Hvordan gjenkjenner jeg Ånden?

Bilde

ung kvinne som sitter og grunner

Foto: Sam Solaita

President Russell M. Nelson underviste: “Det har aldri vært mer nødvendig å vite hvordan Ånden taler til [deg] enn akkurat nå.”¹ Og likevel er det mange som fremdeles lurer på hvordan gjenkjenner jeg Ånden? Dette er et spørsmål jeg har blitt stilt gjentatte ganger som lærer ved opplæringssenteret for misjonærer, i Seminar og Institutt og ved Brigham Young University. Heldigvis har vår Herre Jesus Kristus besvart dette spørsmålet i Skriftene og læresetningene til profeter i vår tid.

Apostelen Paulus lærte korinterne at “intet menneske kjenner det som er av Gud, uten at han har Guds Ånd” (Joseph Smith Oversettelse, 1 Korinter 2:11 [i 1 Korinter 2:11, fotnote c]). Fordi åndelige sannheter vanligvis ikke ses med våre naturlige øyne, kan de ikke læres med våre naturlige sanser eller med intellektet alene. Som følge av dette kan vi bare bli kjent med dem ved Ånden (se 1 Korinter 2:9–10). Den hellige ånd må bekrefte dem for oss (se Moroni 10:4).

Det er derfor det er viktig at hver enkelt av oss selv lærer hvordan vi kan gjenkjenne og stole på Ånden for å kjenne sannheten.² Som president Boyd K. Packer (1924–2015), president for De tolv apostlers quorum sa: “Hvis alt du vet er det du ser med dine naturlige øyne og hører med dine naturlige ører, da vet du ikke svært meget.”³

For å veilede oss i å gjenkjenne sin Ånd, har Herren gitt følgende beskrivelser:

“Fred til ditt sinn.” For å hjelpe Oliver Cowdery å gjenkjenne Ånden, spurte Herren: “Talte jeg ikke fred til ditt sinn om saken?” (Lære og pakter 6:23).⁴ Eldste Richard G. Scott (1928–2015) i De tolv apostlers quorum forklarte: “Følelsen av fred er det vanligste bekreftende vitnesbyrd jeg personlig erfarer. Når jeg har vært svært opptatt av en viktig sak og forgjeves strevet med den, har jeg fortsatt disse anstrengelsene i tro. Senere har en fullstendig gjennomtrengende fred kommet og roet mine bekymringer, slik Han har lovet.”⁵

“I ditt sinn og i ditt hjerte.” Ved en annen anledning ga Herren denne beskrivelsen av åpenbaring: “Jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte ved Den hellige ånd.” Dette er åpenbaringens ånd” (Lære og pakter 8:2–3). I en kommentar om dette sa eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum: “Herren antyder her at åpenbaring ofte kommer som tanker og følelser til hjertet.”⁶

Disse inspirerte tankene og følelsene kan “opplyse ditt sinn” (Lære og pakter 11:13) og få ditt hjerte til å bli “fylt med glede” (Mosiah 4:20). Profeten Joseph Smith forklarte at “den første tilskyndelse av åpenbaringens ånd” er når du “føler at den rene intelligens tilflyter deg”, og gir deg “en plutselig innskytelse”.⁷

“Hjertet brenner i oss.” Idet de reflekterte over å bli undervist av den oppstandne Kristus, sa to av hans disipler: “Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!” (Lukas 24:32). På samme måte sa Jesus Kristus til Oliver Cowdery: “[Jeg vil] forårsake en brennende følelse i ditt bryst” for å bekrefte sannheten (Lære og pakter 9:8, se også 3 Nephi 11:3). President Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, forklarte at dette er “ikke en følelse av varme som den som produseres ved forbrenning, men en følelse av fred og varme og sinnsro og godhet.”⁸

“Føle at det er riktig.” Jesus Kristus lærte Oliver Cowdery at han ville vite at noe var sant ved Ånden fordi han ville “føle at det er riktig” (Lære og pakter 9:8). Eldste Scott tolket dette til å bety at “svaret kommer som en følelse med en ledsagende overbevisning.”⁹

“En mild, lav røst.” Herren lærte Elia at han vanligvis ikke snakker dramatisk gjennom ild, virvelvinder og jordskjelv, men at hans åndelige kommunikasjon oftere er underfundig gjennom “en stille susing” (1 Kongebok 19:12).¹⁰ Denne åndelige røsten er som “en hvisken” som gjennomtrenger “selve sjelen” (Helaman 5:30), og “selv om den er beskrevet som en røst”, sa president Packer, “er det en røst man føler, mer enn man hører.”¹¹

“[Du har] mottatt instruksjoner fra min Ånd.” Fordi Ånden kommuniserer på stillferdige og udefinerbare måter, kan vi motta åpenbaring og ikke engang vite det. Herren forklarte for Oliver Cowdery: “Så ofte som du har adspurt, er du blitt undervist av min Ånd. Om det ikke hadde vært således, ville du ikke ha kommet til det sted hvor du nå er” (Lære og pakter 6:14). Herren veiledet ham hele tiden, men han gjenkjente den ikke den gangen. Bare i ettertid, da Herren påpekte det, kunne han se seg tilbake og se Herrens veiledning. På samme måte lever vi også “i åpenbaringen”¹² og gjenkjenner kanskje ikke Ånden før etter at han har veiledet oss.

“Om og om igjen overveide jeg det.” Joseph Smith beskrev en opplevelse med Ånden han hadde mens han gransket Skriftene, og sa at et vers syntes “å trenge inn i mitt hjertes innerste med stor kraft. Om og om igjen overveide jeg det” (Joseph Smith — Historie 1:12). Vi kan også identifisere Ånden når skriftsteder og profetiske læresetninger beveger vårt hjerte og inspirerer oss til å lese dem om igjen og grunne på dem.

“Linje på linje” Selv om vi noen ganger forventer at åpenbaring skal komme alt på én gang, har Herren forklart: “Jeg vil gi menneskenes barn linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da” (2 Nephi 28:30). Med andre ord er Herrens foretrukne metode å gi gradvis åpenbaring, litt etter litt, som å se det gradvise lyset fra en soloppgang istedenfor å se lys på én gang etter å ha slått på et lys.¹³ Ofte gjenkjennes denne åpenbaringen bare når den ses samlet.

“Leder til å gjøre godt.” Noen lurer på om en tilskyndelse til å gjøre godt er fra Ånden eller bare deres egne tanker. Jesus Kristus svarte dette da han lærte Hyrum Smith å gjenkjenne sin Ånd: “Sett din lit til den Ånd som leder til å gjøre godt … og dette er min Ånd” (Lære og pakter 11:12). Vi skulle anta at åndelige tilskyndelser til å gjøre godt kommer fra Ånden, og vi skulle handle ifølge dem.

Bilde

ung mann som leser i Skriftene

Foto: Clayton Chan

“Vær rolige og kjenn at jeg er Gud.” Noen ganger responderer ikke Herren gjennom sin Ånd så raskt som vi forventer. Dette kan være vanskelig og krever at vi utøver tro på hans veiledning for å “vær[e] rolige og kjenn[e] at jeg er Gud” (Lære og pakter 101:16). President Nelson forklarte: “Naturligvis hender det iblant at himlene kan virke lukket. Men jeg lover at hvis du fortsetter å være lydig og uttrykker takknemlighet for enhver velsignelse Herren gir deg, og hvis du tålmodig innretter deg etter Herrens timeplan, vil du få den kunnskap og forståelse du søker.”¹⁴ Når vi opplever denne guddommelige stillheten, skulle vi huske, slik president Oaks har sagt, “at Herren vil tale til oss gjennom Ånden i sin egen tid og på sin egen måte … [Vi] venter på Herren og på hans åpenbaring.”¹⁵

Selv om disse beskrivelsene er nyttige, er de fortsatt utilstrekkelige. Som president Packer forklarte: “Vi har ikke ord (selv ikke Skriftene har ord) som fullt ut beskriver Ånden. Skriften bruker stort sett betegnelsen stemme, som ikke er helt dekkende. Denne nesten umerkelige åndelige kommunikasjonen kan ikke ses med øyne, eller høres med ører.”¹⁶ Til slutt er det å gjenkjenne Ånden som å smake salt: vanskelig å beskrive med ord, men gjenkjennelig når du personlig har opplevd det.¹⁷

Det er derfor vi må lære å gjenkjenne Ånden selv. Selv om vi ikke kan tvinge frem åndelige opplevelser, kan vi skape et klima hvor de kan skje. Herren Jesus Kristus har åpenbart noen av de små og enkle tingene vi kan gjøre for å lære å høre ham tale til oss gjennom sin Ånd, slik at vi bedre kan gjenkjenne denne åndelige innflytelsen når han taler til oss.

Skriftene. Herren Jesus Kristus åpenbarte at vi kan høre hans åndelige røst tale til oss når vi studerer Skriftene. Han sa:

“Disse ord er ikke av mennesker … men av meg …

For det er min røst som taler disse ord til dere, for de er gitt ved min Ånd til dere og ved min kraft kan dere lese dem …

Derfor kan dere vitne om at dere har hørt min røst og kjenner mine ord” (Lære og pakter 18:34–36).

Eldste Bednar forklarte dette prinsippet og underviste: “En av måtene jeg kan høre ham på, er i Skriftene. Skriftene er Herrens forhåndsinnspilte røst. Det er ikke å høre en hørbar stemme, selv om det kan skje. Det er å høre Skriftene i en følelse – en følelse i mitt sinn, en følelse i mitt hjerte. For meg er Skriftene avgjørende for å motta og gjenkjenne disse tankene og følelsene.”¹⁸

Tempelet. President Nelson sa at “vi kan også høre ham i tempelet. Herrens hus er et lærdommens hus … Der lærer vi hvordan vi kan lage en åpning i sløret og kommunisere tydeligere med himmelen.”¹⁹ Profeten Joseph Smith ba om at vi måtte være i stand til å lære å gjenkjenne Ånden mer fullstendig i tempelet da han ba om “at alle som skal tilbe i dette hus … kan vokse opp i deg og motta en fylde av Den hellige ånd” (Lære og pakter 109:14–15). Når vi konsekvent tilber i tempelet, får vi erfaring med å føle Ånden, og vi vokser i vår evne til å gjenkjenne hans røst i vårt liv.

Profeter. “Og, endelig,” underviste president Nelson, “vi hører ham når vi gir akt på ordene til profeter, seere og åpenbarere.”²⁰ Når vi regelmessig lytter til våre levende profeter og apostlers budskap og handler ifølge deres råd, innbyr vi Den hellige ånd til å undervise oss. Dette er en annen viktig kilde til erfaring med Ånden som kan hjelpe oss å gjenkjenne hans innflytelse.

I tillegg kan vi be oppriktig, tjene trofast i Kirken, skrive ned åndelige inntrykk og verdig ta del i nadverden. Ved å gjøre disse tingene med tro på Jesus Kristus, vil Ånden komme, og vi vil gjenkjenne ham ved beskrivelsene i Skriftene, bli kjent med hans tilskyndelser ved egen erfaring, og med større frimodighet gjenkjenne hans innflytelse på alle områder av vårt liv. “Ved … å lære Guds Ånd og kjenne og forstå den, kan du vokse inn i åpenbaringens prinsipp inntil du blir fullkommen i Kristus Jesus”²¹ og får “Kristi sinn” (1 Korinter 2:16).