Bare digitalt
Beskyttet under et steinras
Artikkelforfatteren bor i Washington i USA.
Da bilen vår beveget seg ukontrollert mot autovernet, velsignet Ånden meg med en uventet tilskyndelse.
Jeg var i Yellowstone National Park sammen med datteren min og hennes familie, og vi hadde tilbragt dagen blant severdigheter. Det hadde vært mye regn den dagen, men vi hadde ikke tenkt å la det ta motet fra oss. Datteren min hadde kjørt mye av dagen, men på slutten av kvelden ble jeg tilskyndet til å være den som kjørte tilbake til overnattingsstedet.
Det var ikke klart for meg hvorfor det skulle være jeg som kjørte, men jeg prøver alltid å følge tilskyndelser fra Den hellige ånd når jeg føler det slik. Som Joseph Smith sa: “Vær forsiktig med å avvise den stille, lave røsten. Den vil lære [deg] hva [du] skal gjøre og hvor [du] skal gå.1
Det hadde blitt mørkt, og det begynte å regne kraftig. Fra ingensteds dukket det opp noe foran pickupen min. Jeg var ikke sikker på hva det var, men det var nær. Jeg visste at vi kom til å treffe det. Jeg forsto at en del av åssiden hadde brukket av og falt på veien vår. Så fort jeg kunne, prøvde jeg å svinge unna den store kampesteinen, men den var for nær og vi traff den.
Drivkraften av pickupen hadde førte oss opp på steinen, noe som fikk bilen til å tippe og kjøre på to hjul. Jeg prøvde å stanse bilen, men gasspedalen satt fast. Vi fortsatte raskt å bevege oss fremover, som en rakett som suste bortover veien på to hjul. I det øyeblikket gikk det opp for meg at vi var på vei mot et autovern ved et stup som førte ned til Yellowstone River. Jeg hadde mistet kontrollen over kjøretøyet, og jeg visste hva som var på den andre siden av rekkverket hvis vi gikk over det.
I det øyeblikket holdt jeg en stille bønn: “Fader, vær så snill å hjelpe meg å redde familien min!” Plutselig tilskyndet Den hellige ånd meg til å slå av motoren. Det ville kreve at jeg fjernet én hånd fra rattet, men begge hendene mine måtte til for å kontrollere pickupen. Jeg tenkte: “Jeg kan ikke gi slipp.” Jeg følte en trøstende hvisken fra Den hellige ånd: “Det går bra. Jeg skal hjelpe deg. Slå av tenningen.” Jeg strakte meg etter tenningslåsen og fjernet nøkkelen. Da bilen begynte å sakne ned, klarte jeg igjen å styre den slik at vi holdt oss på veien.
Jeg vet at det var Den hellige ånds tilskyndelse som fikk meg til å slå av motoren. Det var som om engler holdt godt fast i rattet slik at jeg kunne ta hånden fra rattet for å slå av motoren. Jeg vet at vår himmelske Fader og Den hellige ånd hjalp meg den kvelden. Jeg er så takknemlig for evangeliet i mitt liv, som gjorde det mulig for meg å være forberedt til å motta tilskyndelsene som ledet oss i sikkerhet.