«Ofre dine sakramenter på min hellige dag»

[Herren] har lært oss at vi må være nøye med å holde sabbatsdagen hellig. En av syv dager har han øremerket som sin dag, og med tanke på alle velsignelser han skjenker oss de andre dagene, synes det meg naturlig at vi skulle finne glede i å gjøre det han ber oss gjøre på sin hellige dag, og jeg tror ikke vi kan være lykkelige om vi ikke gjør det… Han vil at vi skal være lykkelige, og har lært oss hvordan vi kan gjøre oss fortjent til denne lykke.³

Vi skulle tenke på hensikten med [Herrens] dag og få del i gudstjenestens innflytelse. Tenk hvordan verden ville ha blitt om alle vår himmelske Faders barn – og vi er alle hans barn – ville respektere hans ønske om at sabbaten skulle være en dag for gudstjeneste. Det er umulig å anslå hvilken positiv endring som ville ha funnet sted, ikke bare i vår egen nasjon, men i alle verdens nasjoner, om vi respekterte sabbatsdagen og holdt den hellig.⁴

Sabbaten har blitt lekedagen … – den dagen mange mennesker har satt av til å bryte det bud som Gud ga for lenge siden, og jeg er sikker på at mye av den sorg og lidelse som rammer og vil fortsette å ramme menneskene, kan spores tilbake til det faktum at de har ignorert hans formaning om å holde sabbatsdagen hellig.⁵ [Se forslag 2 på side 168.]

En av de første prekener som er holdt her i Saltsjødalen, ble holdt av president Brigham Young, og han advarte folket mot å ikke respektere sabbaten og holde den hellig, og uansett hvor vanskelige deres omstendigheter var, skulle de ikke utføre manuelt arbeid på sabbatsdagen… Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har oppfordret sine medlemmer til å huske sabbatsdagen og holde den hellig fordi det behager vår himmelske Fader at vi gjør det.⁶

La oss lære [Kirkens] gutter og piker som vokser opp, om det som Herren ønsker at de skal gjøre på sabbatsdagen, og det vil være overraskende hvilken innflytelse de kan ha på lokalsamfunnene de bor i. Medmindre verden omvender seg fra sin skjødesløshet og likegyldighet, medmindre vi siste-dagers-hellige, i mange tilfeller, omvender oss fra vår likegyldige holdning til vår himmelske Faders hellige dag, vil vi ikke kunne oppnå all den glede og lykke vi ønsker å nyte her, og den vil ikke bli oss til del i evigheten.⁷

Enkelte later til å tro at når de har deltatt på sine religiøse møter eller utført en del av den tjeneste som kreves av dem på søndag, står de deretter fritt til å søke fornøyelser og delta i aktiviteter som er uforenlige med Sabbatens ånd, og fortsette å nyte vår Faders gunst. Jeg lover dere at hvis Kirkens medlemmer, mot bedre viten, fortsetter å vanhellige sabbatsdagen på jakt etter verdslige fornøyelser, vil de miste sin tro, og vår himmelske Faders ånd vil trekke seg bort fra dem.⁸

Det er ingen ubetydelig ting å vanhellige sabbatsdagen. Jeg lover dere at dere taper hver gang dere vanhelliger sabbatsdagen, dere taper mer enn dere noensinne kan vinne, uansett hva dere tror dere kan oppnå.⁹

Å glemme at [sabbatsdagen] er Herrens dag, slik noen av oss synes å gjøre, er utakknemlig. Han har avsatt en av syv dager, ikke for å gjøre den til en byrde, men for å gi oss glede og sørge for at vårt hjem er familiens samlingssted, at foreldre og barn kan samles i hjemmet og få større kjærlighet til hverandre …

Respekter sabbatsdagen og hold den hellig, siste-dagers-hellige, og det vil gi dere stor glede og deres himmelske Fader vil gi dere de velsignelser som følger av lydighet til hans råd og veiledning.¹⁰

Hvis vi vil gjøre det vår himmelske Fader ønsker at vi skal gjøre, vil vi gå til hans hellige hus på sabbatsdagen og der ta del i nadverden til minne om det offer som ble gitt for oss av menneskehetens Forløser.¹¹

Denne [sabbatsdagen] er Herrens hellige dag. Dette er den dag han har fastsatt som en dag til å tjene ham, og i disse siste dager har han gitt et nytt bud om at vi skal gå til bønnens og fastens hus på hans hellige dag, og der erkjenne våre feil og bære vårt vitnesbyrd i hverandres nærvær [se L&p 59:9–12]…

I denne fantastiske tid da folk kan sitte komfortabelt i sitt hjem og lytte til verdens musikk og offentlige taler og prekener, vil de kanskje velge å holde seg ved sitt eget ildsted og føle at de mottar alt de kunne ha mottatt om de hadde dratt til det sted som er utpekt til religiøse møter.

De siste-dagers-hellige behøver ikke la seg lure på denne måten. Det er ikke bare ordene vi hører som gjør oss godt, men også innflytelsen fra vår himmelske Fader som finnes i våre møtehus, er betydningsfull. Vi har kanskje en radio hjemme, men vi vil ikke ha åndelig fordel av den i like stor grad som om vi går til Herrens hus på hans hellige dag, hvor vi kan delta i nadverden og hvor vi ber og nedkaller vår himmelske Faders velsignelser og mottar et vitnesbyrd om den sannhet som har til hensikt å frelse menneskeheten.¹² [Se forslag 3 på side 168.]

Jeg tror de fleste av oss vet hvilken gave vi mottar ved de anledninger da vi kan møtes i fred og ro for å delta i symbolene på Mesterens brutte legeme og utgytte blod. Vi skulle alle være klar over, og jeg tror alle er det, hvilken ytterst hellig anledning det er til å fornye våre pakter med ham som ga sitt liv for at vi kunne oppstå fra de døde og motta opphøyelse. Når vi tar del i disse symbolene, er jeg sikker på at vi alle er klar over at nadverden, som ble innstiftet av ham før han gikk bort, er ment å skulle bygge oss opp og inspirere og velsigne oss i all evighet.¹³

Nadverden er av stor betydning. Herren selv foreskrev at vi skulle ta del i disse symbolene. Det finnes mange som tror det er nødvendig å bli døpt og å få andre av evangeliets ordinanser utført for seg, og likevel blir de likegyldige og skjødesløse når det gjelder Herrens nadverd. Vår himmelske Fader regnet den som så viktig at han, gjennom sin elskede Sønn og apostlene og profetene, slik det er nedtegnet i Skriftene, formante de hellige til å delta i den regelmessig. Tre av evangelistene omtaler den [se Matteus 26:26–28; Markus 14:22–24; Lukas 22:19–20], og vi ser at Skriftene mange steder understreker dens viktighet, slik Herren selv lærte oss mens han hadde bolig i kjødet. Vår Fader i himmelen gir oss ingen bud eller råd som ikke er viktige. Han underviser oss for å bygge oss opp, for at vi skal vokse og utvikle oss, og hvis vi vil følge hans råd, vil det forberede oss til å komme tilbake til hans nærhet… Hver sabbatsdag forventes vi å komme sammen og ta del i symbolene på vår oppstandne Forløsers legeme og blod …

Vi finner også dette nevnt i 3. Nephi 18, hvor Frelseren underviser folket på dette [det amerikanske] kontinent, akkurat slik han lærte sine disipler i den gamle verden å overholde nadverden. Det lyder som følger:

«Og da forsamlingen hadde spist og var mettet, sa han til disiplene: Se, én blant dere vil bli ordinert, og til ham vil jeg gi myndighet så han skal bryte brød og velsigne det og gi det til min kirkes folk, til alle som tror og blir døpt i mitt navn.

Og dette skal dere alltid se til å gjøre på samme måte som jeg har gjort, slik som jeg har brutt brød og velsignet det og gitt det til dere.»

… Neste vers lyder som følger:

«Og dette skal dere gjøre til minne om mitt legeme, som jeg har vist dere. Og det skal være et vitnesbyrd for Faderen at dere alltid husker meg. Hvis dere alltid husker meg, skal min Ånd være hos dere.» [3 Nephi 18:5–7.]

… I tillegg til dette vet vi at Herren i vår egen tid har gitt oss åpenbaring om dette emnet. I kapittel 20 i Lære og pakter gir Herren oss instruksjoner om det. I denne åpenbaringen sier han, fra og med vers 75:

«Det er tjenlig at medlemmene møter ofte sammen for å nyte brød og vin til minne om Herren Jesus.

Og eldsten eller presten skal forrette, og på denne måten skal han forrette: Han skal knele med menigheten, påkalle Faderen i høytidelig bønn og si:»

Legg merke til den vakre bønnen som følger … :

«O Gud, du evige Fader, vi ber deg i din Sønns Jesu Kristi navn, å velsigne og hellige dette brød for alle deres sjeler som nyter av det, så de kan ete til minne om din Sønns legeme og vitne for deg, O Gud, du evige Fader, at de er villige til å påta seg din Sønns navn og alltid minnes ham og holde hans bud som han har gitt dem, så hans Ånd alltid kan være hos dem. Amen.» [L&p 20:75–77.]

Bønnen og velsignelsen over vannet er ganske lik [se L&p 20:78–79].

Hvor hellige, hvor uutgrunnelig hellige de tanker er som uttrykkes i nadverdsbønnen. Jeg formaner dere, mine brødre, om at når vi forretter nadverden, må vi nøyaktig gjengi … de ord som er gitt ved åpenbaring, og gjøre det med Herrens ånd. Når vi leser disse bønnene, skulle vi føle betydningen av ordene vi uttaler.¹⁴

Jeg er redd det noen ganger er slik når nadverden forrettes på noen av våre møter, at vi mangler den høytidelige stemning som skulle råde der. Det er et ytterst hellig privilegium… De som [tar del] i nadverden, skulle tenke på den forpliktelse bønnen inneholder.¹⁵ [Se forslag 4 på side 168.]

Vi spiser fysisk føde – eller med andre ord, vi inntar brød og vann for å gi næring til vårt fysiske legeme. Det er imidlertid like nødvendig at vi tar del i symbolene på vår oppstandne Herres legeme og blod for å øke vår åndelige styrke. Vi har sett at menn og kvinner som går i lengre tid uten å delta i Herrens nadverd, gradvis mister vår himmelske Faders ånd. De gir avkall på dens veiledning der hvor de hadde anledning til å få del i denne velsignelse, men unnlot å benytte seg av den …

Jeg har slått opp et skriftsted i 1. Korinterbrev kapittel 11, og jeg leser fra og med vers 23:

«For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natt da han ble forrådt, tok et brød,

takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!

Likeså tok han også kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg!

For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.

Derfor, den som eter brødet eller drikker Herrens kalk på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod.

La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken.

For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.

Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn.» [1 Korinterbrev 11:23–30.]

… Jeg vil gjøre dere oppmerksomme på det faktum at det er farlig å gjøre det [ta del i nadverden] uverdig. Før vi tar del i nadverden, skulle vi sørge for å ha et rent hjerte. Vi skulle være blottet for enhver fiendskap overfor våre omgangsfeller. Vi skulle ha fred med våre medmennesker, og vi skulle ha et ønske i vårt hjerte om å gjøre Faderens vilje og holde alle hans bud. Hvis vi gjør dette, vil deltagelse i nadverden være til velsignelse for oss og fornye vår åndelige styrke …

… Vi skulle tenke alvorlig over de pakter vi inngår med Faderen. La oss være ytterst oppmerksomme på disse paktene, og la oss sørge for at vi spiser og drikker verdig, til velsignelse for vår sjel og for å øke vår åndelige styrke. Disse velsignelsene er til dere, mine brødre og søstre, som er av troens eget folk. La oss sette pris på dem og leve verdig til dem, og vise vår tro ved vår livsførsel. La ingen av oss komme under fordømmelse ved uverdig å ta del i nadverden, og derved miste vår Faders ånds ledsagelse.¹⁶

Vi skulle ta del i den [nadverden] med ydmykhet, og forberede den med skyldfrie hender og et rent hjerte, og et ønske om å være antagelige for vår Fader. Da vil vi motta den verdig og glede oss over de velsignelser som kommer til oss.¹⁷

Måtte Herren velsigne oss. Måtte hans Ånd stadig bli utøst over oss. Måtte vi elske hverandre slik vår Fader har befalt oss at vi skulle. Hvis vi kan ta verdig del i nadverden, kan vi elske hverandre slik vår Fader har forordnet, og huske at han har sagt: «Er dere ikke ett, er dere ikke mine.» [L&p 38:27.]¹⁸ [Se forslag 5 nedenfor.]