Læresetninger fra Kirkens presidenter
Jesus Kristus: «Jeg er veien og sannheten og livet»


Kapittel 1

Jesus Kristus: «Jeg er veien og sannheten og livet»

Hvis vi vil søke livets egentlige hensikt, må vi leve for noe som er høyere enn oss selv. Vi hører Frelserens røst si: «Jeg er veien og sannheten og livet…» (Johannes 14:6).1

Innledning

Den 4. desember 1920 tok eldste David O. McKay og hans reiseledsager, Hugh J. Cannon, som var stavspresident og redaktør for Kirkens tidsskrift Improvement Era, fatt på et oppdrag fra Det første presidentskap som gikk ut på at de skulle besøke og styrke Kirkens medlemmer rundt omkring i verden. Reisen varte ett år, og de tilbakela ca. 100 000 kilometer, hvorav mer enn halvparten over hav. Om kvelden 10. mai 1921, da de seilte mot det som nå er Vest-Samoa, hadde eldste McKay følgende opplevelse:

«Henimot kvelden var gjenskinnet av en vakker solnedgang helt enestående! … Mens jeg fremdeles tenkte på dette vakre synet, lå jeg i køyen min klokken ti om aftenen… Så sovnet jeg og så i et syn noe uendelig storslått. I det fjerne så jeg en vakker, hvit by. Selv om den var langt borte, syntes jeg å oppfatte at det var en overflod av trær med søte frukter, busker med strålende, fargesprakende bladverk og blomster i fullkommen blomsterprakt overalt. Den klare himmelen syntes å reflektere disse vakre fargenyansene. Så så jeg en stor forsamling av mennesker som nærmet seg byen. Alle hadde på seg en hvit, løstsittende kappe og hvitt hodeplagg. Øyeblikkelig syntes min oppmerksomhet å rette seg mot deres leder, og selv om jeg bare kunne se konturene av hans trekk og legeme, gjenkjente jeg ham straks som min Frelser. Gløden og utstrålingen fra hans ansiktsuttrykk var praktfull. Det var en fred over ham som virket opphøyet – den var guddommelig!

Jeg forsto at byen var hans. Det var Den evige stad, og menneskene som fulgte ham, skulle bo der i fred og evig lykke.

Men hvem var de?

Som om Frelseren leste mine tanker, svarte han ved å peke på en halvsirkel som kom til syne over dem, og der sto følgende ord skrevet i gull:

Dette er de som har overvunnet verden – som i sannhet er blitt født på ny!»2

I sin første generalkonferansetale som Kirkens president bekreftet president McKay sitt vitnesbyrd om Frelseren og velsignelsene som blir dem til del som følger ham:

«Ingen kan presidere over denne kirken uten at han først er i harmoni med Kirkens leder, vår Herre og Frelser, Jesus Kristus. Han er vårt overhode. Dette er hans kirke. Uten hans guddommelige veiledning og stadige inspirasjon kan vi ikke lykkes. Med hans veiledning, med hans inspirasjon, kan vi ikke mislykkes…

… Jeg vet at han virkelig er til og at han er villig til å veilede og rettlede alle som tjener ham.»3

David O. McKays læresetninger

Kristus er menneskenes lys

Kristus er menneskenes lys. I dette lys ser menneskene klart sin vei. Når det forkastes, snubler menneskesjelen rundt i mørke. Ingen person, ingen gruppe, ingen nasjon kan oppnå sann suksess uten å følge ham som sa:

«Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Johannes 8:12).

Det er bedrøvelig når enkeltpersoner og nasjoner utsletter dette lyset – når Kristus og hans evangelium blir erstattet med jungelens lov og sverdets styrke. Den største tragedie i verden i vår tid er dens manglende tro på Guds godhet og på evangeliets læresetninger og doktriner.4

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige tror at Jesus Kristus med sitt liv og sine læresetninger åpenbarer en norm for vårt personlige liv og vår sosiale omgang som, hvis den fullt ut ble realisert i den enkeltes liv og i menneskenes institusjoner, ikke bare ville redusere samfunnets nåværende onder, men også bringe menneskeheten lykke og fred.

Hvis det skulle bli sagt at … de såkalte kristne nasjoner ikke har lykkes med å nå et slikt mål, svarer vi at dette ene og alene skyldes det faktum at de ikke har anvendt prinsippene og læresetningene i sann kristendom…

… Den menneskelige familie har lidd under tøylesløse uttrykk for og tilkjennegivelser av selviskhet, hat, misunnelse, grådighet – dyriske lidenskaper som har ført til krig, ødeleggelser, pest og død. Hvis endog bare de enkleste prinsipper i Frelserens læresetninger hadde blitt overholdt, ville historien vært annerledes.5

Når kristne over hele verden får en slik tro [på Kristus] i sitt hjerte, når de føler en indre lojalitet overfor den oppstandne Kristus og de tilhørende prinsipper, vil menneskeheten ha tatt det første skritt mot den uopphørlige fred som vi daglig ber om. Forkast ham, og verden vil bli fylt av hat og gjennomtrukket av blod på grunn av stadige kriger.6

Jesu Kristi evangelium er smeltedigelen hvor hat, misunnelse og grådighet blir fortært, og velvilje, vennlighet og kjærlighet blir igjen som en indre higen som menneskene i sannhet lever og oppbygges ved.

La menn og kvinner overalt feste sine øyne på ham som for alltid skinner som et lys for hele verden – for Kristus er veien, sannheten og livet, den eneste trygge veileder til den fredens havn som folk over hele den vide verden inderlig ber om.7

Kristus underviste om og var et eksempel på veien til det ideelle liv blant våre medmennesker

«Hvordan kan vi da vite veien?» spurte Thomas da han satt sammen med sine medapostler og Herren ved bordet etter måltidet denne minneverdige kvelden da Kristus ble forrådt. Og Kristi guddommelige svar lød: «Jeg er veien og sannheten og livet…» (Johannes 14:5-6). Og det er han! Han er vår kilde til trøst, vår inspirasjon i livet, vår frelses opphav. Hvis vi ønsker å forstå vårt forhold til Gud, går vi til Jesus Kristus. Hvis vi vil vite sannheten om sjelens udødelighet, ser vi et eksempel på dette i Frelserens oppstandelse.

Hvis vi ønsker å vite hvordan vi kan ha et ideelt liv blant våre medmennesker, kan vi finne et fullkomment eksempel i Jesu liv. Hva enn våre edle ønsker, våre største forhåpninger, våre idealer i noen fase av livet er, så kan vi se hen til Kristus og finne fullkommenhet. Når vi derfor søker en norm for et moralsk liv, trenger vi bare å se hen til mannen fra Nasaret og i ham finne alle dyder som utgjør et fullkomment menneske.

De dyder som samlet former denne fullkomne karakter, er sannhet, rettferdighet, visdom, velvilje og selvbeherskelse. Alle hans tanker, ord og gjerninger var i harmoni med guddommelig lov og derfor sanne. Kommunikasjonskanalen mellom ham og Faderen var alltid åpen, slik at sannheten, som hviler på åpenbaring, alltid var kjent for ham.8

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige godtar Jesu ord som en bokstavelig sannhet: «Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod» (Johannes 10:10). Men vi tror at denne overfloden ikke bare oppnås ved åndelig opphøyelse, men også ved at prinsippene som Jesus forkynte, anvendes i det daglige liv.

Disse prinsippene er få og enkle, og kan om det ønskes, anvendes av enhver normal person. Det første av disse og fundamentet som et sant kristent samfunn bygger på, er: «Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt…» (Markus 12:30). En tro på en himmelsk person som lever og elsker sine barn – en tro som gir kraft og styrke til sjelen. En forsikring om at vi kan vende oss til ham for å få rettledning, og at han vil tilkjennegi seg til dem som søker ham.

Et annet prinsipp er å godta den sannhet at livet er en gave fra Gud og derfor guddommelig. Riktig bruk av denne gave driver mennesket til å bli naturens herre, ikke dens slave. Menneskenes lyster skal kontrolleres og brukes til beste for deres helse og til forlengelse av livet. Lidenskapene skal beherskes og kontrolleres for andres lykke og velsignelse og rasens fortsettelse.

Et tredje prinsipp er personlig integritet. Ved dette mener jeg enkel, daglig ærlighet, rettskaffenhet og respekt for andres rettigheter, noe som vil vinne våre medmenneskers tillit. Denne erkjennelse gjelder nasjoner så vel som enkeltpersoner. Det er like galt av en nasjon å stjele fra en annen og undertrykke den, fordi den er mektig, som det er for en enkeltperson å rane og drepe sin nabo.

Et fjerde viktig prinsipp er sosial bevissthet som får den enkelte til å innse at det er hans plikt å gjøre verden bedre fordi han har vært der.9

Frelserens liv ble først og fremst styrt av … personlig renhet og tjeneste. Han holdt seg fullstendig uplettet av verdens synder og viet sitt liv til omtanke for andre, til menneskehetens frelse. Han tok seg alltid av undertrykte, trøstet syke, helbredet lemlestede og uføre, og han ga sitt liv for verden.10

Det er tvingende behov for en drastisk endring i menneskenes oppførsel overfor hverandre. Det har aldri vært en tid i verdens historie da en forandring til det bedre har vært mer nødvendig. Og siden vraking av Kristi læresetninger har ført til gjentatte katastrofer, bare med midlertidige perioder med fred og ro og fremgang, hvorfor i all verden skulle ikke folk være villige til å erstatte sin selvforherligelse med Kristi prinsipp – broderlig omtanke, rettskaffenhet, menneskelivets verdi og hellighet, tilgivelsens dyd, fordømmelse av hykleri og begjær, og kjærlighetens frelsende kraft.11

Medlemmer av Kristi kirke er forpliktet til å gjøre den syndfrie Menneskesønnen til sitt ideal. Han er den eneste fullkomne person som noensinne har vandret på jorden, det mest opphøyede eksempel på edelhet, Gud-lignende i natur, fullkommen i sin kjærlighet, vår Forløser, vår Frelser, den ulastelige Sønn av vår evige Fader, lyset, livet, veien.12

Jeg aksepterer Jesus Kristus som personifiseringen av menneskelig fullkommenhet.13

Kristi læresetninger kan anvendes i hverdagen

Jeg tror på hvert ord som Jesus uttalte, og jeg mener at læren kan anvendes i mitt og ditt liv. La oss huske det faktum at vi er barn av vår Fader i himmelen, og når vi først søker Guds rike, retter vi vår oppmerksomhet mot et nytt mål i livet… Det er kun ved en fullstendig overgivelse av vårt indre liv at vi kan heve oss over naturens egoistiske, skitne dragning…

I nesten to tusen år har mennesker betraktet [Kristi læresetninger] som upraktiske – for idealistiske, sier de, men vi tror oppriktig på Kristi guddommelighet, at han er «veien og sannheten og livet» (se Johannes 14:6), og følgelig kan vi ikke tvile på at hans læresetninger kan anvendes i dagliglivet.

Riktignok er det store problemer å løse – slummens onder, de stadig tilbakevendende konflikter mellom arbeid og kapital, drukkenskap, prostitusjon, internasjonalt hat og hundrevis av andre aktuelle saker. Men hvis menneskene gir akt på Kristi appell om personlig integritet, ære, rettferdig behandling og kjærlighet, er denne grunnlaget for riktig løsning av alle disse sosiale og økonomiske vanskeligheter.

Det som er helt sikkert, er at før verden endog kan nærme seg disse idealer, må menneskenes hjerter forandres. Kristus kom til verden nettopp i denne hensikt. Hovedhensikten med å forkynne evangeliet er å forandre menneskers hjerter og liv… De som har blitt omvendt, … kan vitne om hvordan omvendelsen har forandret deres liv… Ved en slik omvendelse bringer de fred og velvilje til verden istedenfor strid [og] lidelse.14

Som et første skritt … må man virkelig anvende det enkle påbudet om å sette seg selv i et annet menneskes sted, det sikreste av alle midler til å eliminere den bitterhet som kjennetegner misforståelser.

Ingen tenkende person kan sannferdig si at anvendelse og praktisering av denne enkle handling blant enkeltpersoner og nasjoner ikke ville resultere i en bedre verden!

Like effektive og anvendelige er hans læresetninger om menneskelivets verdi og hellighet, tilgivelsens dyd, nødvendigheten av rettferdig behandling, hans fordømmelse av den synd hykleri er, og misunnelse, hans læresetninger om kjærlighetens frelsende kraft og om sjelens udødelighet.15

Etterlevelse av Kristi læresetninger fører til sann storhet og lykke

Intet menneske kan oppriktig bestemme seg for å anvende de læresetninger Jesus fra Nasaret fremsatte, i sitt daglige liv uten å merke en forandring i sin egen natur. Uttrykket “født på ny” har en dypere mening enn mange mennesker forbinder med det. Denne forandring kan kanskje ikke beskrives, men den er reell.

Lykkelig er den som virkelig har kjent den oppløftende, forvandlende kraft som kommer fra denne nærhet til Frelseren, dette slektskap med den levende Kristus. Jeg er takknemlig for å vite at Kristus er min Forløser.16

De høyeste av alle idealer er Jesus fra Nasarets læresetninger og spesielt hans liv, og det menneske er i sannhet stort som er mest Kristus-lik.

Det du i ditt hjerte oppriktig mener om Kristus, vil være bestemmende for hva du er og vil i stor grad bestemme hvordan dine handlinger vil være. Ingen kan studere denne guddommelige personlighet og akseptere hans læresetninger uten å bli bevisst en oppløftende og lutrende innflytelse i seg selv.17

Ved å velge ham som vårt ideal skaper vi i oss selv et ønske om å bli ham lik, å ha fellesskap med ham. Vi oppfatter livet som det skulle være og som det kan være.18

Han lovet ingen materielle belønninger, men han lovet at vi kunne bli fullkomne og guddommelige… «Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.» [Se Matteus 5:48.] Og med dette guddommelige liv følger lykke, sann lykke.19

Evangeliet, det store og gledelige budskap, er menneskenes sanne veileder. Og den mann eller kvinne er lykkeligst og mest tilfreds som best etterlever dets læresetninger, som er det motsatte av hat, forfølgelse, tyranni, herredømme, urettferdighet – noe som fremmer uro, ødeleggelse og død utover verden. Det solen på den blå himmelen er for jorden som kjemper for å befri seg fra vinterens grep, det er Jesu Kristi evangelium for de sørgende sjeler som higer etter noe høyere og bedre enn menneskeheten ennå har funnet på jorden.

Hvilken herlig tilstand det vil være i denne gamle verden når det sannferdig kan sies til Kristus, menneskehetens Forløser: «Alle leter etter deg!» (Markus 1:37). Da vil det ikke lenger finnes selviskhet, misunnelse, hat, løgn, tyveri, bedrageri, ulydighet, krangel og slåssing blant nasjonene!20

Vi feirer Jesu fødsel, i hans misjon på jorden (1) blir Gud herliggjort, (2) jorden lovet fred, (3) alle mennesker [blir] forsikret om Guds velbehag!

Hvis hvert menneske som blir født inn i verden, ville ha disse tre store idealene som sitt livs ledestjerne, hvor mye bedre og lykkeligere ville da ikke livet være! Med et slikt mål ville enhver søke alt som er rent, rettferdig, hederlig, dydig og sant –alt som fører til fullkommenhet… Vi ville sky det som er urent, uhederlig eller skammelig. Hvis ethvert menneske ønsket å vise godvilje mot sine medmennesker og strebet etter å gi uttrykk for dette ønsket i tusenvis av vennlige ord og små gjerninger som ville gjenspeile uselviskhet og selvoppofrelse, hvilket stort bidrag enhver da ville yte mot universell fred på jorden og menneskehetens lykke!21

Hvor mye herligere denne verden ville være hvis menneskene for eksempel i oppriktighet strebet etter å anvende Kristi veiledning: «Hvis du har noe imot en bror, gå først bort og forlik deg med ham.» [Se Matteus 5:23-24.] Eller hans formaning: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet» [se Matteus 6:33], som ganske enkelt betyr at vi ikke skal være så opptatt av det verdslige at vi verdsetter det høyere enn åndelig oppnåelse.22

Jeg mener og vet at gjennom ham, og kun gjennom ham, og ved lydighet mot Jesu Kristi evangelium kan vi finne lykke og frelse i denne verden og evig liv i den kommende verden.23

Forslag til studium og drøftelse

  • Hvilke store problemer står menneskene overfor i dag? Hvilke spesielle prinsipper forkynte Jesus Kristus som kunne bidra til å løse disse problemene? Hvordan kunne de bidra til å løse dem?

  • Hvorfor er tro på Jesus Kristus nødvendig for å forbedre forholdene i verden i dag? Hva betyr det for deg at Jesus Kristus er «veien og sannheten og livet»?

  • Hva hindrer folk i dag i å anvende Frelserens læresetninger på seg selv? Hvordan kan vi som kirke og som enkeltpersoner fremme hans normer i verden?

  • Jesus Kristus sa at han kom til verden for at vi «skal ha liv og ha overflod» (Johannes 10:10, se s. 4). På hvilke måter har Frelseren hjulpet deg å ha et rikere liv?

  • President McKay vitnet om Jesus Kristus som «personifiseringen av menneskelig fullkommenhet» (side 5). Hva er noen av Jesu Kristi karakteregenskaper som gjør ham til et eksempel på fullkommenhet? (Se side 4-5.) I hvilken grad er det realistisk for oss å oppnå disse egenskapene? Hva kan vi gjøre for at vårt personlige liv skal bli mer Kristus-lignende?

  • President McKay forkynte at de som anvender Frelserens læresetninger, vil merke en forandring i seg selv (se side 7). Hvordan har du sett dette hos deg selv eller hos andre? Hva betyr ordene «født på ny» slik president McKay bruker dem? (Se side 7-8.)

Aktuelle skriftsteder: Matteus 11:28-30, Johannes 13:15-17, 3. Nephi 27:21-22, 27, L&p 84:49-54

Noter

  1. I Conference Report, okt. 1969, s. 8.

  2. Cherished Experiences from the Writings of President David O. McKay, red. Clare Middlemiss, rev. utg. (1976), s. 59-60, avsnittinndeling endret.

  3. I Conference Report, apr. 1951, s. 157, 159.

  4. Treasures of Life, red. Clare Middlemiss (1962), s. 203-204.

  5. «What Doth It Profit?» Improvement Era, jan. 1970, s. 2.

  6. I Conference Report, apr. 1944, s. 124-125.

  7. «Walk in the Light», Improvement Era, apr. 1954, s. 222.

  8. I Conference Report, apr. 1968, s. 6-7.

  9. «What Doth It Profit?» Improvement Era, jan. 1970, s. 3.

  10. I Conference Report, apr. 1918, s. 81.

  11. «Walk in the Light», Improvement Era, apr. 1954, s. 221-222.

  12. Treasures of Life, s. 210.

  13. I Conference Report, okt. 1965, s. 144.

  14. I Conference Report, okt. 1953, s. 10-11, avsnittinndeling endret.

  15. I Conference Report, okt. 1942, s. 69-70.

  16. I Conference Report, apr. 1944, s. 124.

  17. I Conference Report, apr. 1951, s. 93.

  18. I Conference Report, apr. 1951, s. 98.

  19. I Conference Report, apr. 1953, s. 137-38.

  20. I Conference Report, apr. 1968, s. 9.

  21. Gospel Ideals (1953), s. 36-37.

  22. I Conference Report, apr. 1944, s. 124.

  23. I Conference Report, okt. 1953, s. 9.