2019
Spotting er ingenting for deg
Desember 2019


Spotting er ingenting for deg

Spotting er siste skrik – bortsett fra i Herrens øyne.

Bilde
young man with guitar

Fotoillustrasjon: David Stoker

Kan du nevne noen tegn på de siste dager? Det er ganske mange kjente tegn: gjenopprettelsen, fremkomsten av Mormons bok, forskjellige katastrofer, evangeliets utbredelse, generell ugudelighet. Men her er ett tegn du kanskje ikke har tenkt på: spotting.

To forfattere i Det nye testamente nevner at det vil være spottere i de siste dager (se 2 Peter 3:3; Judas 1:18). Det vil si at det vil være dem som spotter og latterliggjør Jesus Kristus, hans læresetninger og hans tilhengere. Men som hans disipler blir vi bedt om å være langmodige og tålmodige (se 2 Peter 3:11‒15) og se frem til hans komme og oppfyllelsen av hans løfter, idet vi holder fast ved hans barmhjertighet og har medlidenhet med andre (se Judas 1:22).

Spotting er naturligvis ikke noe nytt, men det ser jammen ut til å bre om seg. Og selv om du kanskje aldri spotter det som er av Gud, er ikke en spottende livsstil noe en disippel av Jesus Kristus skulle etterligne.

Spott i vei? Nei takk.

Å spotte betyr å håne, gjøre narr av eller krenke. Det innbefatter noen ganger lite flatterende etterligninger, som å parodiere noen og bruke en morsom stemme eller overdrevne fakter eller billedspråk. Vi har alle sett det. Det finnes overalt. Folk elsker det, tilsynelatende.

Men det gjør ikke Herren.

Ingen steder i Skriftene godkjennes spotting. Faktisk blir det uttrykkelig fordømt. Alma den yngre sa for eksempel:

“Finnes det noen iblant dere som gjør narr av sin bror … ?

Ve ham, for … han må omvende seg, ellers kan han ikke bli frelst!” (Alma 5:30–31).

Spotting er et symptom på den grunnleggende synden stolthet. Og den grunnleggende følelsen bak spotting er forakt – å se ned på andre – det vil si, se ned på mennesker, ikke bare være uenig i det de sier eller gjør.

Det er ikke det Herren ønsker. Han har sagt: “La enhver akte sin bror som seg selv” (Lære og pakter 38:24). Vi er alle likeverdige. Alma spurte: “Vil dere fortsette å tro at én av dere er bedre enn en annen[?]” (Alma 5:54). Den slags tankegang fører til spotting. Å spotte noen er én måte å prøve å sette seg over andre på.

Dessuten prøver spottere som regel å få andre til å slutte seg til dem. Ett bilde fra Lehis drøm viser virkelig dette. Menneskene i den store og rommelige bygningen “hånte og pekte fingre” (1 Nephi 8:27). Pekingen trekker en linje mellom oss og dem og sier: “Best du blir med oss, ellers vil du bli til spott og spe.” I likhet med elendighet elsker spotting selskap. Det skyldes delvis at de stolte innerst inne ofte også er utrolig usikre.

Vær ydmyk. Ikke spott.

Med all spottingen som foregår der ute, kan det være fristende å bli med. Det ser da ut til at de har det moro? Alle gjør det, særlig på Internett og sosiale medier. Vi kan til og med bli fristet til å bekjempe ild med ild – til å bruke verdens eget våpen mot den, til å peke tilbake på pekerne i den store og rommelige bygningen for å se hvordan de liker sin egen spottende medisin.

Men igjen, det er ikke Herrens måte.

“Spott ikke dem som spotter” (Lære og pakter 31:9).

“Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere” (Matteus 5:44).

Det er en mye høyere norm enn verdens norm, som synes å si: “Spott alt og alle som er annerledes enn deg på noen måte.”

Det kan være vanskelig å utholde andres spotting og ikke reagere med spotting, fordi kulturen vår vil ha oss til å tro at den smarteste, mest sårende spottingen vinner kampen om folks oppmerksomhet og respekt. Men slik er det ikke. Herren har sagt oss – og vist oss – at kjærlighet, saktmodighet, tålmodighet og langmodighet er hans måte.

Hvis vi er sanne etterfølgere av Jesus Kristus, vil vi ikke spotte våre brødre og søstre, fordi vårt hjerte vil være fylt med hans rene kjærlighet (se Moroni 7:47‒48).