Vårt forhold til Gud

Som Job i Det gamle testamente kan noen, i en tid med lidelse, føle at Gud har forlatt dem. Fordi vi vet at Gud har makt til å forebygge eller fjerne enhver lidelse, kan vi bli fristet til å klage hvis han ikke gjør det, og kanskje spørre: “Hvis Gud ikke gir den hjelpen jeg ber om, hvordan kan jeg ha tillit til ham?” På ett tidspunkt i sine intense prøvelser sa den rettferdige Job:

“Da skal du vite at Gud har gjort meg urett! Han har satt sitt garn omkring meg.

Se, jeg roper: Vold! – men jeg får ikke noe svar. Jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.”¹

I sitt tilsvar til Job avkrever Gud et svar: “Vil du dømme meg skyldig, så du får rett?”² Eller med andre ord: “Vil du gjøre selv meg skyldig? Vil du fordømme meg så du kan bli rettferdiggjort?”³ Jehova minner Job ettertrykkelig om sin allmakt og allvitenhet, og Job innrømmer i dypeste ydmykhet at han ikke engang har noe i nærheten av Guds kunnskap, makt og rettferdighet, og kan ikke stå til doms over Den allmektige:

“Jeg vet at du kan alt,” sa han, “og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg …

Jeg har talt om det jeg ikke forsto, om det som var for underlig for meg, og som jeg ikke skjønte …

Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.”⁴

Til slutt fikk Job anledning til å se Herren, og “Herren velsignet Jobs siste dager mer enn hans første”.⁵

Det er virkelig dårskap for oss med vår jordiske nærsynthet å anta at vi skal dømme Gud, for eksempel å tenke: “Jeg er ikke lykkelig, så Gud må gjøre noe galt.” For oss, hans jordiske barn i en fallen verden, som vet så lite om fortid, nåtid og fremtid, erklærer han: “Alle ting er for mitt åsyn, for jeg kjenner dem alle.”⁶ Jakob rådet klokelig: “Forsøk ikke å råde Herren, men ta råd fra hans hånd. For se, dere vet selv at han råder i visdom og i rettferdighet og i stor barmhjertighet over alle sine gjerninger.”⁷

Noen misforstår Guds løfter til å bety at lydighet mot ham gir konkrete resultater etter en fastsatt tidsplan. De tenker kanskje: “Hvis jeg flittig utfører en heltidsmisjon, vil Gud velsigne meg med et lykkelig ekteskap og barn” eller “Hvis jeg avstår fra å gjøre skolearbeid på sabbaten, vil Gud velsigne meg med gode karakterer” eller “Hvis jeg betaler tiende, vil Gud velsigne meg med den jobben jeg har ønsket meg.” Hvis livet ikke utspiller seg nøyaktig på denne måten eller i henhold til en forventet tidsplan, kan de føle seg forrådt av Gud. Men ting skjer ikke så mekanisk i den guddommelige husholdningen. Vi burde ikke tenke på Guds plan som en kosmisk salgsautomat der vi (1) velger en ønsket velsignelse, (2) setter inn den nødvendige mengden gode gjerninger, og (3) det vi har bestilt straks blir levert.⁸

Gud vil virkelig overholde sine pakter og løfter til hver enkelt av oss. Vi trenger ikke bekymre oss for det.⁹ Jesu Kristi forsonende kraft – han som steg ned under alt og deretter steg opp i det høye¹⁰ og som besitter all makt i himmel og på jord¹¹ – sørger for at Gud kan og vil oppfylle sine løfter. Det er helt avgjørende at vi overholder og adlyder hans lover, men ikke enhver velsignelse som er betinget av lydighet mot loven¹² er formet, utformet og tidsbestemt i henhold til våre forventninger. Vi gjør vårt beste, men må overlate forvaltningen av velsignelser, både timelige og åndelige, til ham.

President Brigham Young forklarte at hans tro ikke var bygget på visse resultater eller velsignelser, men på hans vitnesbyrd om og forhold til Jesus Kristus. Han sa: “Min tro hviler ikke på Herrens arbeid på øyene i havet, da han førte folket hit, … Heller ikke over den velvilje han viser det folket eller det folket, heller ikke om vi blir velsignet eller ikke velsignet, men min tro hviler på Herren Jesus Kristus, og min kunnskap har jeg mottatt fra ham.”¹³

Vår omvendelse og lydighet, vår tjeneste og våre ofre er av betydning. Vi ønsker å være blant dem som Ether beskriver som “alltid rike på gode gjerninger”.¹⁴ Men ikke så mye på grunn av en eller annen opptelling som føres i celestiale regnskapsbøker. Disse tingene er av betydning fordi de gjør oss engasjert i Guds verk og er det middel hvorved vi samarbeider med ham i vår egen forvandling fra naturlig menneske til hellig.¹⁵ Det vår himmelske Fader tilbyr oss, er seg selv og sin Sønn, et nært og varig forhold til dem ved Jesu Kristi, vår Forløsers nåde og mellomkomst.

Vi er Guds barn, beskikket til udødelighet og evig liv. Vårt endemål er å være hans arvinger, “Kristi medarvinger”.¹⁶ Vår Fader er villig til å veilede hver enkelt av oss langs sin pakts sti med trinn som er utformet etter vårt individuelle behov og tilpasset hans plan for vår endelige lykke sammen med ham. Vi kan se frem til en voksende tillit til og tro på Faderen og Sønnen, en tiltagende opplevelse av deres kjærlighet og Den hellige ånds vedvarende trøst og veiledning.

Likevel kan ikke denne veien være lett for noen av oss. Det er for mye foredling som må til for at det kan være enkelt. Jesus sa:

“Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.

Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.”¹⁷

Prosessen med rensing og renselse etter Guds ledelse, vil nødvendigvis til tider være opprivende og smertefull. Vi minnes Paulus’ uttrykk om at vi er “Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.”¹⁸

Så midt i smelterens ild, istedenfor å bli sint på Gud, kom nærmere Gud. Påkall Faderen i Sønnens navn. Vandre med dem i Ånden, dag for dag. Gi dem over tid mulighet til å tilkjennegi sin troskap mot deg. Bli virkelig kjent med dem og bli virkelig kjent med deg selv.¹⁹ La Gud råde.²⁰ Frelseren forsikrer oss:

“Lytt til ham som er talsmannen hos Faderen, han som taler deres sak for hans åsyn,

og sier: Fader, se, hans lidelser og død, han som ikke syndet og i hvem du hadde velbehag, se, din Sønns blod som ble utgytt, blodet til ham du ga, så du selv kunne bli forherliget.

Derfor, Fader, spar disse mine brødre som tror på mitt navn, så de kan komme til meg og få evig liv.”²¹

Tenk på noen eksempler på trofaste menn og kvinner som stolte på Gud, sikre på at hans lovede velsignelser ville komme til dem i liv eller død. Deres tro var ikke basert på det Gud gjorde eller ikke gjorde i bestemte omstendigheter eller øyeblikk, men på å kjenne ham som sin velvillige Fader og Jesus Kristus som sin trofaste Forløser.

Da Abraham var i ferd med å bli ofret av den egyptiske presten for Elkana, ropte han til Gud om befrielse, og Gud befridde ham.²² Abraham levde for å bli far til de trofaste gjennom hvis ætt alle jordens familier ville bli velsignet.²³ Tidligere, på det samme alteret, hadde den samme Elkana-presten ofret tre jomfruer som “på grunn av sin dyd … ikke [ville] bøye seg ned for å tilbe guder av tre eller sten.”²⁴ De døde der som martyrer.

Josef i fordums tid som i sin ungdom ble solgt til trelldom av sine egne brødre, vendte seg til Gud i sine kvaler. Gradvis ble han fremtredende i sin herres hus i Egypt, men fikk så all denne fremgang revet bort på grunn av de falske beskyldningene fra Potifars hustru. Joseph kunne ha tenkt: “Så fengsel er det jeg får for å holde kyskhetsloven.” I stedet vendte han seg igjen til Gud og fikk fremgang selv i fengselet. Joseph opplevde nok en knusende skuffelse da fangen han ble venn med, til tross for sitt løfte til Josef, glemte alt om ham etter å ha blitt gjeninnsatt i sin stilling ved Faraos hoff. Med tiden, som dere vet, grep Herren inn for å sette Josef i den høyeste stilling med tillit og makt nest etter Farao, slik at Josef kunne redde Israels hus. Det er tydelig at Josef kunne bekrefte “at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud”.²⁵

Abinadi var fast bestemt på å oppfylle sitt gudgitte oppdrag. “Jeg fullfører mitt budskap,” sa han, “og da spiller det ingen rolle [hva som skjer med meg] bare jeg blir frelst.”²⁶ Han ble ikke spart for martyrdøden, men han ble med sikkerhet frelst i Guds rike, og hans ene dyrebare konvertitt Alma endret kursen i nephittenes historie i det som ledet opp til Kristi komme.

Alma og Amulek ble utfridd fra fengselet i Ammonihah som svar på deres bønn, og deres forfølgere ble drept.²⁷ Tidligere hadde imidlertid de samme forfølgerne kastet troende kvinner og deres barn på et voldsomt bål. Alma, som i kvaler var vitne til den forferdelige hendelsen, ble holdt tilbake av Ånden til ikke å utøve Guds kraft til å “redde dem fra flammene”²⁸ så de kunne bli mottatt opp til Gud i herlighet.²⁹

Profeten Joseph Smith vansmektet i fengsel i Liberty i Missouri, maktesløs til å hjelpe de hellige mens de ble plyndret og drevet fra sine hjem i vinterens bitre kulde. “O Gud, hvor er du?” ropte Joseph. “Hvor lenge skal din hånd holdes tilbake?”³⁰ Som svar lovet Herren: “Din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk, og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye… Du er ennå ikke som Job.”³¹

Til slutt kunne Joseph erklære med Job: “Selv om [Gud] slår meg, vil jeg stole på ham.”³²

Eldste Brook P. Hales fortalte historien om søster Patricia Parkinson, som ble født med normalt syn, men som 11-åring hadde blitt blind.

Eldste Hales mintes: “Jeg har kjent Pat i mange år og fortalte henne nylig at jeg beundret det faktum at hun alltid er positiv og glad. Hun svarte: ‘Vel, du har ikke vært hjemme hos meg, har du? Jeg har mine stunder. Jeg har hatt flere alvorlige runder med depresjon, og jeg har grått mye.’ Men så la hun til: ‘Fra da jeg begynte å miste synet mitt – det var merkelig – men jeg visste at min himmelske Fader og Frelseren var med meg og min familie. Til dem som spør meg om jeg er sint fordi jeg er blind, svarer jeg: ‘Hvem skulle jeg være sint på? Min himmelske Fader er med meg i dette, jeg er ikke alene. Han er med meg hele tiden.’”³³

Når alt kommer til alt er det velsignelsen ved et nært og varig forhold til Faderen og Sønnen vi søker. Det utgjør hele forskjellen og vil for evig være verdt prisen. Vi vil vitne med Paulus “om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss”.³⁴ Jeg bærer vitnesbyrd om at uansett hva vår jordiske erfaring måtte innebære, kan vi ha tillit til Gud og finne glede i ham.

“Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!

Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.”³⁵

I Jesu Kristi navn. Amen.