Kommer frykt i veien for ditt forhold til Gud?

Jeg har tilbragt mesteparten av mitt liv på følelsesmessig avstand fra dem jeg er glad i. Jeg liker å få venner, men jeg har aldri lært å la folk virkelig være en del av livet mitt – det krever å åpne seg og være mer personlig enn jeg er komfortabel med.

I årenes løp har jeg blitt såret av svake, brutte og mislykkede forhold. Så risikoen for å åpne meg for å få kontakt med mennesker har alltid føltes farlig. Det tok meg lang tid å innrømme dette, men min dypeste frykt er å ikke være nok for noen som er viktig for meg og å bli forlatt.

Nylig innså jeg at jeg noen ganger opplever den samme frykten for å bli forlatt i mitt forhold til Gud.

Når jeg leser skriftsteder om hvordan Gud er pålitelig, tror jeg på dem. Men i det øyeblikket jeg trenger å stole på ham, henger det seg på en frykt og hindrer meg i å ha full tillit. President Thomas S. Monson (1927–2018) illustrerer denne følelsen: “Det kan hende at dere føler dere adskilt – til og med isolert – fra Giveren av enhver god gave. Dere er bekymret for at dere går alene. Frykt erstatter tro.”¹

Når jeg har studert hvordan frykt påvirker mitt forhold til andre, har jeg oppdaget noen sannheter som har hjulpet meg å reagere bedre på frykt, slik at jeg kan ha håp i og stadig styrke mitt forhold til ham og andre.

Vi ønsker alle trygge og tillitsfulle forhold i livet, spesielt til vår himmelske Fader. Men noen ganger kan frykt komme i veien for å la oss åpne oss for potensielle vennskap, evige ledsagere og til og med vår himmelske Fader. Vi kan føle oss truet av alle slags ting, men mesteparten av tiden kommer den største frykten av oppfatningen om at andre trekker seg bort fra oss – eller at de vil det i fremtiden.

Jeg har sett meg selv bli besatt av å vente på at noen jeg liker skal tekste meg tilbake. Jeg sjekker hele tiden telefonen min, i håp om at de har svart – og føler meg engstelig hvis de ikke har gjort det! Andre ganger bestemmer jeg meg irrasjonelt for at et forhold ikke er verdt den følelsesmessige risikoen for å bli såret eller skuffet, så jeg avslutter det. Begge disse reaksjonene viser mye mer fryktbaserte reaksjoner enn tillit.

Med tanke på dette, er det fornuftig at jeg ville svare Gud på lignende måter når jeg ikke setter min fulle lit til ham, men lar frykt og tvil avgjøre mine handlinger. Men som vi lærer i Salomos ordspråk: “Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand” (Salomos ordspråk 3:5).

Bilde

kvinne som omgås andre

Ha sunne forventninger

Vi kan alle utvikle tryggere, sunnere relasjoner, og én ting som hjelper meg er å ha realistiske forventninger. Når begge personene i et forhold har realistiske og ærlige forventninger, er det mindre sannsynlig at de føler det som om den andre personens handlinger (eller ikke handlinger) setter forholdet i fare.

Noen ganger har vi feilaktige forventninger til hvordan Gud vil engasjere seg i vårt liv. Og disse forventningene er ofte grunnen til at vi kan føle at vi ikke kan stole på ham – fordi han ikke dukker opp slik vi forventer eller ønsker at han skal. Vi kan begynne å føle oss frustrerte, usikre eller redde for at han ikke er der, at han ikke er glad i oss eller at han ikke vil holde sine løfter.

Vi kan reagere med angst. Eller begynne å basere vår tro på oppfyllelsen av velsignelser vi tror vi fortjener eller resultater vi tror vil være best for oss. Eller vi kan handle unnvikende– vi slutter å lese i Skriftene eller be om hans veiledning fordi vi heller vil stole på vår egen styrke.

Alle disse tendensene er barrierer som hindrer oss i virkelig å føle og gjengjelde vår himmelske Faders fullkomne kjærlighet.

I slike tilfeller er det vi som trenger å revurdere våre forventninger og vår adferd. Istedenfor å fortelle Gud hvordan han skal være der for oss, er det nyttigere å lære hvordan han arbeider. Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum har undervist: “Det er virkelig dårskap for oss med vår jordiske nærsynthet å anta at vi skal dømme Gud, for eksempel å tenke: ‘Jeg er ikke lykkelig, så Gud må gjøre noe galt.’”²

For å utvikle tillit til vårt forhold til vår himmelske Fader, kan vi vende oss til våre pakter. Pakter forklarer tydelig hva han forventer av oss. Når vi med flid anstrenger oss for å gjøre vår del, fremmer vi tillit i dette guddommelige forholdet.

Pakter er tegn på at Gud elsker og er forpliktet til oss – at ingenting kan skille oss fra ham eller hans kjærlighet (se Romerne 8:38–39) når vi fortsetter å søke ham og omvende oss hver dag. Når vi selv ser at han holder sine løfter til oss når vi holder våre løfter til ham, blir vi forsikret om at vi kan stole fullstendig på ham.

Å erkjenne Guds oppfyllelse av pakter krever overholdelse, refleksjon og tro. Hvis du strever med å se ham i ditt liv, kan du overveie disse måtene han har lovet å velsigne deg på når du inngår og holder pakter:

• Lindring fra nederlag, sorg eller anger.³

• “Større forståelse av Herrens hensikter og læresetninger.”⁴

• Styrke mot fristelser.⁵

• “Større håp, mer trøst og fred.”⁶

• Et nærmere og sterkere forhold til Frelseren.⁷

• Styrke til å heve oss til vårt fulle potensial.⁸

• Glede og åndelige tilskyndelser.⁹

• “Ubegrenset inspirasjon og motivasjon.”¹⁰

Når jeg bevisst ser etter disse velsignelsene, har det blitt tydelig for meg at Gud alltid veileder meg og holder sine løfter slik han alltid har lovet. Og det gir meg trygghet til å stole på at han vil være der for meg når jeg trenger ham. “For han vil holde alle sine løfter som han skal gi til deg, for han har holdt alle sine løfter som han har gitt til våre fedre” (Alma 37:17).

I mitt liv har ikke alle forhold gått bra. Og brutte forhold har gjort meg redd for å prøve igjen. Men jeg tror at vi alle kan overvinne vår frykt når vi øver på å bygge tillit og strebe etter å forstå den åndelige kraften som kommer av vårt paktsforhold til Gud.

Jeg har håp om å finne en evig ledsager en dag, og fortsette å utvikle gode relasjoner til andre gjennom det jeg lærer om å holde mine pakter med ham. Som eldste Christofferson underviste: “Når alt kommer til alt er det velsignelsen ved et nært og varig forhold til Faderen og Sønnen vi søker. Det utgjør hele forskjellen og vil for evig være verdt prisen … Uansett hva vår jordiske erfaring måtte innebære, kan vi ha tillit til Gud og finne glede i ham.”¹¹

Når vi kontinuerlig holder fast ved våre pakter, kan vi føle den styrkende tryggheten ved gjensidig tillit og fullkommen kjærlighet i vårt forhold til vår himmelske Fader.