Utvikle en Kristus-lignende karakter

Det har bare vært én fullkommen karakter i denne verden – Jesus fra Nasarets uforlignelige personlighet, han som er Guds Sønn, verdens Forløser. Ingen kan gjøre noe bedre enn å godta Kristus som det store forbilde og den sikreste veileder.⁴

Hvis vi ønsker å vite hvordan vi kan ha et ideelt liv blant våre medmennesker, kan vi finne et fullkomment eksempel i Jesu liv. Hva enn våre edle ønsker, våre største forhåpninger, våre idealer i noen fase av livet er, så kan vi se hen til Kristus og finne fullkommenhet…

De dyder som samlet former denne fullkomne karakter, er sannhet, rettferdighet, visdom, velvilje og selvbeherskelse. Alle hans tanker, ord og gjerninger var i harmoni med guddommelig lov og derfor sanne. Kommunikasjonskanalen mellom ham og Faderen var alltid åpen, slik at sannheten, som hviler på åpenbaring, alltid var kjent for ham.

Hans rettferdighetsideal oppsummeres i følgende formaning: «Gjør mot andre det dere vil at andre skal gjøre mot dere.» (Se Matteus 7:12.) Hans visdom var så stor og omfattende at den inkluderte menneskenes veier og Guds hensikter… Hver gjerning som er nedtegnet fra hans korte, men begivenhetsrike liv, viste en velvilje som omfatter barmhjertighet og kjærlighet. Hans selvbeherskelse, enten den viste seg i hans makt over lyster og følelser eller i hans verdighet og likevekt når han sto overfor sine forfølgere, var fullkommen – den var guddommelig.⁵

Det er [noen] bilder jeg alltid liker å se på. Det første av disse er bildet av Kristus hos Pilatus da denne romerske embedsmannen sa til den opprørte mobben: «Se det menneske!» (Johannes 19:5). Da han sa det, pekte han på Jesus, med tornekrone på hodet og purpurkappe på skuldrene. Han pekte på en som den hissige mobben spottet og fordømte som en kriminell og gudsbespotter, men da han sa: «Se det menneske!», beskrev han en som var fullkommen i sin karakter, som seiret over svakheter og fristelser, og som kunne si, slik han gjorde til sine medarbeidere: «Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg… vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.» (Johannes 16:33.) Han er vårt forbilde.⁶

Som enkeltpersoner skulle vi ta etter Jesus Kristus på grunn av hans guddommelige karakter… Når de kristne hedrer ham, er det ikke fordi han var en stor poet, fordi han var en stor vitenskapsmann, fordi han var en stor oppdager, en stor oppfinner eller stor statsmann eller stor general. De hedrer ham fordi han var et stort menneske. I karakterens rike var han overlegen.⁷

Det liv du lever, din legning, din egen natur, vil bestemmes av dine tanker, som kommer til uttrykk gjennom dine handlinger. Tanken er frøet til handling.⁸

Karakteren har sitt utspring i sjelens dyp. Fortell meg hva du tenker på når du ikke må tenke, så vil jeg fortelle deg hva du er.⁹

Tanker gjør oss til det vi er. Like bestemt og sikkert som veveren lager blomster og figurer av renningen og innslaget i veven, beveger tankens skyttel seg hvert øyeblikk frem og tilbake og former karakter, til og med våre ansiktstrekk. Tanker løfter deg opp mot himmelen eller trekker deg ned mot helvete.¹⁰

Intet prinsipp i livet ble mer understreket av Den store lærer enn nødvendigheten av gode tanker. For ham var ikke et menneske det som det ytre viste, heller ikke hva vedkommende ved sine ord hevdet å være. Det som et menneske tenkte, avgjorde i alle tilfeller hva vedkommende var. Ingen lærer understreket kraftigere enn Han den sannhet at “som han tenker i sin sjel, slik er han” [se Ordspråkene 23:7]…

I hans læresetninger om menneskets plikt overfor seg selv, så vel som menneskets plikt overfor sine medmennesker, går den sannhet igjen at tankene i alle tilfeller bestemmer menneskets rett til lykke eller fordømmelse for synd…

Enten den oppdages eller ei, betaler alle som begår synd, straffen for synd og feiltrinn. Hensikten som går forut for gjerningen, etterlater et uutslettelig inntrykk på karakteren. Og selv om den skyldige prøver å berolige sin samvittighet ved å si … at «denne ene» ikke betyr noe, regnes den likevel med dypt i hans indre, og sporene på hans karakter vil tale imot ham på dommens dag. Ingen kan skjule seg for sine tanker og heller ikke unnslippe deres uunngåelige konsekvenser.¹¹

Frelseren visste at hvis sinnet kunne ledes riktig, hvis vi kunne motstå onde tanker og tendenser, da ville onde gjerninger reduseres til et minimum. Jesus reduserer ikke alvoret av disse handlingene og sier heller ikke at de ikke skulle straffes. Men han understreker at det er et større behov for å ha rene tanker og et rent sinn. Et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre bærer god frukt. Hold treet rent og tankene rene, så vil frukten være ren og livet rent.¹²

En rettferdig karakter er et resultat av en vedvarende innsats og gode tanker, en følge av lang tids fostring av gudlignende tanker. Den som gjør Gud til midtpunktet for sine tanker, kommer nærmest en Kristus-lignende ånd. Og den som kan si i sitt hjerte: «La ikke min vilje skje, bare din» [se Lukas 22:42], kommer nærmest Kristi ideal.¹³

På samme måte som strå sier oss hvilken vei vinden blåser, viser små ting hvilken retning en persons følelser og tanker tar.¹⁴

Små ting er bare deler av det store bilde. Gresset blir ikke plutselig fullt utvokst. Det vokser og blir høyt så lydløst og forsiktig som for ikke å forstyrre det mest ømfintlige øre og er kanskje usynlig for det skarpeste øye. Regnet fosser ikke ned, men kommer dråpevis. Planetene farer ikke avgårde i sine baner, men millimeter for millimeter og bit for bit kretser de i sine baner. Intellekt, følelse, vane, karakter – alt blir det de er ved påvirkning fra små ting, og i moral og religion er det ved små ting, ved små gjerninger, at vi alle vil gå til evig liv eller død – ikke ved store sprang, men millimeter for millimeter.

Det viktigste vi må lære i verden i dag, er å anvende evangeliets strålende prinsipper i livets små gjerninger og ansvarsoppgaver. La oss ikke tro at fordi noen av tingene kan virke små og trivielle, så er de uviktige. Livet består tross alt av små ting. Vårt liv, vår fysiske eksistens, består av små hjerteslag. Om dette lille hjertet slutter å slå, vil livet i denne verden være over. Den store solen er en mektig kraft i universet, men vi mottar velsignelsene av dens utstråling fordi den kommer til oss i form av små stråler, som samlet fyller hele jorden med solskinn. Den mørke natten gjøres behagelig ved skinnet av det som ser ut som små stjerner. På samme måte består et sant kristent liv av små Kristus-lignende gjerninger, utført akkurat i denne time, dette minutt – i hjemmet, i quorumet, i organisasjonen, i landsbyen, hvor enn vårt liv og våre gjerninger bringer oss.¹⁵

Det et menneske er i dag, vil i stor grad bestemme hva vedkommende vil være i morgen. Det han har vært i foregående år, vil i stor grad stikke ut hans kurs gjennom året som kommer. Dag for dag, time for time utvikler menneskene den karakter som vil bestemme deres sted og stilling blant deres omgangsfeller gjennom tidene.¹⁶

Karakter dannes ved lydighet til prinsipper. Karakteren utvikler seg innenfra, slik et tre utvikler seg og slik alt levende utvikler seg. Det finnes ikke noe du kan ta på deg for å forskjønne deg selv. [Produkter fra] apoteket eller parfymeriet [hjelper] riktignok, men det er bare overfladisk og midlertidig. Virkelig skjønnhet, som karakter, kommer innenfra, og det som bidrar til karakterstyrke, faller sammen med de prinsipper som profeten Joseph og Frelseren selv forkynte: dyd, rettskaffenhet, hellighet – det å holde Guds bud [se History of the Church, 5:134-35].¹⁷

Når karakteren skal utvikles, er lovene som gjelder fred og lykke, alltid i virksomhet, på samme måte som når et parkanlegg skal forvandles. Innsats, selvoppofrelse og målbevisst handling er trinn på veien til fremgang. Ettergivenhet og synd er vandaler som nedbryter karakter. Kun sorg og anger følger i deres kjølvann.¹⁸

Selvbeherskelse betyr kontroll og regulering av alle våre naturlige lyster, ønsker, lidenskaper og følelser. Og det er ikke noe som gir et menneske en så sterk karakter som å kunne mestre seg selv, å forstå at han kan få sine lyster og lidenskaper til å tjene ham og at han ikke er tjener for dem. Denne dyd inkluderer måtehold, avholdenhet, tapperhet, styrke, håpefullhet, edruelighet, kyskhet, uavhengighet, toleranse, tålmodighet, ydmykhet, renhet.¹⁹

Hva er menneskets høyeste herlighet på denne jorden med hensyn til hva det kan oppnå? Det er karakter – karakter som utvikles ved lydighet til livets lover slik de er åpenbart gjennom Jesu Kristi evangelium, han som kom for at vi skulle ha liv og ha overflod [se Johannes 10:10]. Menneskets viktigste oppgave i livet skulle ikke være å skaffe seg gull, berømmelse eller materielle eiendeler. Det skulle ikke være å utvikle fysisk styrke eller intellektuell styrke, men dets mål, livets høyeste mål, skulle være å utvikle en Kristus-lignende karakter.²⁰

Ved fødselen er barn de mest avhengige og hjelpeløse av alle skapninger, likevel det yndigste og største av alt i verden… Deres sjeler er som plettfritt, hvitt papir, hvor et helt livs forhåpninger eller oppnåelser skal skrives.²¹

På samme måte som et barn vokser fysisk ved å spise regelmessig, ved stadig å puste inn frisk luft, ved å hvile med visse mellomrom, slik utvikles karakteren ved små ting, ved daglig kontakt, ved en påvirkning her, en kjensgjerning eller sannhet der.²²

I bunn og grunn formes vår karakter i hjemmet. Familien er en guddommelig organisasjon. Menneskenes største plikt i denne familien er å oppdra gutter og piker som er fysisk sunne med et våkent sinn, og enda viktigere – med en Kristus-lignende karakter. Hjemmet er fabrikken hvor disse produktene blir laget.²³

Ungdomslærere og -trenere som meisler ut og skaper de moralske omgivelsene hvor folk befinner seg, er av uendelig verdi for samfunnet. Blomster sprer skjønnhet og duft en kort tid, så visner og dør de og er borte for alltid, men barn som takket være edle læreres undervisning blir fylt med sannhetens evige prinsipper, utstråler en innflytelse til det gode som i likhet med deres egne sjeler vil vare for evig.²⁴