Profeten Joseph Smith, Guds redskap til å gjengi sannheten

Vi tror at vår himmelske Fader har talt i vår egen tid … , at han hørte den ydmyke bønnen fra en ungdom i Palmyra, og besvarte hans bønn og velsignet ham med en personlig kunnskap om hans vesen så alle mennesker kan kjenne Herren dersom de ønsker det.

Det var helt naturlig for Joseph Smith å søke Herren. Han kom fra et … folk som trodde på vår himmelske Fader, på Frelserens guddommelige misjon, på bønnens virkning og på at Gud ville høre og svare sitt folk dersom de kom frem for ham i den rette ånd. Det var lett for denne unge mannen å tro fordi han var født og oppvokst i en troende husstand, og da han gikk ut i skogen etter å ha lest skriftstedet (Jakobs brev 1:5): «Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den,» trodde han at bønnen hans ville bli besvart, og vår himmelske Fader har helt siden begynnelsen lovet sine barn at «ved tro blir alle ting oppfylt».⁷

Hans tro på Gud ledet ham bort fra den gjengse oppfatning på hans tid om at Bibelen inneholdt alle de åpenbaringer som det var mulig for et mennesk å motta, og at himmelen var lukket over hans hode. Han ba til Herren, og bønnen hans ble besvart. Han så Faderen og Sønnen stige ned til jorden omgitt av strålende lys. Han fikk en ubestridelig kunnskap om at de i likhet med menneskene hadde et legeme og at de var fysiske personer. De talte til ham, og han hørte deres røst.⁸

Resultatet [av Josephs bønn] var en vidunderlig tilkjennegivelse, ulik noen annen vi noensinne har hørt om i verdens historie. Vi har hørt om tilfeller hvor vår himmelske Fader har tilkjennegitt seg. Vi har lest om tilfeller hvor menneskehetens Forløser har tilkjennegitt seg. Men vi har aldri lest om et tilfelle hvor Faderen og Sønnen før dette har vist seg for noe levende menneske og talt til vedkommende.

Verdens innbyggere tror ikke på det. Menn og kvinner har fått lære at himlene er lukket… og da denne ungdommen påsto at Herren i vår tid hadde tilkjennegitt seg, akkurat da vi mer enn noensinne trengte lys, da menn og kvinner løp hit og dit for å finne Guds ord, men ikke fant det, slik oldtidens profeter hadde forutsagt [se Amos 8:11–12], da ble han [Joseph] latterliggjort… Hans påstand ble forkastet, og de som skulle ha vært hans venner, vendte seg bort fra ham og sa til og med at han var av den onde. Hva var guttens vitnesbyrd?

«… Jeg hadde virkelig sett et lys, og midt i lyset så jeg to personer, og de talte virkelig til meg, og selv om jeg ble hatet og forfulgt fordi jeg sa jeg hadde sett et syn, var det likevel sant, og mens de forfulgte meg, spottet meg og med urette talte ondt om meg på alle måter for å ha sagt dette, ble jeg ledet til å si i mitt hjerte: Hvorfor forfølge meg fordi jeg forteller sannheten? Jeg har virkelig sett et syn, og hvem er jeg at jeg kan stå Gud imot, eller hvorfor forsøker verden å få meg til å fornekte det jeg virkelig har sett? Jeg hadde sett et syn, det visste jeg, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det, heller ikke våget jeg å gjøre det, i det minste visste jeg at ved å gjøre det, ville jeg krenke Gud og komme under fordømmelse.» [Se Joseph Smith–Historie 1:25.]⁹

I 1830, da denne Kirken ble organisert, fantes det ikke noe kirkesamfunn på jorden som ville si at de trodde at Gud ville tilkjennegi seg for menneskenes barn. Det kirkesamfunnene lærte, var i strid med dette, og Faderen visste hvor nytteløst det var å forsøke å frelse sine sønner og døtre før de kunne bli inspirert til å komme til ham i tro på at han ville høre og besvare deres bønner. Da den unge profeten så Faderen og Sønnen i skogen i Palmyra og forsto at de var virkelige personer, at de kunne høre og svare på det han sa, innledet det en ny epoke i denne verden, og det la en grunnvoll for menneskenes barns tro. De kunne nå be til vår Fader i himmelen og innse at han kunne høre og besvare deres bønner, at det var en forbindelse mellom himmelen og jorden.¹⁰ [Se forslag 2 på side 41.]

Det var tro som fikk Joseph til å søke Gud i bønn og spørre hvilket kirkesamfunn han skulle identifisere seg med. Hva var svaret? Sa Herren: «Gutten min, de er alle gode, alle prøver de å holde mine bud, og de menn som leder alle disse kirkesamfunn, er godkjent av meg, så enhver kirke gjør samme nytte, de vil alle lede deg tilbake til vår himmelske Faders nærhet»? Gutten kunne godt ha forventet et slikt svar ut fra de rådende forhold. Han ønsket imidlertid å få vite hva han skulle gjøre, og han hadde fullkommen tro på at Herren ville fortelle ham det. Da han ba, spurte han derfor hvilket av kirkesamfunnene han skulle slutte seg til, og jeg antar at han ble forbauset da [han fikk høre]: «Slutt deg ikke til noen av dem. De forfekter en lære som er menneskebud. De holder seg nær til meg med sine lepper, men deres hjerter er langt borte fra meg. De har et skinn av gudsfrykt, men de fornekter Guds kraft.» [Se Joseph Smith–Historie 1:19.] Tenk dere en fjorten år gammel gutt som reiser seg etter å ha knelt i skogen nær sitt hjem, og bekjentgjør et slikt budskap for verden! Kan dere tenke dere at en ungdom ville ha våget å gjøre noe slikt? På den annen side, med det vitnesbyrd som var gitt ham av hans himmelske Fader, med denne befaling fra Herren selv, våget han å gjøre noe annet enn å bekjentgjøre at Herren hadde talt til ham?¹¹

Joseph Smith var bare en ung gutt da Peter, Jakob og Johannes’ hender ble lagt på hans hode og han ble ordinert til Det melkisedekske prestedømme – han og Oliver Cowdery. Litt senere ble Joseph Smith befalt å organisere en kirke. Han var bare en ung mann, men han organiserte den under ledelse av menneskehetens Forløser. Den er organisert etter samme mønster som den kirke som ble organisert av Frelseren da han var på jorden. Jeg er ikke det minste i tvil om at det var mange som betraktet denne unge mannen som en oppkomling, og mente det var latterlig at en som ikke var utdannet som leder, skulle tillate seg å lede. Men han var lik andre av vår himmelske Faders tidligere tjenere på jorden som hadde blitt kalt av Herren til å utføre en spesiell oppgave, og hans manglende kunnskap om det som hører denne verden til, hindret ikke Herren i å gi ham informasjon som gjorde ham likeverdig og til og med på mange måter overlegen dem som hadde hatt rike muligheter på jorden som han selv ikke hadde hatt.¹²

På tross av at han ble feilaktig fremstilt, foraktet av dem som skulle ha vært hans venner, og motarbeidet av datidens lærde menn, lyktes han i å gjengi livets og frelsens evangelium og opprette Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Selv om ondskapens krefter kjempet hardere enn noensinne for å ødelegge ham, ble han bevart av Herren til hans oppgave var fullført og alle nøkler og ordinanser som var nødvendig for den menneskelige families frelse, igjen var gitt til menneskene.¹³ [Se forslag 3 på side 41.]

Fra denne fjorten år gamle gutten som så Faderen og Sønnen, kom det strålende budskap at vår Fader i himmelen og hans Sønn Jesus Kristus er herliggjorte menn og at verdens Frelser var oppstått fra de døde. Denne ungdommen så det som verden hadde visst, men av en eller annen grunn glemt, og han begynte å bære vitnesbyrd om det for menneskeslekten.¹⁴

[Tidlig på 1800-tallet] var det ikke mange mennesker i verden som trodde på en personlig Gud med et legeme. En tilkjennegivelse kom imidlertid til profeten Joseph Smith, da han bare var en unggutt, ennå ikke 15 år, og han så Faderen og Sønnen og vitnet om dem. Han ble også besøkt av andre himmelske personer, og gjennom dem ga Herren ham ytterligere opplysning til menneskenes barn, og på sitt vis ga han oss, eller dem som har gått foran oss i Kirken, en forståelse av livets hensikt… Hans beskrivelse av himmelen inspirerer oss med et ønske om å være verdige til et hjem der når vårt jordiske liv er forbi. En bokstavelig oppstandelse og en beskrivelse av himmel og helvete er gjort så tydelig at, med Skriftens ord, «ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill». [Se Jesaja 35:8.]¹⁵

Gjennom ham kom åpenbaringene om tempelbygging, den evige ekteskapspakt og frelse for de døde, noe som har bragt usigelig glede til tusener av vår Faders barn.

De evige sannheter som ble bekjentgjort av ham, finner veien til jordens innbyggere og gir fred og tilfredshet til dem som tar imot dem.¹⁶

Vår himmelske Fader visste hva som skulle komme da han i disse siste dager gjenga det rene evangelium. Han visste om frafallet i verden blant sine barn, og at de hadde veket bort fra den enkle sannhet, og i sin store barmhjertighet åpenbarte han dette siste-dagers verk. Fra landsbygden valgte han seg ut en gutt blant folket, og inspirerte ham til å innlede det verk som skulle komme til å revolusjonere den religiøse verden. Han visste at verden famlet i mørke, og av barmhjertighet gjenopprettet han lyset. Det finnes ingen annen vei til lykke for menneskenes barn enn ved å leve rettferdig, og ingen kan leve rettferdig uten å være i harmoni med sannheten. Det fantes mye sannhet i verden, men den var så sammenblandet med villfarelse at Herren selv fortalte profeten Joseph Smith at de menn som var lærere og predikanter i datidens kirker, forfektet en lære som var menneskebud, og advarte gutten mot å slutte seg til noen av dem. Deretter gjenga han evangeliet, Guds kraft til frelse, til alle som ville tro og adlyde det.¹⁷

Jeg sier til alle mennesker overalt: Gransk læresetningene i vår Herres evangelium slik de ble åpenbart for profeten Joseph Smith, gransk dem med en bønn i hjertet, og dere vil finne løsningen på denne verdens onder, og den vil ikke bli funnet på noe annet vis.¹⁸ [Se forslag 4 på side 41.]

Slik tilfellet hadde vært med profeter Herren tidligere hadde oppreist, syntes det i dette tilfellet nødvendig at hans tjeners vitnesbyrd skulle besegles med hans blod. Ingen mer [gripende] side vil bli å finne i verdens historie enn den hvor det står skrevet de siste ord vår kjære profet Joseph Smith uttalte. Han visste at tiden nærmet seg. Han skjønte at hans livsoppgave var fullført… Og da tiden kom da han skulle møte døden, sa han: «Jeg går som et lam til slakterbenken, men jeg er rolig som en sommermorgen. Min samvittighet er ren for Gud og alle mennesker. Hvis de tar mitt liv, skal jeg dø som en uskyldig mann, og mitt blod skal rope fra jorden om hevn. Da skal det bli sagt om meg: ”Han ble myrdet med koldt blod.”» [Se L&p 135:4.]

Han var ikke redd for å stå foran … [den] behagelige domstol og svare for de gjerninger han gjorde i legemet. Han var ikke redd for å møte beskyldningene som var fremsatt mot ham om at han villedet folket og behandlet dem urettferdig. Han var ikke redd for resultatet av sin livsoppgave og den endelige triumf for det verk som han visste hadde guddommelig opprinnelse, og som han ga sitt liv for. Verdens befolkning vil imidlertid som alltid dømme dette verk på verdens vis. De har ikke Guds ånd, som ville ha gjort dem i stand til å forstå at det kommer fra vår Fader i himmelen.¹⁹

Denne ungdommen var så sikker på den åpenbaring han hadde mottatt, og så oppsatt på at hans Faders barn, alle sammen, skulle få vite sannheten, at han fra det øyeblikk han mottok platene med Mormons bok av engelen Moroni, viet hele sitt liv til Kirkens organisasjon og sannhetens utbredelse… I hans sjel brant en kunnskap lik den Stefanus hadde [se Apostlenes gjerninger 7:54–60], lik den Forløseren hadde, om at vår himmelske Fader sto ved roret, at det var hans verk som hadde kommet til jorden, at det var hans makt som til slutt ville seire, og at dette liv bare var en del av evigheten. Han var beredt til å oppgi en del av sitt jordeliv, om nødvendig, for i evigheten å få glede seg over det fellesskap han elsket så inderlig, og få omgås med gode menn og kvinner som har levd og lever på jorden, og som igjen vil leve på jorden når den blir det celestiale rike.²⁰

Joseph Smith forkynte at han visste at det fainnes et liv etter dette, at han visste at Gud lever og at Gud visste at han visste at Gud lever. Han var villig til å gi sitt liv for at dere, mine brødre og søstre, kan få deres tro styrket og for at deres tillit til ham ikke må bli rystet. Han visste hva hensikten med hans liv var. Han visste at vi var her for å forberede oss for fremtiden og en mer strålende tilværelse. Og han var villig, om nødvendig, til å gi sitt eget liv, ikke bare for vår del, men fordi han visste at Faderen hadde sagt at den som ville berge sitt liv, skulle mistet det, men at den som ville miste sitt liv for Hans skyld, skulle finne det, til og med evig liv [se Matteus 16:25]. Det var denne kunnskapen som gjorde det mulig for profeten og Kirkens patriark [Hyrum Smith] før denne tid å [forlate] sine kjære, å sitte i fengsel og å gi alt de hadde i denne verden, alt en mann kan gi for sin brødre – sitt jordiske liv.²¹

I 1830 ble Kirken organisert med seks medlemmer. Djevelen har fra denne tid søkt å hindre dens fremgang og ødelegge den. Jeg undres over om denne store mann, Joseph Smith, som ga sitt liv for at Kirken kunne bli organisert og videreført slik Herren ønsket, kan se Kirken slik den er i dag, med sine grener opprettet i alle deler av verden, og vite at hver dag siden han led martyrdøden, siden han nedla sitt liv og beseglet sitt vitnesbyrd med sitt blod, har Kirken blitt sterkere enn den var dagen før.²² [Se forslag 5 nedenfor.]