Evangeliets første prinsipper og ordinanser

En urokkelig tro på Kristus er det viktigste behov i verden i dag.³

Hva vil det si å bevare troen? Det betyr først og fremst at vi aksepterer Jesus Kristus, ikke bare som en stor lærer, en mektig leder, men som verdens Frelser og Forløser… Den som bevarer troen, vil akseptere Jesus Kristus som Guds Sønn, verdens Forløser. Jeg skulle ønske alle mennesker ville bevare en slik tro. Jeg tror det er nødvendig for menneskenes lykke, nødvendig for deres sjelefred. Jeg mener det er Jesu Kristi Kirkes hovedprinsipp.⁴

Det er en slik tro som må ha holdt de elleve apostlene oppe og i det minste også de sytti disiplene som så Kristus etter oppstandelsen. I deres sinn hersket det absolutt ingen tvil om hans personlighet. De var øyenvitner til dette faktum. De visste fordi deres øyne hadde sett, deres ører hørt og deres hender følt den oppstandne Forløsers legemlige nærvær.

Det er en slik urokkelig tro som bevirket det strålende syn profeten Joseph Smith mottok:

«Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette vitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han lever!

For vi så ham, ja, ved Guds høyre hånd, og vi hørte røsten bære vitnesbyrd om at han er Faderens Enbårne,

at ved ham og gjennom ham og av ham blir og ble verdener skapt, og deres innbyggere er født sønner og døtre av Gud» (L&p 76:22-24).

De som har en slik forsikring i sitt indre, aksepterer ham som «veien og sannheten og livet», som den eneste sikre veileder i dette innfløkte univers.⁵

Tro på evangeliet er det første skritt mot sann kunnskap, og den fører ved offer til visdom og lykke.⁶

Tro på Gud kan naturligvis bare være personlig. Den må være din, den må være min, og for at den skal være virksom, må den ha sitt utspring i sinn og hjerte.⁷

Det vi trenger i dag, er tro på den levende Kristus, noe som er mer enn bare en følelse, men en kraft som får oss til å handle – en tro som vil gi livet mening og hjertet mot. Vi trenger anvendelsens evangelium.⁸

Kirken aksepterer ikke den lære at det eneste som er nødvendig for frelse, er å hevde at man tror på Jesus Kristus. Et menneske kan si han tror, men hvis han ikke gjør noe for å omsette denne tro til en bevegende kraft til å handle, utrette noe og fremme sjelens vekst, vil hans bekjennelse ikke være ham til noen nytte. «Arbeid på deres frelse» er en oppfordring til å vise troens realitet ved aktivitet, ved at vi omtenksomt og lydig gjør en innsats.⁹

Det er ufattelig at noen kan tvile på at det er nødvendig med omvendelse. Ethvert prinsipp i evangeliet viser, når det studeres omhyggelig, en overensstemmelse med sannheten som rett og slett er enestående. Hvert prinsipp synes å være altomfattende og leder til eller omfatter andre prinsipper. Slik synes tro på en fullkommen person som inspirerer til rettskaffen livsførsel, å omfatte omvendelse.¹⁰

[Kirkens] budskap går ut på å hjelpe mennesker å innse sin svakhet og hjelpe dem å overvinne disse synder og svakheter. Her har vi ikke tid til å drøfte hva synd er, men det hevdes at det var John Wesleys mor [John Wesley var en kjent teolog] som sa følgende:

«Vil du vite hvordan du skal bedømme om en fornøyelse er lovlig eller ulovlig? Følg denne regel: Legg merke til at alt som svekker din fornuft, skader samvittighetens finfølelse, tilslører din oppfatning av Gud eller fjerner din glede over åndelige ting, alt som fører til at legemet får makt over sinnet, det er synd for deg, uansett hvor uskyldig det i og for seg måtte fortone seg.»

[Misjonærenes] budskap, de som reiser til alle deler av verden, Kirkens budskap til hele verden lyder: Omvend dere fra alt som bidrar til at de fysiske sansene blir viktigere enn kjærligheten til det åndelige. Derfor roper de omvendelse! Hva betyr omvendelse? En forandring i liv, en forandring i tanker, en forandring i handling. Hvis du har vært sint og hatefull, må du forandre hatet og fiendtligheten til kjærlighet og omtanke. Hvis du har bedratt en bror, må du la din samvittighet plage deg og forandre dette og be om hans tilgivelse og aldri gjøre det mer. Når du forandrer deg slik fra det som hører dyrenivået til, omvender du deg fra dine synder. Hvis du spotter Guddommen, må du aldri gjøre det igjen! Istedenfor å vanære hans navn, må du tilbe ham! Og straks denne forandringen finner sted i sjelen, ønsker du å bli født på ny, å ha et nytt liv…

En slik forandring i livet, en slik omvendelse, er det verden trenger. Det er en forandring i hjertet. Menneskene må forandre sin tankegang! Forandre sine følelser! Istedenfor å hate og slåss og knuse hverandre skulle de lære å elske!¹¹

Omvendelse er å vende seg bort fra det som er tarvelig og strebe etter det som er høyere. Som et frelsende prinsipp innebærer det ikke bare et ønske om det som er bedre, men også en sorg – ikke bare anger – men virkelig sorg over i noen grad å ha blitt besmittet med noe syndig, skjendig eller usselt.

Det er ikke uvanlig at folk angrer feil de har gjort, dumheter og synder de har begått, uten å vende seg bort fra slike skrøpeligheter og onder. De kan til og med være botferdige, men vi har lært at «botferdighet er flyktig og innebærer ingen forandring i karakter eller oppførsel». På den annen side er omvendelse «bedrøvelse for synd med selvfordømmelse, og fullstendig omvendelse fra synd». Det er derfor mer enn bare anger. «Det omfatter en forandring i natur som passer for himmelen.»¹²

Da en dåpskandidat sto ved vannet før han ble begravet med Kristus i dåpen, hadde han en absolutt tro på at Jesu Kristi Kirke er opprettet på jorden, og at denne organisasjonen er den beste i verden i dag for å fremme åndelig liv, for å oppnå sann religiøs utvikling og for å frelse sjeler.

Jeg gjentar at han hadde denne absolutte tro, og sammen med den fant sann omvendelse sted, og denne omvendelse medførte et ønske om å vende bort fra alt i hans tidligere liv som var i strid med evangeliets læresetninger eller Kirken. Han omvendte seg virkelig fra sitt gamle liv og eventuelle synder forbundet med det. Han så frem til den tiden da han ville bli født på ny i Guds rike. Han var i ferd med å motta dåpens ordinans, som symboliserer at hans gamle liv blir begravet, og sammen med det alle ufullkommenheter, svakheter, onder og synder som var knyttet til det. Han skulle begraves ved dåpen, og slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens makt og herlighet, kunne han komme frem til et nytt liv, som medlem av Guds kirke, et Faderens barn, en medborger i Kristi rike. Ved dåp ble han født på ny og ble verdig til å motta Den hellige ånd. Hans legeme kom frem på ny, og Den hellige ånd ble meddelt ham. Han ble bekreftet som medlem av Jesu Kristi Kirke. Der var vi alle en gang. Slik var våre følelser, vår tro, vårt håp.¹³

Jesus sa til Nikodemus: «Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike» (Johannes 3:5).

Paulus og Peter skrev til Kirkens medlemmer: «Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus» (Galaterbrevet 3:26-27). «Det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen … ved Jesu Kristi oppstandelse» (1. Peter 3:21).

I disse tre eksemplene ser vi klart dåpsordinansens trefoldige hensikt, [nemlig]:

1. En ordinans som Gud selv har bestemt og som er forbundet med det evige prinsipp rettferdighet, etterlevelse av loven, og derfor er opprettet for menneskenes frelse.

2. En forberedende ordinans – porten som fører til medlemskap i Kristi fold.

3. Et vakkert og opphøyet symbol på at det «tidligere» menneske blir begravet med alle svakheter og urenheter og kommer frem til et nytt liv.

Dåpsordinansen er en lov fra Gud, og når vi retter oss etter den i oppriktighet, i renhet, i enkelhet, vil det uunngåelig bringe oss Trøsterens, en guddommelig veileders lovede velsignelser… Selv om mennesker kan gjøre narr av den, latterliggjøre den og tvile på at den har noen virkning, vil dåpen, hvor enkel den enn er, alltid bli værende ikke bare et av de vakreste symboler vi kjenner til, men også en av de mest virksomme lover hva menneskenes frelse angår.¹⁴

Måtte Gud hjelpe oss alle å forkynne for verden at omvendelse er nødvendig, at dåp er viktig, for det første for å fullbyrde all rettferdighet, for det annet for å få adgang til Guds rike, den er døren til hans kirke, og for det tredje for å begrave vårt gamle liv og bli ledet ved hans hellige ånd.¹⁵

Bare de som oppriktig tror på Jesus Kristus som verdens Forløser og som omvender seg fra sine synder, mottar Den hellige ånd. De som blir døpt uten tro og omvendelse, er kun hyklere.¹⁶

Kommunikasjonskanalen er åpen, og Herren er rede til å rettlede sitt folk, noe han virkelig også gjør… Den hellige ånds vitnesbyrd er et spesielt privilegium. Det er som å innstille radioen og høre en stemme fra den andre siden av verden. Mennesker som ikke befinner seg på denne bølgelengden, kan ikke høre den, men vi hører den, og vi er berettiget til stemmen og dens veiledning. Den vil komme til oss når vi gjør vår del.¹⁷

Måtte Gud hjelpe oss alle til å ha ren samvittighet, gode karakteregenskaper og være mottakelige for Den hellige ånds hvisken, som er reell hvis vi bare vil bruke våre ører og lytte.¹⁸

Jeg vitner for dere om at guddommelig inspirasjon er en realitet. Menn og kvinner som adlyder livets og frelsens prinsipper, som oppriktig omvender seg fra sine synder og like oppriktig streber etter å leve i overensstemmelse med evangeliets prinsipper, blir veiledet og inspirert av Den hellige ånd og blir vist ting som skal skje. Jeg vitner om at en slik veiledning finnes i denne kirken og har gjort det siden profeten Joseph Smith opprettet den.¹⁹

De siste-dagers-hellige har lært den sannhet at det evige evangelium er gjengitt. Og hva gir denne kunnskap dem? Den gir alle som ærlig og oppriktig adlyder omvendelsens og dåpens prinsipper, Den hellige ånds gave, som opplyser deres sinn, skjerper deres forståelse og meddeler dem kunnskap om Kristus.

De siste-dagers-hellige har en veileder, en hjelp, et middel som bistår dem i ervervelsen av sannhet, i deres ønske om å få vite hva som er deres plikt, som verden ikke har. Og denne veilederen er nødvendig. Mennesket kan ikke finne sannheten, kan ikke finne Gud kun ved sitt intellekt. Det er blitt sagt at ingen kan finne Gud ved hjelp av et mikroskop. Fornuften alene er ikke en tilstrekkelig veileder når man søker sannhet. Det finnes en annen, en bedre og sikrere veileder enn fornuften…

[Tro er] det prinsipp som fører vår ånd til samfunn med den høyere Ånd som vil minne oss om alt, vise oss kommende ting og lære oss alle ting. Å motta denne Ånd er den siste-dagers-helligs ansvar som ønsker å kjenne sannheten.²⁰