Lykke i ekteskapet

I Jesu Kristi Kirkes læresetninger har familien en overordnet betydning i enkeltmenneskets og samfunnets utvikling. «Umåtelig lykkelige er de som kan glede seg over et fredfullt forhold og hvis kjærlighet, fri for klager, ikke vil oppløses før den siste dag.» Den vil ikke gå i oppløsning når et verdig par er beseglet ved det hellige prestedømmes myndighet gjennom all evighet. Når ekteskapsseremonien besegles på denne måten, fører det til en lykke og glede som ingen annen erfaring i verden kan måle seg med. «Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske skille.» [Markus 10:9.]⁵

At ekteskapspakten varer evig er en strålende åpenbaring som gir forsikring til personer som er forenet i kjærlighet og beseglet ved det hellige prestedømmets myndighet, om at deres ekteskap er evig.⁶

Et ord om ekteskapspaktens evige varighet… La oss se på prinsippet. Vil du i ditt stille sinn nevne menneskesjelens mest guddommelige egenskap? … Kjærlighet er menneskesjelens mest guddommelige egenskap, og hvis du aksepterer sjelens udødelighet, det vil si – hvis du tror at personligheten vedvarer etter døden, da må du tro at kjærligheten også lever. Er ikke det logisk? Og jeg spør deg: Hvem kommer vi til å være glad i når vi kjenner igjen disse personlighetene i den neste verden?

Ja, vi er ganske riktig blitt formant å elske alle. Ja, vi skulle elske alle nå. Men du og jeg vet at vi er glad i dem vi kjenner best… Når vi møter disse personlighetene i det evige rike, vil vi gjenkjenne dem og kjenne dem på grunn av disse erfaringene i dette livet. Og denne forening av hjerter som elsker hverandre, vil vedvare etter livet. Det er derfor vi blir gift – beseglet – for tid og evighet. Det er ikke bare en av Kirkens dogmer – det er en sannhet som er fundamental for hele menneskehetens liv og lykke. Det hører med til visdom å velge Herrens hus som stedet hvor du [erklærer] din kjærlighet og avgir dine høytidelige løfter.⁷

Med de høye idealer for ekteskap som ble åpenbart for profeten Joseph Smith, skulle Kirkens medlemmer ha bare ett mål, og det er alltid å huske at ekteskapet, samfunnets grunnvoll, er «ordinert av Gud» [L&p 49:15] for å bygge opp permanente hjem der barna kan få en riktig oppdragelse og undervises i evangeliets prinsipper.⁸

La oss erstatte den nåværende tendens til å ha et negativt syn på ekteskapet med det høye ideal som Gud har for det. I går sto jeg ved alteret i templet, slik jeg har gjort så mang en gang, og så to hjerter – to sjeler – bli til én, som to duggdråper på en rosestilk når solen kommer om morgenen, den ene går over i den andre, de to blir ett. Den unge brudgommens store aktelse for ekteskapet og brudens forståelse av ekteskapets hellighet mener jeg er noe av det mest opphøyde i hele verden. De hadde høy aktelse for ekteskapet, og betraktet det ikke bare som et middel til å tilfredsstille lidenskap. La oss se på ekteskapet som en hellig forpliktelse og en pakt som kan ha mulighet til å vare evig.⁹

Ekteskapets bånd skulle være like evig som kjærlighet, menneskesjelens mest guddommelige egenskap. Da skulle dette bånd visselig vedvare så lenge som kjærlighet er en åndens egenskap.¹⁰

Tidenes tegn tyder absolutt på at ekteskapspaktens hellighet trues stygt. Det finnes steder der vielsesseremonien kan utføres når som helst på dagen eller natten uten noen foregående arrangementer. Lisensen utstedes og seremonien utføres mens paret venter. Mange par som har latt seg lokke og forlede av dette, har opplevd at deres ekteskap har endt i skuffelse og sorg. I noen tilfeller er disse stedene intet annet enn anledninger til legalisert umoral. Å, hvor dypt de faller fra det sanne ideal! Vi må av all makt advare unge par mot hemmelige og forhastede ekteskap.

Det er også livsviktig å motarbeide den snikende påvirkningen fra litteratur som taler om «ekteskapets fallitt», som taler for prøveekteskap og setter utenomekteskapelige seksuelle forhold på linje med utenomekteskapelig vennskap.¹¹

Ekteskapet er et hellig forhold som man inngår i en hensikt som er vel anerkjent – først og fremst for å oppdra barn. Noen observante iakttakere hevder at vår tids livsstil har en tendens til å forvrenge denne hensikten.¹²

Noen ganger vil menn og kvinner med lave idealer og svak vilje, i likhet med utemmede hester, la lidenskap skyve til side dømmekraft og selvbeherskelse, og begå synd som kan brennemerke deres samvittighet og etterlate seg en evigvarende anger.

I vår tid da anstendighet skyves i bakgrunnen og kyskhet betraktes som en foreldet dyd, appellerer jeg til dere om å holde deres sjel umerket og ubesudlet av denne synd som vil ramme og hjemsøke dere i stor grad til deres samvittighet er brennemerket og deres karakter når et lavmål … Husk også betydningen av Frelserens ord om at hvis noen driver hor i sitt hjerte, skal de ikke ha Ånden, men skal fornekte troen og skal frykte [se L&p 63:16].¹³

For 24 år siden da dampskipet Marama kastet anker utenfor korallrevet som omgir øya Rarotonga, spurte en passasjer som ønsket å gå i land, kapteinen hvorfor han ikke seilte nærmere land. Som svar nevnte den erfarne sjømannen det forræderske vannet og pekte på en motor fra ett skip, Maitai, og baugen fra et annet, som fremdeles stakk opp fra vannet – begge var tause bevis på faren forbundet ved å ankre opp for nær kysten av denne øya som var omkranset av korallrev. «Vi kaster anker her,» sa kapteinen, «fordi det er tryggere å unngå å bli slått i biter, slik de to skipene ble hvis skrog ligger på de farlige revene.»

En useriøs holdning til ekteskapet, det dårlige forslaget om et «kameratekteskap», den nedrige, djevelske tanken om å eksperimentere med «fri sex», og skilsmisser som pakkeløsning er farlige rev som gjør at mangt et familieskip forliser.¹⁴

Jo mer du er sammen med din hustru, desto lykkeligere blir du. Ditt yrke fører deg bort fra hjemmet. Hun er der alene. La ikke vennskap med andre kvinner splitte din hengivenhet. Dette gjelder kvinnen så vel som mannen. På ett tidspunkt trodde jeg at det ikke gjorde det – at den uro, de uoverensstemmelser og den sorg som altfor ofte oppstår, var helt og holdent mannens skyld, men jeg har måttet forandre mening. Vennskap er det virkemiddel som holder ved like den kjærlighet som førte til deres ekteskap.¹⁵

En annen trussel i vårt samfunn er det økende antall skilsmisser og tendensen til å betrakte ekteskapet bare som en kontrakt som kan brytes ved den første vanskelighet eller misforståelse som oppstår.

Noe av det mest dyrebare vi eier, er vår familie. Våre hjemlige forhold går foran alle andre sosiale bånd og er i vår nåværende eksistens mer verdt enn alle slike. De skaper den første hjertebank og åpner for de dype kilder av kjærlighet. Hjemmet er den viktigste skole for menneskelige dyder. Hjemmets ansvar, glede, sorg, smil, tårer, håp og omsorg danner de viktigste interesser i menneskenes liv…

Når man setter forretninger eller fornøyelser over hjemmet, er man straks inne på en kurs som svekker sjelen. Når klubben blir viktigere for en mann enn hjemmet, er tiden inne for ham til skamfullt å vedgå at han har mislykkes i å nå de strålende muligheter i sitt liv og strøket i den virkelige prøven på sann manndom… Den fattigste bolig hvor kjærlighet råder over en forenet familie, er av større verdi for Gud og kommende generasjoner enn alle andre rikdommer. I et slikt hjem kan og vil Gud utrette mirakler.¹⁶

Jeg vil gjerne fremheve vedvarende forelskelse og anvende dette på voksne mennesker. Altfor mange par har kommet til alteret og sett på vielsesseremonien som avslutningen på en tid med forelskelse istedenfor som begynnelsen til en evig forelskelse. La oss ikke glemme at under byrdene i familielivet –og de melder seg – verdsettes omtenksomme ord og høflighet faktisk enda mer enn i de lykkelige dagene og månedene man gikk på frierføtter. Det er etter seremonien og i prøvelsene som daglig melder seg i hjemmet, at en ektemanns eller hustrus «takk skal du ha», «unnskyld meg» eller «vær så snill» bidrar til den kjærligheten som bragte dere til alteret. Det er klokt å huske at kjærlighet kan sultes i hjel likeså bokstavelig som en kropp som ikke får noen næring. Kjærlighet trenger gode gjerninger og høflighet. Det er betydningsfullt at den første setningen i det som den kristne verden kjenner som kjærlighetens lovprisning, lyder: «Kjærligheten er tålmodig, er velvillig.» [Se 1. Korinterbrev 13:4.] Gifteringen gir ingen mann rett til å være brutal eller hensynsløs, og ingen kvinne rett til å være sjusket, tverr eller uvennlig.

Den neste faktor jeg vil nevne som bidrar til et lykkelig ekteskap, er selvbeherskelse. Bagatellmessige ting skjer som irriterer deg, og så snakker du raskt, skarpt og høyt og sårer den andre. Jeg vet ikke om noen dyd som bidrar mer til hjemmets lykke og fred enn den store egenskapen selvbeherskelse med hensyn til hva man sier. Avstå fra å si det skarpe ordet som straks faller deg inn hvis du blir såret eller hvis du ser noe hos den andre som krenker deg. Det er blitt sagt at mens man går på frierføtter, skulle man holde øynene vidåpne, men etter vielsen halvveis lukket…

«Ekteskapet er et forhold som ikke kan overleve selviskhet, utålmodighet, dominans, ulikhet og mangel på respekt. Ekteskapet er et forhold som trives med godtakelse, likeverdighet, at man deler med hverandre, gir, hjelper, gjør sin del, lærer sammen, liker humor.»¹⁷

Bagatellisér feilene, og ros det som er godt. Etter at hvetebrødsdagenes første beruselse er forsvunnet, begynner ekteparet å se svakheter og særegenheter som de ikke har lagt merke til tidligere. Kvinnen får ansvar som mor. Det oppstår vanskeligheter med å betale regninger. Og så blir vi tilbøyelige til å finne feil. La oss lære å kontrollere oss selv i så henseende…

Jeg betrakter det som et ubestridelig faktum at sann fred, kjærlighet, renhet, kyskhet og lykke ikke kan finnes i noe ekteskap hvor ikke Kristi ånd er tilstede, og der man ikke hver dag, hver time kjærlig streber etter å være lydig mot hans guddommelige bud, spesielt med hensyn til aftenbønn hvor man takker for mottatte velsignelser.

Måtte Gud hjelpe oss å bygge hjem hvor himmelens ånd kan oppleves på jorden. Du og jeg vet at det er mulig, det er ingen drøm, det er ingen teori. Vi kan ha det gode forholdet mellom mann og hustru som blir kjærere og kjærere etter hvert som livets vanskeligheter melder seg. Vi kan ha hjem hvor barna aldri hører far og mor trette eller krangle. Måtte Gud hjelpe oss … å bygge slike hjem og lære våre unge menn og unge kvinner som ser frem til familielivet, å verdsette et slikt ideal.¹⁸