Alt klaffet til slutt

Jeg reiste til templet i København høsten 2022 for å utføre arbeid for min danske mor som døde i 2020. Det var en flott opplevelse. Tempeltjenerne var som engler. De var alltid på riktig plass til rett tid. Jeg fikk oppleve å være vitne ved min mors stedfortredende dåp. Etterpå ble jeg bekreftet på hennes vegne. Så var det innledende. Ettersom det bare var to dager, og få sesjoner, var jeg redd jeg ikke skulle rekke alt. I tillegg klarte jeg å glemme kortet hennes på Gjestehjemmet da jeg skulle delta i begavelsessesjonen for henne. Det var veldig nervepirrende og stressende da jeg forsto at jeg nok ikke fikk gjort noe den dagen. Jeg løp opp til kontoret for jeg tenkte at de kunne skrive ut et nytt kort til meg, men akkurat da var ikke personen der som hadde greie på det, så jeg løp/gikk ned igjen. (Her var det mange trapper!) Men måtte snu. De ba meg gå opp igjen, og jeg ba mange bønner inni meg. Plutselig kom jeg til å tenke på at jeg hadde jo alt på telefonen min! Sammen med den som var på kontoret gikk vi inn på mine data, og akkurat da kom enda en tempeltjener inn. Sammen fikk de ordnet med et nytt kort. Og jeg ble så glad, men tenkte at jeg nok ikke ville rekke sesjonen. Utrolig nok hadde noen gitt beskjed, og de startet ikke før jeg kom inn. Da må jeg innrømme at det var godt å sette seg ned. Jeg opplevde dette som et stort mirakel … det at alt klaffet til slutt. Det var en stor lykkefølelse jeg aldri skal glemme. Jeg er sikker på at mor også var glad. 

Og mitt vitnesbyrd vokste.