Templers hellige betydning

Her har vi «tempelbegavelsen», som er … en ordinans knyttet til menneskets evige reise og ubegrensede muligheter og fremgang som en rettferdig og kjærlig Fader har tilrettelagt for barna han har skapt i sitt eget bilde – for hele den menneskelige familie. Det er grunnen til at templer blir bygget.⁵

Måtte Gud hjelpe oss å verdsette Jesu Kristi gjengitte evangelium, som er altomfattende. Det omfatter livets filosofi, og i våre templer vil begavelsen blir presentert. Lydighet mot denne vil føre den enkelte (og dette er mitt vitnesbyrd, for jeg vet det) fra de mest selviske, misunnelige, fiendtlige, hatefulle trekk på dyrenivå til det høyeste åndelige plan og Guds rike.⁶

Et av de vanligste spørsmål som reportere, journalister og folk i alminnelighet stiller, lyder: «Hva er forskjellen mellom templene deres og de andre kirkebygningene?» Som alle medlemmer av Kirken vet, er svaret at templer bygges for å kunne utføre hellige ordinanser – ikke hemmelige, men hellige. Et tempel er ikke et offentlig hus for tilbedelse. Det er reist for spesielle formål. Ja, etter at et tempel er innviet, kan bare verdige medlemmer av Kirken komme inn.

Et av særtrekkene ved den gjenopprettede Jesu Kristi Kirke er dens ordinanser og seremonier av evig natur. Eksempelvis blir par viet borgerlig eller kirkelig bare «for tid» eller «inntil døden skiller dere ad». Men kjærlighet er like evig som menneskenes ånd. Og hvis menneskene fortsetter etter døden, noe de gjør, vil også kjærligheten vedvare.

Dette interesserer nesten alle intelligente spørsmålsstillere og undersøkere, spesielt hvis han eller hun forstår den sannhet at kjærligheten – menneskesjelens mest guddommelige egenskap – vil være like så evig som ånden selv. Så når en person dør, vil kjærligheten alltid bestå, og hvis en spørsmålsstiller tror på sjelens udødelighet, eller at personligheten vedvarer etter døden, må vedkommende innrømme at kjærligheten også vil bestå…

… Frelseren påbyr oss å elske vår neste som oss selv. Men hvis jordiske ting er et bilde på himmelske ting, vil vi i åndeverdenen kjenne igjen våre kjære der og være like glad i dem som vi var her. Jeg elsker min hustru mer enn jeg kan elske andre mennesker. Jeg elsker mine barn. Jeg kan føle sympati, jeg kan ha et ønske om å hjelpe alle mennesker, men jeg elsker henne ved hvis side jeg har sittet og iakttatt en kjær ligge syk eller, kanskje, gå bort. Slike erfaringer knytter mennesker sammen, og det er en strålende tanke at døden ikke kan adskille hjerter som er bundet sammen slik. For hver av dere ektemenn vil kjenne igjen deres hustru i den andre verden, og dere vil elske henne der som dere elsker henne her, og vil komme frem til et nytt, evigvarende liv i oppstandelsen. Hvorfor skulle døden skille dere når kjærligheten vil bestå etter døden?

Den skulle ikke og trenger ikke gjøre det, for da Jesus var på jorden, sa han til sine apostler: «Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen» (Matteus 16:19). Og med gjengivelsen av det hellige prestedømme til jorden hevder Kirken at denne makt igjen ble gitt til utvalgte menn, og at i Herrens hus, hvor vielsesseremonien blir utført av menn med behørig myndighet til å representere vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, blir ekteskap mellom mann og hustru og besegling av foreldre og barn forrettet for tid og all evighet, og at familien til dem som er viet slik, vil fortsette inn i evigheten.⁷

Seeren Joseph [Smith] … åpenbarte ekteskapspaktens evige natur, en doktrine så vakker, så logisk, så vidtrekkende i sin betydning at hvis den ble godtatt i sin helhet, kunne mange av samfunnets nåværende onder bli avskaffet.⁸

En kinesisk student som reiste tilbake til sitt hjemland etter å ha tatt eksamen ved en av våre ledende høyskoler, kom i samtale med en kristen prest, som også var på vei til Kina. Da presten la vekt på den sannhet at menneskene bare kan bli frelst ved å godta Kristi læresetninger, sa [studenten]: «Hva da med mine forfedre som aldri fikk anledning til å høre navnet Jesus?» Presten svarte: «De er fortapt.» Studenten sa: «Jeg vil ikke ha noe å gjøre med en religion som er så urettferdig at den dømmer menn og kvinner som er like gode som oss, kanskje bedre, men som aldri fikk anledning til å høre navnet Jesus, til evig straff.»

En som forstår sannheten, slik den ble åpenbart til profeten Joseph angående denne læresetningen, ville ha svart: «De vil få anledning til å høre evangeliet og til å vise lydighet mot alle prinsipper og stedfortredende ordinanser. Ethvert menneske vil her eller i livet etter dette bli dømt og belønnet ifølge sine gjerninger.»⁹

Fordi omvendelse og dåp ved vann så vel som ved Ånden er nødvendig for frelse, hvordan skal de millioner som aldri har hørt evangeliet, som aldri har fått anledning hverken til å omvende seg eller bli døpt, komme inn i Guds rike? Ganske visst kan en kjærlighetens Gud aldri være tilfreds hvis de fleste av hans barn befinner seg utenfor hans rike, for evig i uvitenhet, elendighet eller helvete. En slik tanke er opprørende for oppvakte sinn. Hvis, på den annen side, disse millioner som døde uten å ha hørt evangeliet, kan komme inn i Guds rike uten å adlyde evangeliets prinsipper og ordinanser, da ga ikke Kristi ord til Nikodemus [se Johannes 3:2-5] uttrykk for en generell og evig sannhet, og Peters ord på pinsefestens dag [se Apostlenes gjerninger 2:38] hadde ikke universell anvendelse, selv om han sa klart og tydelig: «Løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.» [Se Apostlenes gjerninger 2:39.]

Jesu Kristi evangelium sier at hele menneskeheten kan bli frelst ved lydighet mot dets lover og ordinanser. [Se 3. trosartikkel.] Heller ikke er ordet «hele» begrenset til bare å inkludere noen få utvalgte. Det betyr hvert barn av en kjærlig og guddommelig Fader. Men hundreder av millioner har dødd uten noen gang å ha hørt at det finnes noe slikt som en evangeliets plan.

Alle nasjoner og raser har et rettferdig krav på Guds barmhjertighet. Fordi det bare er én frelsesplan, må det visselig ha blitt truffet noen tiltak hvorved de «utallige døde» kan høre om den og få det privilegium enten å akseptere eller forkaste den. En slik plan er gitt i prinsippet frelse for de døde…

Paulus henviste til praksisen med dåp [for de døde] da han argumenterte til fordel for oppstandelsen. Han sa: «De som lar seg døpe for de døde - hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke oppstår, hvorfor lar de seg da døpe for dem?» (1. Korinterbrev 15:29)… Det er ikke få kommentatorer som har prøvd å bortforklare [dette versets] sanne betydning. Men dets sammenheng forklarer tydelig at det på apostlenes tid ble praktisert dåp for de døde, dvs. at levende personer ble nedsenket i vann for og på vegne av de døde – ikke de som var «døde fra synden», men de som var «gått over til den andre siden».

Den 3. april 1836 viste profeten Elijah seg for Joseph Smith og Oliver Cowdery i Kirtland tempel og overga dem «prestedømmets krefter» som gir de levende myndighet til å utføre arbeid for de døde. Disse «nøkler» ble gjengitt som oppfyllelse av Malakis profeti:

«Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann» (Malaki 4:5-6). Fedrenes og barnas hjerter vil vendes til hverandre når fedrene i åndeverdenen, som hører evangeliet forkynt og innser at de må adlyde dets ordinanser, vet at deres barn på jorden utfører disse ordinanser for dem.

Alt slikt «arbeid for de døde» blir utført i templer som er innviet og beskikket til slike formål, der det blir ført nøyaktige opptegnelser og alt blir betraktet som hellig.

Fordi ansvaret for å utføre denne viktige del av evangeliets tjeneste hviler på dem, har de siste-dagers-hellige blitt et tempelbyggende folk.¹⁰

Dere kan få anledning til å samle navnene på deres forfedre, som ved å bli døpt ved stedfortredere kan bli medlemmer av Guds rike i den andre verden, slik vi er medlemmer her.

Etter gjengivelsen av dette prinsipp og denne praksis har Kirkens medlemmer søkt flittig i verdens opptegnelser etter sine forfedres historie, slik at disse kan motta Kristi evangeliums velsignelser ved stedfortredere. I forbindelse med dette arbeidet har Kirken en omfattende genealogisk organisasjon.¹¹

I dette prinsippet som gjelder frelse for de døde, åpenbares det hvor omfattende evangeliets frelsende kraft er, og at Frelserens læresetninger gjelder hele menneskeheten. Det finnes i sannhet «ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» [Apostlenes gjerninger 4:12.] Alle ordinanser som utføres ved Den aller høyestes prestedømme, er like evige som kjærligheten, så omfattende og varige som livet, og ved lydighet mot dem kan alle mennesker, levende og døde, komme inn og bo for evig i Guds rike.¹²

De som går inn i templet, kommer med anbefalinger som bekrefter at de er sanne kristne, at de er sanne medlemmer av Kristi kirke, at de er ærlige i sin omgang med sine medmennesker, at de lever i overensstemmelse med Jesu Kristi evangeliums idealer.¹³

Før [en tempel]vielse blir forrettet, er det nødvendig at den unge mannen og den unge kvinnen først får en anbefaling fra sin biskop… Der, i prestedømmets nærvær og før de påtar seg ekteskapets forpliktelser, mottar de unge instruksjoner om det forestående hellige ansvar. Og videre avgjør de om de er rede til i hellighet og renhet å komme til Guds alter og der besegle sine ekteskapsløfter og sin kjærlighet.¹⁴

En vielse i templet er noe av det vakreste i hele verden. Et par kommer dit av kjærlighet, menneskesjelens mest guddommelige egenskap… Sammen står de i Herrens hus for å vitne for ham og inngå pakt om at de vil være tro mot paktene de inngår den dagen, og at de begge vil holde seg til hverandre og ingen annen. Dette er det høyeste ekteskapsideal som noensinne er gitt til mennesker. Hvis disse paktene blir helligholdt slik hellige pakter skulle holdes, ville det være færre sønderknuste hjerter blant hustruer og færre blant ektemennene. En pakt er hellig… Hold den trofast, vær tro mot den.¹⁵

De som inngår pakter for sine kjære og deltar i det høyeste ekteskapsideal som noen gang er gitt mennesker, vil vandre i ånden og ikke gi etter for kjødet. Dere vil være trofaste mot paktene dere inngår i Guds hus.¹⁶

«Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rette med menneskene,» (1. Mosebok 6:3) sier Herren. «Min ånd vil ikke dvele i et urent tabernakel.» Den som prøver å leve et dobbeltliv, som lever et dobbeltliv og bryter sine pakter, «er enten en kjeltring eller en tåpe», for å sitere en forfatter. Ofte er vedkommende begge deler, for han bruker sin handlefrihet til å tilfredsstille sine lidenskaper, til å kaste bort sin rikdom i et tøylesløst liv, til å misligholde paktene han har inngått i Guds hus.¹⁷

Våre templer som er reist for den menneskelige families frelse og opphøyelse, bidrar til å gjennomføre den evige frelsesplan. De samme lover for evig fremgang gjelder alle vår Faders barn, enten de lever i en jordisk eller en åndelig tilstand. Et slikt universelt krav gjenspeiler guddommelig rettferdighet…

Den gjenopprettede Jesu Kristi Kirke er planen vår himmelske Fader har gitt hvorved ethvert tenkende menneske kan arbeide sammen med Gud for sin sjels lykke og frelse. Fornuft og rettferdighet fordrer universell anvendelse av evige prinsipper og ordinanser på personer som lever på jorden, og på dem som lever i åndeverdenen.

Bare slik kan Guds gjerning og herlighet bli fullbyrdet gjennom menneskenes udødelighet og evige liv.

Den evige frelsesplan ble gitt ved direkte åpenbaring av Faderen og Sønnen til profeten Joseph Smith, og den guddommelige myndighet til å forrette i prinsippene og ordinansene hviler på de menn som nå leder den åpenbarte kirkes fremtid.¹⁸

En av våre største ansvarsoppgaver er å gjøre egnede Herrens hus tilgjengelige for Kirkens trofaste medlemmer i fremmede land. Titusener av dem er ikke i stand til å komme dit templene er og der de mottar begavelsens velsignelser, og få beseglet til seg sin hustru og sine barn for tid og all evighet. Det er vår plikt å bringe templet til dem.¹⁹

Å, hvor fantastisk evangeliet er! Hvor stort vårt ansvar er for å la verden få et glimt av dets storhet, dets allsidighet, dets guddommelighet! Av hele min sjel ber jeg om at våre templer vil føre til større interesse og ønske om å kjenne Guds vilje hos tusenvis og titusenvis av edle mennesker som ønsker å kjenne sannheten. Måtte Gud hjelpe oss alle til å få større evne til å utbre denne sannhet og hjelpe menneskeheten til å kjenne den.²⁰