Det nye testamente i kontekst
Jerusalem på Jesu Kristi tid
Lær mer om byen som spilte en viktig rolle i Frelserens tjenestegjerning.
Christ Laments over Jerusalem [Kristus sørger over Jerusalem], av Gary Smith
Byen Jerusalem sto sentralt i det jødiske liv i det første århundre, og var åsted for noen av de viktigste hendelsene i Jesu Kristi liv og tjenestegjerning.
Evangeliene i Det nye testamente forteller for eksempel at Jesus ofte besøkte Jerusalem for å feire de jødiske pilegrimsfestene ved tempelet (der han ofte underviste i den ytre forgård)1 og at han tilbragte den siste uken av sitt jordiske liv i byen mens han forberedte seg til påskefeiring.2 Med dette som bakteppe holdt Jesus sine siste offentlige taler, kom i konflikt med lokale myndigheter, holdt det siste måltid med disiplene, led og ba i Getsemane og gjennomgikk rettergangen, overgrepene og korsfestelse som til slutt førte til hans død, begravelse og oppstandelse.
Fordi Jerusalem var åsted for disse avgjørende hendelsene i Jesu liv og misjon, kan det å forstå landskapet i byen i tidlig romertid kaste lys over vår lesning av evangeliets beretninger.
Byen under Herodes den store og hans etterfølgere
Det Jerusalem som Jesus ville ha kjent, ligner lite på byen som vår tids turister besøker, men skrifter, historiske kilder og arkeologiske utgravninger åpner for en fascinerende gjenoppbygging av trekk ved Jerusalems første århundre.3
I motsetning til den galileiske landsbyen hvor Jesus tilbragte mesteparten av sin tjenestegjerning,4 var Jerusalem en velstående og imponerende by som nylig hadde blitt renovert av Herodes den store og hans etterfølgere for å gjenspeile de nyeste standardene innen oppføring, teknologi og bekvemmeligheter i romersk stil. Dette innbefattet:
-
Det monumentale Tempelberget, der jødiske pilegrimer fra hele Middelhavsområdet kunne tilbe Israels Gud ved tempelet. Jesus dro naturligvis også til tempelet da han var i Jerusalem.5
-
En rekke murer og festningsverker (for eksempel Antonia-festningen) som beskyttet byen.
-
Underholdningsinstitusjoner, som for eksempel et teater og en veddeløpsarena.
-
Et akveduktsystem som kanaliserte vann inn i byen for å dekke innbyggernes økende behov og den jevne strøm av besøkende.
-
Flere bassenger – som Betesda-dammen i nord og dammen Siloa i syd – for den rituelle nedsenkningen av jødiske pilegrimer som regelmessig kom til byen for å feire festivalene som omtales i Toraen. Jesus selv besøkte disse dammene.6
Nedre by og Øvre by
Den eldste delen av Jerusalem og den mest omskiftelige i denne perioden var Nedre by, like syd for Tempelberget. Den inneholdt travle markedsplasser, gater tettpakket med folk, vandrerhjem for pilegrimer og klynger av hus for dem som ikke tilhørte eliten, så vel som større boliger for noen av byens mer fremtredende innbyggere.
I vest lå Øvre by – den høyeste og mest velstående del av Jerusalem. Her bygget Herodes sitt ekstravagante palass (med to boligfløyer, forlystelseshager og bassenger), og de som var av Judeas overklasse forsøkte å etterligne den romerske adelen.
Disse familiene i eliteklassen, som omfattet prester som administrerte tempelet i Jerusalem, bodde i byvillaer utsmykket med veggmalerier i pompeiansk stil, mosaikkgulv med blomster- og geometrisk design og vakre hager. De spiste også i triclinia i romersk stil (stuer med sofaer til bruk under festmåltider) med fine retter og importerte mattradisjoner.
Jesu siste dager i Jerusalem
Fordi mye av denne adelige livsstilen ble understøttet av tienden som folk skyldte prestefamilier og fra tempelfinansene i Jerusalem, fordømte Jesus Kristus offentlig byens øvre klasser for deres utnyttelse av de fattige, deres ytre tegn på rikdom og makt og deres behandling av de marginaliserte innen det jødiske samfunn.7
Denne konflikten med den lokale adelen førte til de kulminerende hendelsene i Jesu liv, som utspilte seg over Jerusalems landskap.
I løpet av sin siste kveld holdt Jesus sitt siste måltid med sine disipler et sted i byens boligområder (som, til tross for den tradisjonelle beliggenheten på Western Hill, kan ha funnet sted i et beskjedent hus nær Nedre by). Han trakk seg så tilbake til et landbruksanlegg utenfor bymurene på Oljeberget kalt Getsemane, eller “oljepressestedet”, hvor han led kvaler og ble arrestert. Han ble deretter stilt for retten for blasfemi av lokale geistlige autoriteter i et av de velstående hjemmene i Øvre by.
Neste morgen ble Jesus igjen stilt for retten av den romerske prefekt, Pontius Pilatus (som sannsynligvis fant sted i palasset som Herodes den store en gang bebodde). Jesus ble deretter tvunget til å bære sitt kors utenfor bymurene, og ble offentlig korsfestet på et henrettelsessted kalt Golgata, eller “hodeskallestedet” (sannsynligvis nær et forlatt steinbrudd nordvest i byen).8 Etter sin død ble Jesus begravet av sine følgesvenner i en grav i nærheten, hvor hans legeme lå til hans strålende oppstandelse på den tredje dag.9
Selv om vi i dag kanskje ikke alltid vet med sikkerhet de nøyaktige åstedene knyttet til Jesu siste uke, kan det å forstå hovedtrekkene ved Jerusalem og byens utforming i det første århundre, gi verdifull innsikt i vår lesning av evangelieberetningene, gi liv til hendelsene i Jesu siste dager, og hjelpe oss å komme nærmere ham idet vi føler forsoningens kraft som han ga oss i Den hellige by.