«Du skal elske din neste som deg selv»

Vi ser på alle menn som våre brødre, alle kvinner som våre søstre. Vi ser på ethvert menneske i verden som et barn av vår Fader, og tror at ettersom alle er skapt i Faderens bilde, har alle i seg en guddommelig gnist som vil forberede oss til å vende tilbake til hans nærhet om den får utvikle seg …

Dette er vår forståelse av hensikten med vår eksistens på jorden, og det forklarer vår interesse for våre medmennesker. Mange har antatt at vi er utelukkende, og noen har trodd at vi gjerne vil heve oss over andre. Faktum er at vi ser på hvert eneste barn som blir født inn i verden, som en sønn eller datter av Gud, som vår bror eller vår søster, og vi tror ikke vår lykke vil bli fullkommen i himmelriket medmindre vi får være sammen med våre familier og de venner og omgangsfeller som vi har blitt kjent med og som vi vier så mye av vår tid til her på jorden.⁵

Når jeg tenker på min aktelse for og kjærlighet til min Faders familie, den menneskelige familie, husker jeg noe min jordiske far sa, og jeg tror kanskje jeg delvis har arvet dette fra ham. Han sa: «Jeg har aldri sett et Guds barn så dypt nede i rennesteinen at jeg ikke har følt en innskytelse til å stoppe og løfte ham opp, få ham på bena og få ham i gang igjen.» Jeg vil gjerne si at jeg aldri i mitt liv har sett et av min Faders barn som jeg ikke har innsett faktisk er min bror, og at Gud elsker hvert eneste av sine barn.⁶

Tenk hvilken lykkelig verden det ville ha vært om mennesker overalt elsket sine medmennesker som brødre og søstre, og så fulgte det opp med å elske sin neste som seg selv.⁷ [Se forslag 2 på side 17.]

Evangeliet lærer oss å føle kjærlighet til alle og elske våre medmennesker. Frelseren sa:

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud.

Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» [Matteus 23:37–40.]

Brødre og søstre, dersom Jesu Kristi evangelium, slik dere har mottatt det, ikke har gitt dere denne kjærlighet til deres medmennesker, vil jeg si at dere ikke har opplevd fylden av den strålende gave som kom til jorden da denne kirken ble organisert.⁸ [Se forslag 3 på side 17.]

Vår tjenestegjerning handler om kjærlighet. Vår tjeneste beriker vårt liv … Hvis vi lever slik Gud ønsker at vi skal leve, hvis vi hjelper slik han ønsker at vi skal hjelpe, vil hver eneste dag av vårt liv bli beriket av hans Ånds innflytelse, vår kjærlighet til våre medmennesker vil vokse og vår sjel vil bli utvidet til vi føler at vi kunne ha tatt alle Guds barn i våre armer med et ønske om å velsigne dem og bringe dem til forståelse av sannheten.⁹

Som medlemmer av Kristi kirke skulle vi holde hans bud og elske hverandre. Da skulle vår kjærlighet strekke seg ut over den kirkes grenser som vi identifiserer oss med, ut til menneskenes barn.¹⁰

La oss vise ved vår adferd, ved vår mildhet, ved vår kjærlighet, ved vår tro at vi i sannhet holder det store bud som Frelseren sa var like stort som det første store bud: «Du skal elske din neste som deg selv.»¹¹

Det er umulig å måle virkningene av den slags nestekjærlighet i verden. I enhver gren, menighet eller misjon finnes muligheter til å gå omkring og utstråle solskinn, utvikle lykke, løfte de motløse og gi trøst og glede til dem som lider.¹²

Herren sier følgende:

«Se til at dere elsker hverandre, slutt med alt begjær og lær å dele med hverandre som evangeliet fordrer …

Og fremfor alt, iklé dere kjærlighetens bånd lik en kappe som er fullkommenhetens og fredens bånd.» [L&p 88:123, 125.] …

… Følger dere hans råd når det gjelder nestekjærlighet? Jeg vil si at vi i denne fasen av vårt liv må utvise nestekjærlighet, ikke bare ved å dele våre midler med de trengende, men vi må ha kjærlighet og medlidenhet med de svakheter, feil og feiltrinn som finnes i og blant vår Faders barn.¹³

Hvis vi finner en mann eller kvinne som ikke har lyktes i livet, en som er svekket i sin tro, la oss ikke vende ryggen til ham, la oss besøke ham, gå til ham i vennlighet og kjærlighet og oppmuntre ham til å vende om fra sine feiltrinn. Muligheten til å utføre individuelt arbeid blant oss som folk, finnes overalt, og det finnes få menn og få kvinner i denne kirken som ikke kunne, om de ville, strekke seg litt lenger utenfor sin vante krets og si et vennlig ord eller undervise noen av vår Faders barn i sannheten … Dette er Faderens verk. Det er det viktigste vi vil bli identifisert med i dette liv.¹⁴

I mitt hjerte føler jeg kun velvilje for alle mennesker. Jeg føler ikke det minste fiendskap mot noe levende menneske. Jeg vet om noen som jeg skulle ønske ville oppføre seg litt bedre enn de gjør, men det er deres tap, ikke mitt. Dersom jeg kan få armen rundt dem og hjelpe dem tilbake til lykkens vei ved å lære dem Jesu Kristi evangelium, vil min lykke bli desto større… Man kan ikke tvinge folk til å gjøre det rette, men man kan ved å vise kjærlighet få dem til å gjøre det, dersom man er av en slik støpning at de kan se at du mener det du sier.¹⁵ [Se forslag 4 på side 17.]

Glem ikke at uansett hvor mye du gir av penger, eller uansett hvor sterkt du ønsker det som hører denne verden til for å oppnå lykke, vil din lykke stå i forhold til din nestekjærlighet og din vennlighet og kjærlighet til dem du omgås med her på jorden. Vår himmelske Fader har sagt med rene ord at den som sier han elsker Gud og ikke elsker sin bror, ikke er sannferdig» [se 1 Johannes 4:20].¹⁶

Det er ikke bare hva vi mottar som gjør oss lykkelige, det er hva vi gir, og jo mer vi gir av det som er oppbyggende og berikende for vår Faders barn, jo mer har vi å gi. Det vokser som en stor, livgivende kilde og veller frem til evig lykke.¹⁷

Når vårt liv her er over og vi vender hjem, vil vi der motta anerkjennelse for enhver god gjerning vi har utført, enhver vennlig handling og enhver anstrengelse vi har gjort til beste for våre medmennesker …

… La oss vise vår takknemlighet for alt Herren har gitt oss ved å tjene ham, og vi tjener ham når vi gjør godt mot hans barn. For intet har vi fått det, og for intet skal vi gi det [se Matteus 10:8]. Med et hjerte som er varmt av kjærlighet og vennlighet overfor våre medmennesker, la oss gå jevnt og trutt fremover til vi blir kalt hjem fra jorden og skal stå til regnskap for vårt liv. Da, hvis vi har utviklet våre talenter, hvis vi har vært ærlige, trofaste, kyske, velvillige og nestekjærlige, og har søkt å bygge opp enhver sjel vi har kommet i kontakt med, hvis vi har levd opp til det lys vi har mottatt, og spredt dette lyset ved enhver anledning, hvor lykkelige og takknemlige vi vil bli når himmelens og jordens Skaper gir oss de etterlengtede bifallsord: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!» [Matteus 25:21.]¹⁸ [Se forslag 5 nedenfor.]