Vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus

Jeg har truffet mange i verden som ikke har visst at vi tror på vår Herres guddommelige misjon, og jeg har ved mer enn én anledning blitt ledet til å si at det finnes ingen i verden som forstår Jesu Kristi guddommelige misjon så godt, som så fullt og fast tror at han er Guds Sønn, som er så sikre på at han nå er kronet med herlighet ved sin Faders høyre hånd, som de siste-dagers-hellige.⁴

Jeg vet like sikkert som at jeg lever, at han var Guds Sønn, at gjennom ham og bare gjennom ham vil vi oppnå opphøyelse i det celestiale rike, og alle som følger i hans fotspor og lever i samsvar med de læresetninger han ga, vil være lykkelige i dette liv og berede for seg selv en herskapsbolig i hans celestiale rike, hvor de vil leve i hans nærhet for evig.⁵

Menneskehetens Forløser var mer enn en god mann som kom til verden for å undervise oss i etikk. Menneskehetens Forløser var i besittelse av mer enn ordinær intelligens. Han var virkelig Guds Sønn, Guds enbårne i kjødet… Han kom for å kalle mennesker til omvendelse, for å vende dem bort fra deres gale veier. Han vandret blant dem som representant for Gud den evige Fader, og forkynte at han var skapt i sin Faders bilde, og at de som hadde sett ham, hadde sett Faderen, og han fortalte dem at han var sendt for å gjøre sin Faders vilje. Han kalte alle mennesker til å vende seg bort fra de feil som hadde sneket seg inn blant dem, til å omvende seg fra sine synder og gå ned i dåpens vann.⁶

På Frelserens tid hvisket djevelen til folket: Han er ikke Guds Sønn, du kan da ikke akseptere ham, han er bare en vanlig mann, han er bare Maria og Josefs sønn, og han er ikke noe mer Guds Sønn enn det du er, og folket lyttet til denne snikende bedrager og korsfestet menneskehetens Forløser.⁷

Han var virkelig Guds Sønn. Han virket blant folket i kjærlighet og godhet, men de forkastet hans navn som noe ondt… Han var Guds sønn, og han hadde virkelig rett til å tale i Faderens navn. De sannheter han brakte til jorden, kom fra Faderen, og selv om de naglet ham til korset, selv om de satte den flettede tornekronen på hodet hans og plasserte det falske septeret i hans hender, selv om de utgjøt hans blod med det grusomme spydet, var likefullt de ord han ga dem, Herrens ord, og han var virkelig Guds Sønn.⁸

Ikke bare tror vi at Jesus fra Nasaret levde på jorden, men vi tror at han fremdeles lever, ikke som en essens, ikke som noe uten kropp eller noe uhåndgripelig, men vi tror på ham som en opphøyet mann, for han oppsto med det samme legeme som ble lagt i graven til Josef av Arimatea, det samme legeme som ble stelt der av dem som var glad i ham. Den samme Jesus Kristus som kom ut av graven, tok med seg det legeme som var lutret og renset, … og han tok det med seg da han ble borte for menneskenes åsyn i Jerusalem, da to menn i hvite klær sa: «[Han] skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!» [Se Apostlenes gjerninger 1:10–11.]

Dette er den Jesus fra Nasaret som de siste-dagers-hellige tror på. Vi tror også at de løfter som er gitt om menneskeheten, vil bli oppfylt, at når den tid kommer at evangeliet er forkynt til hele jorden, til alle nasjoner, stammer, tungemål og folk, når menneskene ikke lenger skal ha noen unnskyldning når det gjelder dette, tror vi at menneskene ved vår himmelske Faders kraft vil motta oppstandelsens strålende velsignelse og at menneskehetens Forløser vil komme i himmelens skyer med makt og herlighet for å ta bolig på denne jord. Vi tror at Jesus fra Nasaret vil komme for å bo sammen med dem som er verdige til celestial herlighet.⁹ [Se forslag 2 på side 29.]

Jesus fra Nasaret gikk ut i vannet og ble døpt av Johannes, og da han steg opp av vannet, kom Den hellige ånd ned over ham i form av en due. Og en røst fra himmelen sa: «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.» [Se Matteus 3:13–17.]

Kunne det ha blitt sagt noe tydeligere enn dette? Vår storartede bibel inneholder all denne informasjonen og naturligvis mye mer. Når noen sier eller tenker at vi ikke tror på Jesu Kristi guddommelige misjon, la dem få vite at vi tror på alt som Bibelen forkynner om ham. Vi tror på beretningen om hvordan han organiserte sitt folk og underviste dem, og hvordan han til slutt … ble korsfestet.¹⁰

Vi aksepterer uten forbehold alle evangelistenes vitnesbyrd som finnes i Det nye testamente om at menneskehetens Forløser sto opp fra de døde. For meg virker det så tydelig at intet fornuftig menneske kan unngå å forstå det. Faktum er at etter at Frelseren var korsfestet og lagt i graven, kom han frem, og i 40 dager var han sammen med sine disipler og spiste fisk og honningkake sammen med dem, og de kjente på naglegapene i hans hender og merket etter spydet i hans side. Mens han sto blant dem, erklærte han: «Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.» [Se Lukas 24:39–43.] Dette er virkelig uomtvistelige begivenheter, og likevel er det mange av vår Faders barn som ikke forstår det.¹¹ [Se forslag 3 på side 29.]

I den gamle verden har det blitt stilt spørsmål ved om Jesus var av guddommelig opphav, ettersom han ble født som et lite barn, svøpt i en krybbe, og at hans mor var Maria og hans erklærte far tømmermannen Josef. Mange har innsett at han var en stor og god mann, men de har ønsket å frata ham hans guddommelige fødsel.

Heldigvis for de siste-dagers-hellige har vi imidlertid fått bekreftet at disse tingene er sanne, og i tillegg har vi mottatt vitnesbyrdet om at han kom til den vestlige halvkule, slik det er nedtegnet i Mormons bok, og betjente nephittene på dette kontinent. Denne gangen kom han ikke som et lite barn, men han kom i himmelens skyer, og hans komme ble bekjentgjort av en røst som trengte inn i selve sjelen til enhver som befant seg i landet. Denne gangen kom han som en mann fra himmelen, og de så ham komme. De visste at han var Kristus, for hans komme var blitt forutsagt av deres profeter. Han ga dem den samme organisasjon som fantes i Kirken i Jerusalem. Han lærte dem at de måtte bli døpt, slik han hadde blitt, av en som har myndighet til å forrette denne ordinansen. [Se 3 Nephi 11:1–27.] Det var ikke et vanlig menneskes ord – det var Guds Sønns ord, han som hadde steget opp til sin Fader, og som hadde kommet tilbake for at menneskenes barn skulle få enda et vitnesbyrd i tillegg til de mange som allerede var gitt dem.¹²

Hvilket tydeligere bevis for oppstandelsen fra de døde kunne ha blitt gitt enn at han, i sitt oppstandne legeme, kom blant [nephittene] og lærte dem det samme evangelium som han hadde forkynt i Jerusalem? Han oppfylte nå det løfte han ga i Jerusalem da han sa: «Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne kveen. Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.» [Johannes 10:16.] Han kom i sitt oppstandne legeme for å gi dem den informasjon han hadde forutsagt skulle bli gitt dem han nå betjente.

Det var en storslagen opplevelse for disse menneskene. Etter å ha undervist dem hele dagen … helbredet han deres syke og velsignet deres barn og fortsatte å undervise dem i sitt evangeliums skjønnhet. Det fantes ingen tvil i deres sinn om at han var verdens Frelser. De så ham komme fra himmelen og var vitne til hans makeløse kraft … Han kom i herlighet. Engler kom ned fra himmelen som om de var omgitt av flammer, og stilte seg rundt de små barna slik at de var omringet av ild. Englene betjente dem. [Se 3 Nephi 17:6–24.]

Dette var ikke hallusinasjoner, men opplevelser av en så forunderlig art at de ville bli husket for evig av dem som opplevde dem. Som siste-dagers-hellige ser vi på denne opptegnelsen som bevis på Jesu Kristi, vår Herres oppstandelse.¹³

Så, i vår egen tid, trådte en annen mann frem… [Joseph Smith] hadde ikke bare Bibelens vitnesbyrd om at Jesus var Kristus, men han så Gud Faderen stående i himmelens skyer, kledd i herlighet, og Jesus Kristus, verdens Forløser, opphøyet ved hans høyre hånd, og han hørte Herrens røst som sa: «Dette er min elskede Sønn. Hør ham!» [Se Joseph Smith–Historie 1:16–17.] Han bar vitnesbyrd om dette strålende syn for dem som var i hans omgangskrets. Andre fikk også et vitnesbyrd fra det høye. Deres vitnesbyrd om Frelserens guddommelige misjon hadde blitt utvidet og styrket, og det var ikke lenger bare en gammel historie som fortalte at Gud levde og at Jesus var Kristus – de visste det selv, for de hadde selv mottatt et vitnesbyrd.¹⁴

For meg er et av de sterkeste vitnesbyrd om vår Frelsers liv og guddommelighet vitnesbyrdet fra Joseph Smith, som la ned sitt liv for å vitne om Jesu Kristi evangeliums sannhet.¹⁵ [Se forslag 3 på side 29.]

Vi har et annet vitnesbyrd, et annet bevis som er enda mer fullkomment og mer overbevisende enn de andre fordi det er et vitnesbyrd som kommer til den enkelte når han har rettet seg etter de krav som vår himmelske Fader stiller. Det er et vitnesbyrd som blir brent inn i vår sjel ved Den hellige ånds kraft når vi har gjort den innsats som Herren har sagt må til dersom vi vil vite om læren er av Gud eller om den er av mennesker.¹⁶

Han har selv sagt: «Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg. Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.» (Johannes 7:16–17) Dette var hans eget løfte. Vi som kristne over hele verden aksepterer dette løftet, og skulle prøve det for å finne ut som det er reelt eller ikke. Mange har gjort dette. Jeg vet at det er … mange som har gjort denne prøven, mange som vet at Gud lever og at Jesus er Kristus, at han er verdens Frelser.¹⁷

Så vi har ikke bare det bevis som opptegnelsene utgjør … , vi har ikke bare vitnesbyrdet til gode mennesker som har levd på jorden i vår tid, men hvis vi har rettet oss etter vår himmelske Faders krav, og hvis vi har hatt tro på Gud, hvis vi har omvendt oss fra våre synder, hvis vi har mottatt dåpen ved nedsenkning, hvis vi har mottatt Den hellige ånd under Herrens bemyndigede tjeneres hender – hvis vi har gjort alt dette – finnes i enhver sjel en sikker kunnskap som ikke kan benektes, om at Gud lever og at Jesus Kristus var menneskehetens Forløser …

… Som et av denne kirkes ydmyke medlemmer, bærer jeg vitnesbyrd om at jeg vet at han lever, like sikkert som jeg vet at jeg selv lever. … Jesus er Kristus, og jeg vet at menneskenes barn må få denne kunnskap, og med ord fra ham som bor i himmelen: «Hvert kne skal bøyes og enhver tunge bekjenne at Jesus er Kristus.» [Se L&p 88:104.]¹⁸ [Se forslag 4 på side 29.]

Jeg sier til dere siste-dagers-hellige at det ikke finnes noe annet folk i hele verden som har mottatt all den informasjon vi har om Frelserens guddommelighet, og dersom vi ikke hadde trodd på ham, ville vi ha vært under større fordømmelse enn de andre som aldri har mottatt denne informasjon. Derfor kan vi uten å nøle si til hele verden at vi tror disse ting …

Jeg gratulerer dere med at dere har fått dette privilegium og denne velsignelse. Jeg bønnfaller dere nå som deres bror, som en av de ringeste blant dere, at dere ikke gjemmer deres lys under en skjeppe. Hold ikke den kunnskap Gud har skjenket dere, skjult for deres medmennesker.

Plag dem ikke, men vær heller ikke så uforstandige at dere skjuler Jesu Kristi evangelium for dem. Det er Guds eneste kraft til frelse i det celestiale rike.¹⁹

De lykkeligste menn og kvinner dere kjenner i verden, er de som innretter sitt liv etter Jesu Kristi evangeliums læresetninger. Det er disse som har en forsikring om evig liv. Det er disse som forstår meningen med vår tilværelse… På mine reiser rundt i verden for å spre dette budskap har min sjel blitt fylt av glede og mine øyne blitt tilslørt av tårer når jeg har sett hvor fullstendig menneskers liv blir forvandlet av Jesu Kristi evangelium. Jeg har sett dem som var motløse, dem som befant seg i mørke, dem som tvilte på at det fantes noen mening med deres tilværelse, og når de har fått lære de strålende sannheter som finnes i Jesu Kristi evangelium, har de blitt forandret, de har lært å være glade, tilfredse og entusiastiske i sin tro på og sin forkynnelse av det evangelium som ble forkynt av Jesus Kristus mens han levde på denne jord og reiste rundt i Galilea.

Brødre og søstre, verden forstår ikke dette, men det er vår misjon å hjelpe dem å forstå det, og det er ikke med egoisme, ikke med arroganse, men med kjærlighet og omtanke for alle at dette budskapet blir sendt ut …

Som en av de ringeste blant dere, takker jeg ham av hele mitt hjerte for den forvissning jeg har fått i mitt liv… Fremfor alt takker jeg ham for den kunnskap som er etset inn i min sjel. Jeg vet at min himmelske Fader lever, jeg vet at Jesus Kristus er menneskehetens Frelser og at det ikke finnes noe annet navn under himmelen hvorved menn og kvinner kan bli opphøyet, enn Jesu Kristi, vår Herres navn. Jeg vet virkelig at han kom til verden i denne siste tid, at han ga guddommelig myndighet til en ydmyk gutt som søkte sannheten, og på grunn av dette har den kirken vi tilhører, blitt organisert, og i denne finnes Guds kraft til frelse for alle som tror.²⁰

Jeg ber om at vi må leve slik at vi er verdige eksempler for hans sak. Jeg ber om at vår livsførsel må være slik at vi kan vise dem at vi virkelig tror på den Herre Jesus Kristus.²¹ [Se forslag 5 på side 29.]