenestegjerninger.
For noen uker siden fikk jeg en telefon fra områdepresidenten i området Europa sentralt. Han sa at medlemmene og misjonærene i Albania og i Moldova hadde det kaldt, og han lurte på om Hjelpeforeningen hadde noen tepper å sende dem. Tenk dere hvor glad jeg ble da jeg snakket med humanitærtjenesten og fant ut at vi kunne gi 1000 tepper. På få dager ble de pakket og sendt. Misjonspresidenten skrev: ”Medlemmene her ble rørt over at andre medlemmer tenkte på dem.” Takk for deres uselviske tjeneste.
Søstre, se nøye på de foreslåtte emnene for møtene for hjem, familie og personlig berikelse, og finn ut hvordan dere kan bygge opp åndelig styrke, utvikle personlige ferdigheter, styrke hjem og familie og yte tjeneste innen evangeliet. Ved å gjøre det blir vi mindre opptatt av våre problemer og stoler mer på Gud.
Enhet
En annen måte vi kan utvikle indre styrke på, er å strebe etter enhet i våre familier, staver, ward og presidentskaper. Herren selv sa: ”Hvis I ikke er ett, er I ikke mine.”2
Enhet i hensikt, tanke og følelse er opphøyende egenskaper. Når vi kan overse våre forskjeller og verdsette hverandres sterke sider, vil store ting skje. Profeten Joseph Smith ga følgende formaning: ”Ikke vær tilbakeholdne med hensyn til deres nestes dyd … Dere må utvide sjelen overfor hverandre.”3 En slik åndens generøsitet innbyr til større enhet.
Jeg har besøkt staver og ward som er forenet. Hjelpeorganisasjonenes presidentskaper støtter hverandre og samordner sin innsats. De støtter sine prestedømsledere og streber sammen etter å bringe familier til Kristus. Etter hvert som Guds rike ruller frem, må vi forene våre anstrengelser for å frelse sjeler.
Som Hjelpeforeningens generalpresidentskap er vi takknemlige for at det legges fornyet vekt på besøkende lærerinner.4 De nye budskapene oppfordrer søstre til å lese fra Skriftene og fra Det første presidentskaps og andre generalautoriteters læresetninger om et prinsipp i evangeliet. Søstrene oppmuntres så til å dele innsikt og erfaringer med hverandre om hvordan det å etterleve prinsippet har velsignet dem.
Søstre, hvis dere vil bruke dette formatet, vil dere føle dere mer ett med deres ledsager og med dem dere underviser. Dere vil styrkes åndelig.
Hvem av oss har, uansett omstendigheter, råd til å kaste bort livet foran selvmedlidenhetens og mismotets speil? Som apostelen Paulus formante oss, trenger vi alle riktignok å ”prøve [oss] selv”5 fra tid til annen. Vi trenger alle å omvende oss, å innse svakheter og mer fullt ut komme til Kristus. I likhet med Susanna må vi kanskje selge vårt speil for å krysse smertens, sorgens og mismotets sletter. Men når vi gjør det, vil vi oppdage Gud-gitte sterke sider som vi kanskje ellers ikke hadde visst om.
President Joseph F. Smith talte sterkt følelsesladet om pionerkvinnenes indre styrke. Han sa: ”Døden var ingenting for dem. Trengsler var ingenting. Kulde og regn eller hete var ingenting for dem. Alt de følte og visste og ønsket, var at Guds rike og den sannhet som Herren hadde gitt dem, skulle seire.” Og så spurte han med all den oppriktighet en Guds profet er i besittelse av: ”Å, hvor er disse kvinner nå?”6
Jeg er her i dag for å vitne for dere at det finnes slike kvinner overalt i verden i Hjelpeforeningen i Kirken. Jeg er overmåte takknemlig for anledningen jeg har til å se disse kvinner i vår tid som har ”vokst seg sterke i kunnskap om sannheten”.7 Av hele mitt hjerte vet jeg at Herren kan ”la det svake bli styrket for dem”.8 Jeg vet at dette er hans verk og hans rike. Jeg vet at enhver av oss kan gjenspeile Frelseren ved hvordan vi velger å leve vårt liv. I Jesu Kristi navn, amen.