Omsorgstjeneste med medfølelse

Under Frelserens korsfestelse holdt en håndfull av dem som elsket ham seg ved foten av korset. Blant dem var hans mor, hans tante, Maria Magdalena og Johannes. For en vanskelig situasjon for dem som elsket ham så høyt. Selv om de ikke kunne lindre hans lidelse, ga de sin tid, kjærlighet og støtte, selv om det må ha vært ubehagelig, ubeleilig og muligens farlig.

Noen av disse kvinnene ble hos ham til slutten og fortsatte å tjene selv etter at han døde ved å forberede hans legeme til begravelse med fine urter og lin. (Se Matteus 27:55–56; Markus 15:40–41, 47; Lukas 23:55–56; Johannes 19:25–27.)

Medfølelse er en omsorgsfull bevissthet om “andres nød, samt å ha et ønske om å lindre den”.¹ Som jordiske vesener vil vi oppleve nød. De vi yter omsorgstjeneste til vil utvilsomt ha utfordringer, og noen lider kanskje virkelig.

Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum sa: “Når vi i øyeblikket ikke strekkes ut på vårt eget kors, bør vi befinne oss ved foten av et annet menneskes kors – fulle av medfølelse og med tilbud om åndelig føde.”²

Oppgaven kan virke skremmende, spesielt hvis de vi yter omsorgstjeneste til opplever en tung prøvelse. Når det finnes en måte å lindre lidelse på, gjør vi vårt beste for å hjelpe. Men noen ganger kan det være lite vi kan gjøre. Å bare måtte se på, slik Maria gjorde, kan være vanskelig. Men selv når vi ikke kan lindre lidelse, kan vi være tilstede og tilby vår kjærlighet og støtte.

Selv om mange ikke liker at noen synes synd på dem, setter de fleste pris på medfølende forståelse og støtte når det er vanskelige tider.

Bilde

hånd som strekker seg ut til en mann som henger med hodet

Utvikle medfølelse

Når vi blir kjent med Frelseren, vil vi bedre forstå hvordan han viser medfølelse til alle som kommer til ham. Hvordan kan vi utvikle denne Kristus-lignende egenskapen i vårt liv?

1. Studere beretninger der Frelseren viste medfølelse. Om og om igjen viste han medfølelse selv om han var sliten eller opptatt. Overveie hva han følte for dem han hjalp.

2. Huske tilfeller da andre har trøstet eller støttet oss i våre prøvelser. Dette kan bidra til å utvikle medfølelse og tenke på hvordan vi kan støtte andre.

3. Faste og be om mer medfølelse, og be om veiledning for hva vi kan gjøre for å vise vår kjærlighet og omtanke.

4. Strebe etter å bli bedre kjent med andre og forstå situasjonen deres bedre. Etter hvert som vår forståelse og medfølelse vokser, kan også våre relasjoner bli vennskap som vil være meningsfylte og varige.

5. Øve på å legge merke til andres omstendigheter ved å stille deg selv spørsmål som: “Hva kan være vanskelig i denne personens liv akkurat nå?” “Hva ville jeg ha følt om jeg var i vedkommendes sted?”

6. Øve på å gjenkjenne når du bagatelliserer eller avviser en annens lidelse. Når vi raskt avviser en annens lidelse, gir vi oss ikke selv tid til å bli medfølende beveget av den.